Hopp til innhold

Det er mange følelser som følger med et hørselstap. Noen føler ensomhet fordi det har blitt vanskeligere å kommunisere, mens andre benekter hørselstapet. Noen blir sinte. Det er normalt å reagere sånn.

Når de første reaksjonene har lagt seg, kan det være lurt å fokusere på løsningene. Om du skal ha nytte av et høreapparat, er det viktig at du selv er motivert til å bruke det.

Slik går du frem for å få høreapparat

Har du mistanke om at du har et hørselsproblem, er det viktig at du søker profesjonell hjelp.

Fastlegen din eller bedriftshelsetjenesten vil kunne henvise deg til en hørselssentral eller en privat øre-nese-hals-spesialist, hvor hørselstester og eventuell utprøving av høreapparater vil skje.

Her finner du oversikt over offentlige høresentraler og avtalespesialister

Viser det seg at du kan ha nytte av et høreapparat og du selv er motivert for å begynne med det, skal du og audiografen velge det høreapparatet som passer best for deg.

Husk at hørselstapet er helt individuelt, og derfor kan det hende at det apparatet som passer for naboen, ikke er like bra til deg.

Du skal finne et høreapparat som hjelper ditt hørselstap og som du selv kan betjene. Du skal også finne et høreapparat som passer ditt øre og øregang. Finn også ut hva slags tilleggsutstyr som finnes til ditt høreapparat - her kan det være gode hjelpemidler som gir deg flere muligheter.

Skal vare i seks år

Du skal i utgangspunktet ha høreapparatet i seks år før du har krav på nye, så det er viktig at du er fornøyd med valget. Bruk derfor litt ekstra tid om du ikke er tilfreds med apparatet - samtidig som du må huske at høreapparatet ikke gir normal hørsel.

Audiografen din kan gi deg veiledning slik at du lettere forstår hva du trenger. Still spørsmål og vær i dialog med audiografen, slik at dere kan finne frem til et apparat som dekker dine behov.

I denne prosessen må du kanskje regne med å justere apparatet flere ganger eller prøve ut andre typer apparater.

Bli kjent med apparatet

Når du får tilpasset høreapparat får du en gjennomgang av høreapparatets reguleringer, batteriskifte, bruk og stell, og hvordan du får satt høreapparatet på plass og tatt ut av øret.

Pass på at du får prøve dette mens du er hos audiografen.

Mange synes det kan være greit å ha med seg en person fra familien eller nærmeste omgangskrets, slik at flere får denne informasjonen.

Alt som audiografen gjennomgår med deg, skal også stå i bruksanvisningen som kommer med høreapparatet.

Si hva du mener

For at audiografen skal ha mulighet til å finne og tilpasse det høreapparatet som passer best til deg, må du fortelle hva du opplever.

Er det noe du ikke får til, situasjoner hvor du ikke får med deg hva som blir sagt til tross for at du bruker høreapparat, så må du gi tilbakemelding til audiografen om dette.

I utprøvingsperioden kan det være en ide å skrive ned hvordan det oppleves, slik at du kan gi konkrete tilbakemeldinger når du kommer til kontroll hos audiografen din.

Du har inntil seks måneders utprøvingstid før du bestemmer deg for hvilket høreapparat du skal velge.

Se også: Hva har jeg krav på?

Ulike typer hørselstap

Den største utfordringen ved nedsatt hørsel oppstår når du skal kommunisere. Når deler av hørselen blir borte, kan det være vanskelig å oppfatte hva som blir sagt.

Ved hørselstesting noterer audiografen resultatene i et audiogram. Resultatene vil forme en hørselskurve og dermed gi en visuell framstilling av et hørselstap.

Markeringene i audiogrammet viser hvor høyt volum det må være på ulike pipelyder for at vi skal oppfatte dem. Resultatene på det høyre øret tegnes inn i audiogrammet med røde sirkler. Resultatene på det venstre øret tegnes inn med blå kryss.

Nedenfor er det en forklaring når det gjelder fire ulike hørselstap; diskanttap, basstap, bassengtap og flatt tap.

Diskanttap er den vanligste formen for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i diskantområdet, vil det være vanskelig å oppfatte de lyse tonene. Dette er toner med høye frekvenser.

Det vil være lettere å høre stemmen til en mann enn stemmen til en kvinne. Enkelte lyder fra omgivelsene blir borte, for eksempel fuglekvitter.

Diskanttap fører til utfordringer med: 

  • å høre ustemte konsonanter: p, k, t, s, f og h 
  • taleoppfattelsen - det blir vanskeligere å skille lyder fra hverandre
  • å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Basstap
Basstap er en relativt sjelden form for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i bassområdet, vil det være vanskelig å oppfatte de dype tonene. Dette er toner med lave frekvenser, som blant annet finnes i omgivelseslyder. Omgivelseslyder hjelper oss til å orientere oss. Basstap fører til utfordringer med: 

  • å oppfatte omgivelseslyder
  • å høre grunntonene i talespråket 
  • å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Bassengtap
Når hørselen er nedsatt i mellomområdet, kalles det et bassengtap. Betegnelsen kommer av formen på kurven i audiogrammet.

Ved bassengtap kan hørselen være god i de lave og de høye frekvensområdene. Bassengtap fører til utfordringer med:

  • taleoppfattelsen (mellomfrekvenser og diskant) 
  • å oppfatte omgivelseslyder 
  • å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Flatt tap
Når hørselen er omtrent like mye nedsatt i alle frekvensområder, kalles det flatt tap. Avhengig av tapets størrelse, kan et flatt tap føre til utfordringer med:

  • taleoppfattelsen
  • å oppfatte omgivelseslyder 
  • å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Hvem hjelper deg?

I tillegg til kommunen din, er det tre steder du kommer i kontakt med den offentlige hørselsomsorgen:

Hørselssentralen

Hørselssentralen er en medisinsk poliklinikk på et sykehus.

Hørselssentralens oppgaver er å teste hørselen din samt kartlegge dine behov. Eventuelle kirurgiske inngrep blir også vurdert. Om du har behov for høreapparater, skal hørselssentralen tilpasse høreapparatene dine.

Det er ventetid på å få tilpasset høreapparater ved landets sykehus.

Her finner du oppdaterte ventetider på tilpasning av høreapparater 

Her har du også anledning til å velge et annet sykehus med kortere ventetid om det er hensiktsmessig og praktisk mulig.

HLFs krav er det skal være maksimalt 12 uker å vente på å få tilpasset et høreapparat. Gjennomsnittet ved landets hørselssentraler ligger på mer enn det dobbelte av dette.

Privat øre-nese-hals-spesialist

Private øre-nese-hals-spesialisten er et alternativ til hørselssentralen, spesielt i de større byene. Spesialistene har avtale med det offentlige om formidling av høreapparater.

Hjelpemiddelsentral

Hjelpemiddelsentralen kan bistå deg med tekniske hjelpemidler utover høreapparater, samt tolk.

Eksempler på hjelpemidler kan være:

  • Samtaleforsterker

  • Varslingsutstyr

  • Lyttehjelpemidler

  • Streamer

Her er en oversikt over landets hjelpemiddelsentraler.

I mange av landets kommuner er det hørselskontakter. En hørselskontakt er hjelpemiddelsentralens forlengede arm ut i din kommune. En hørselskontakt kan bistå med utprøving og opplæring av aktuelle hjelpemidler og kan sørge for at disse blir bestilt.

Du vil møte ulike yrkesgrupper i den offentlige hørselsomsorgen - her er det vanligste:

Øre-nese-hals-lege

Øre-nese-hals-legen er ansvarlig for å stille diagnoser og for å undersøke om det er medisinske utfordringer knyttet til hørselstapet.

Audiograf

En audiograf har ansvar for utredning og rehabilitering av hørselshemmede.

De viktigste oppgavene til en audiograf er å gjennomføre en rekke tester for å avdekke hvilket hørselstap det er snakk om og årsaker til hørselstapet.

Audiografen har ansvar for rehabilitering gjennom å tilpasse høreapparat og bidra med råd om andre hjelpemidler, hørestrategier og rettigheter.

Audiotekniker

Audioteknikeren (eller audiofysikeren) er teknisk og ingeniørfaglig utdannet.

Audioteknikeren kan for eksempel utføre kalibrering av tekniske hjelpemidler, men kan også være involvert i hørselstester.

Audiopedagog

Audiopedagogen jobber med det psykososiale, det vil si hvordan du takler det å være hørselshemmet. Det kan være personlige utfordringer, det kan være sosiale utfordringer.

Audiopedagogen rådgir og tilbyr lytte- og taletrening.

 

Gode tips til nærpersoner

Her er et knippe samtaleregler til familie, venner og kollegaer som kan gjøre det lettere for en med hørselstap å få med seg hva som blir sagt:

  • Snakk tydelig og ikke for høyt. Legg vekt på god uttale. Snakker du for fort eller langsomt, ødelegges den naturlige talerytmen. Det hjelper ikke å skrike til en som hører dårlig, da blir det vanskeligere å forstå hva som blir sagt.

  • Pass på at ansiktet ditt er godt belyst. Ikke plasser deg slik at du får sterkt lys i ryggen, for da kan ansiktet ditt bli lagt i skygge og den som er hørselshemmet bli blendet.

  • Husk at bakgrunnsstøy kan gjøre det vanskelig å høre hva som blir sagt. Skru av radio, TV og vannkraner. Lukk vinduer dersom støy utenfra er et problem.
  • Ikke snakk med noe i munnen.

  • Dersom du blir spurt om hva du sa - svar alltid tilbake. Det kan være sårende å bli avfeid med "Nei, det var ingenting". La det være opp til den du snakker med om det du sa var verdt å få med seg eller ei.

  • Vær deg selv og snakk direkte til den som hører dårlig - ikke gjennom en tredjeperson. Vent med å snakke til du har fanget oppmerksomheten. Hold øyekontakt. Husk at et levende ansikt forteller ofte mer enn mange ord.

  • Ha munnen synlig. Ikke hold hånden, avisen eller kaffekoppen foran munnen. Husk at skjegg kan gjøre det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Det samme gjelder om du står i et annet rom; en høreapparatbruker som er i stuen har vanskelig for å høre hva du sier, hvis du er på kjøkkenet.

 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding