Når du skriver en jobbsøknad?
- Du kan kontakte arbeidsgiver for å få mer informasjon om hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres. Da vet du mer om hvilke krav det er rimelig å stille for å klare jobben. Du kan også lettere avdekke diskriminering.
Skal du være åpen om din hørselsutfordring?
- Selv om arbeidsgiver ikke har krav på å få opplysninger om din funksjonsevne, har de krav på å få vite om du kan utføre arbeidsoppgavene, og hvor godt du kan få det til. Det kan bety at de trenger å vite noe om dine tilretteleggingsbehov. I mange tilfeller bør du være forberedt på å forklare hvordan du tenker at du kan utføre arbeidsoppgavene med din funksjonsnedsettelse.
- Ut over det, er det opp til deg. Å være åpen eller ikke innebærer ulike former for risiko. Før du bestemmer deg, kan det være lurt å tenke over dette:
- Hvis de vet om dine tilretteleggingsbehov, kan det hende at de legger vekt på dette i ansettelsesprosessen.
- Hvis de legger vekt på hørselen din, må de ha en saklig grunn til det. Det må også være nødvendig. Resultatet må heller ikke være veldig urettferdig hvis man ser saken fra begge sider. Du kan du lese mer om diskrimineringsforbudet her.
- Hvis du er åpen, kan du bruke tid på å argumentere for at du kan klare jobben med tilrettelegging.
- I staten skal arbeidsgiver kalle inn til intervju minst en kvalifisert søker som er åpen om sin funksjonsnedsettelse. Les mer i forskrift til lov om statens ansatte.
Hva kan du gjøre før et intervju?
- Du har krav på å få tilrettelagt intervjuet, så lenge det ikke er uforholdsmessig krevende for arbeidsgiver. Les mer i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Ved bruk av tolk kan de få en innføring i hvordan ting kan løses.
- Du kan spørre om det kan være en tillitsvalgt fra fagforeningen til stede. I staten må det være en tillitsvalgt til stede. Arbeidsgivere i bedrifter, som for eksempel IKEA eller Circle K, kan bestemme om de vil ha med tillitsvalgte eller ikke. Når du søker jobb i en bedrift, er det opp til deg om du vil be om at tillitsvalgte er til stede. Det er da viktig å være klar over følgende:
- Tillitsvalgte har som oppgave å passe på dine rettigheter.
- Du har også et vitne som kan si noe om hva som har skjedd hvis du vil klage til Diskrimineringsnemnda siden.
- Ikke alle tillitsvalgte kan noe om diskriminering. Noen hørselshemmede jobbsøkere har også erfart at tillitsvalgte også har hatt fordommer mot hørselshemmede. Fordommer som mange i samfunnet har, vil ofte være utbredt også hos tillitsvalgte.
- En mulighet er å undersøke med fagforeningen om de gir tillitsvalgte opplæring omkring fordommer og diskrimineringsrett.
Hva kan du gjøre under intervjuet?
- Legg merke til hvem som er der, og noter ned navnet deres.
- Hvis du har detaljert informasjon om arbeidsoppgavene, kan du informere dem om hvordan utfordringer kan løses med hjelpemidler.
- Hvis de sier noe du ikke synes er greit, kan du vurdere å si fra. Hvis du informerer arbeidsgiver om funksjonshemmedes rettigheter på en konstruktiv måte, går det kanskje bedre for de som kommer etter deg. Informasjon om tilrettelegging og diskrimineringsrett kan ha en større effekt enn en klagesak. Da bør den gis på en saklig og rolig måte, selv om det kan være en vanskelig situasjon.
Hva kan du gjøre etter intervjuet?
Virket arbeidsgiver skeptisk til om du kunne utføre jobben godt nok på grunn av hørselen din? Hadde noen av de som intervjuet deg fordommer mot folk med nedsatt hørsel? Da kan du gjøre dette for å sikre bevis:
Skriv ned hva som skjedde så fort som mulig etterpå.
- Hva skjedde?
- Hvem gjorde hva?
- Hvor og når skjedde det?
- Hva gjør at du tror det skjedde på grunn av hørselen din? Det er viktig å dokumentere at den dårligere behandlingen har skjedd på grunn av hørselen din. Dårligere behandling som ikke skjer på grunn av egenskaper som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven, er ikke diskriminering i juridisk forstand. Les mer i likestillings- og diskrimineringsloven § 6.
- Var det noen vitner til det som skjedde, for eksempel tillitsvalgte? Skriv ned navnene og telefonnummeret deres hvis du har dem.
Eksempler på utsagn som kan tyde på fordommer og diskriminering:
- «Det må jo være veldig vanskelig å jobbe som … når man ikke hører så godt.»
- «Du deltar vel ikke på så mange sosiale settinger du da.»
- «Det kan nok bli veldig vanskelig for deg å passe inn.»
Alle har fordommer, og det kan være bra at de stiller spørsmål. Det avgjørende er om de spør for å forstå situasjonen og finne muligheter, eller om de forveksler fordommer med fakta og baserer avgjørelsen på det.
Hva gjør du hvis du får avslag på jobben?
- Du kan spørre hvorfor du ikke fikk jobben. Det kan være lurt å gjøre det på e-post, så du har det skriftlig. E-poster og annen skriftlig kommunikasjon kan være gode bevis i saken. Det er vanskelig å bevise hva noen har sagt muntlig.
- Hvis jobben er i staten, fylkeskommunen eller kommunen, kan du be om å få se hvem andre som søkte. Der skal det stå kort hvem de andre er og hvilken erfaring de har. Da kan du sammenlikne den som fikk jobben med deg selv.
- Hvis en tillitsvalgt var med på intervjuet, kan du høre med dem hva som skjedde i ansettelsesprosessen. Du kan også gi dem en innføring i diskrimineringsrett som de kan bruke siden. Fagforeninger og alle store arbeidsplasser har en plikt til å jobbe aktivt mot diskriminering. Les mer om arbeidslivets aktivitetsplikt i likestillings- og diskrimineringsloven § 25 og § 26.
- Hvis du er fagorganisert, kan du be om å få råd fra fagforeningen din. Noen ganger kan de hjelpe deg å ta saken til Diskrimineringsnemnda.
- Du kan sende en klage til Diskrimineringsnemnda. Du finner mer informasjon om dette i neste del – «Hvordan klage til Diskrimineringsnemda».