Hopp til innhold

Erfaring viser at foreldre til barn med hørselstap vil ha mye informasjon, helst så tidlig som mulig. Informasjonsmengden kan være likevel være overveldende, og det er naturlig å glemme mye av det som er sagt i konsultasjoner og møter. Her har vi samlet relevant informasjon og aktuelle lenker.

Hørselstest av nyfødte

HLF har vært en sterk pådriver for at det nå gjennomføres hørselstest, eller såkalt screening, av alle nyfødte.

Det fødes cirka 60.000 barn i Norge hvert år, omtrent 60 barn blir født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging med høreapparat eller CI for å utvikle hørsel og talespråk.

Det er viktig å oppdage et eventuelt hørselstap så tidlig som mulig, slik at man kan sette inn tiltak raskt.

Hørselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets øre, for så å sende små klikkelyder inn i det indre øret.

Se hvordan en hørselstest utføres

Hørselstest av nyfødteDersom resultatene fra den første hørselstesten ikke viser normal hørsel på et eller begge ører, gjentas testen - enten mens barnet fortsatt er på barsels-avdelingen eller så blir barnet innkalt til ny test.

Dersom den andre testen ikke viser normal hørsel på et eller begge ørene, blir barnet henvist videre til høresentralen for utredning.

Rettigheter

Rett til opplæring

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jfr barnehageloven §13

Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.

Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass.

Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over denne prioritetsretten, er det opp til barnehageeier selv og bestemme opptakskriterier.

Etter forskrift til barnehageloven om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skal barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet skal tilpasses hvert enkelt barn.

Etter opplæringsloven (§5-7) har barn under opplæringspliktig alder som har særlig rett til spesialpedagogisk hjelp rett til slik hjelp.

Les mer om spesialpedagogisk hjelp

Rett til høreapparat

Til barn under 18 år dekkes nødvendige utgifter til høreapparat uten hensyn til stønadsgrensene.

Barn under 18 år som mister eller ødelegger høreapparatet under lek eller annen aktivitet, kan få støtte til nytt høreapparat selv om apparatet ikke er 6 år.

Barn under 18 år får dekket utgifter til service på høreapparat.

Se også: Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer

Rett til hjelpemidler

I tillegg til et personlig hjelpemiddel som høreapparat eller Cochlea Implantat, vil hørselshemmede barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående skole ofte være avhengig av hørselstekniske hjelpemidler for å ha fullt utbytte av sin skolegang og sine studier.

Lydutjevningsanlegg i klasserommet  med høyttalere, mikrofoner og teleslynge  vil bedre skoledagen betydelig. Da kan man høre både lærer og medelever.

Ved undervisning i andre rom på skolen finnes flyttbare løsninger der man tar med seg en høyttaler og mikrofoner eller et samtalesett med sender og mottaker.

Hjelpemiddelsentralen i fylket der du bor kan informere mer om dette. Statped har bred kompetanse på området, og kommunens PP-tjeneste kan informere om hvordan man går frem for å få hjelp.

Viktig veileder for opplæring av hørselshemmede barn

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for at barn og unge med hørselshemming får et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud.

Utdanningsdirektoratet har derfor utarbeidet en egen veileder som tar for seg opplæringsløpet fra fødsel til endt videregående opplæring.

Den gir det generelle grunnlaget for opplæring av hørselshemmede, og den tar opp forhold av betydning, avgrenset til deler av hørselshemmede barns og unges liv.

Som foreldre, foresatte eller nærpersoner til hørselshemmede barn eller unge se Utdanningdirektoratets nettsider for hørselshemmede

CI-opererte barn og språktilnærming

Som mor eller far til et barn med CI (Cochlea Implantat) vil du på et tidlig tidspunkt bli stilt overfor spørsmålet om hvilken språklig tilnærming du ønsker for barnet ditt.

Skal barnet lære bare talespråk, eller tegnspråk og talespråk? Og hva er best for barnet?

Det finnes både fagpersoner og andre som bruker mye tid på å mene noe om hvilket valg som er det riktige for deg og ditt barn.

Foreldre erfarer gjerne at både fagpersoner og forskere går ut med klare anbefalinger om det ene eller det andre, og dermed gir råd som kan være helt motstridende.

Noen mener tospråklig tilnærming (tale og tegnspråk) er riktig, mens andre mener en ren talespråklig tilnærming er riktig. Problemet er at disse anbefalingene fort kan forvirre mer enn det hjelper.

Det vil alltid kunne være variasjoner i hvor godt utbytte et barn har av et CI, imidlertid har den medisinske utviklingen på dette feltet vært rivende de siste årene.

I dag opereres 98 % av alle barn som er født døve eller sterkt tunghørte.

Operasjonene blir også stadig bedre, det samme gjelder selve implantatet og CI-apparatet.

Utviklingen fører til at flere med CI vil kunne utvikle funksjonell hørsel. Dette betyr ikke at de blir normalthørende, men at mange i praksis vil kunne fungere på lik linje med tunghørte.

Funksjonell hørsel er en forutsetning for å kunne utvikle et godt talespråk, fordi du må kunne høre lydene for å kunne uttale dem på riktig måte.

Det er ikke dermed sagt at det å lære talespråk er noen enkel sak for et barn som er CI-operert. 

Læring av talespråk krever store mengder med språktrening for et CI-operert barn, og det er ekstremt viktig å komme i gang med denne treningen så snart barnet har fått lyd tilkoblet.

Det å lære talespråk for et CI-operert barn er et tidkrevende arbeid – som krever mye egeninnsats fra foreldrene for å oppnå et godt resultat. Noen foreldre velger derfor bort tegnspråkopplæring, for å kunne vie tiden til innlæring av tale.

For foreldre som selv er normalthørende, i en familie som utgjør et talespråklig miljø, kan det oppleves som naturlig å sette fullt fokus på talespråkopplæring.

Fordi det kan være vanskelig å på forhånd avgjøre hvor stort utbytte ditt barn har av CI-operasjonen, velger noen foreldre å lære barnet tegnspråk i tillegg til tale.

Det finnes to ulike alternativer for læring av tegn, det ene er Norsk tegnspråk, og det andre er Norsk med tegnstøtte (NMT).

Norsk tegnspråk er et helt eget språk, med egen syntaks (setningsoppbygning), basert på tegn. NMT innebærer derimot å bruke enkelte tegn som en støtte til norsk talespråk.

HLF er opptatt av at det er først og fremst er foreldrene som må avgjøre hva som er riktig for dem, og for deres barn.

Det er du som kjenner barnet ditt, og du må derfor gjøre deg opp en egen mening om de faglige rådene du får. Uansett skal du være klar over at dere kommer til å måtte jobbe mye med språk.

Det er også svært viktig å følge nøye med på språkutviklingen, for å kunne sette inn nødvendig tiltak på rett sted til rett tid. 

Best mulig tilrettelegging

Det finnes flere måter å tilrettelegge for at hørselshemmede barn skal få en best mulig opplæringsarena

Tilrettelagt undervisning

Mange elever med nedsatt hørsel opplever at de mister mye informasjon i løpet av en skolehverdag, både fra medelever og lærere.

Et høreapparat eller andre tekniske hjelpemidler vil ikke alene klare å kompensere for dette. Dette får konsekvenser for elevens utbytte av undervisningen samt det sosiale aspektet ved skoledagen.

En viktig faktor for at elevene skal oppleve undervisningen som god, er læreren og hvordan skolen tilrettelegger for undervisningen.

Teknisk tilrettelegging

Det finnes en rekke tekniske hjelpemidler som kan forbedre lydkvaliteten. Hvilke tekniske løsninger som er aktuelle for den enkelte, varierer med situasjon og hørselstap.

Eksempler er:
• høyttalere(lydutjevningsanlegg)

•teleslynge

•FM-anlegg

•varslingsutstyr

Psykososial tilrettelegging

Inkluderende opplæring innebærer at også hørselshemmede elever skal ha muligheter til å delta i fellesskapet med andre gjennom skoledagen på lik linje med normalthørende. Elever med nedsatt hørsel lettere kan lettere falle utenfor et slikt fellesskap.

Akustisk design

God akustikk og lite støy er viktige suksessfaktorer.

Riktig tilrettelegging for den hørselshemmede eleven kan bety at resten av klassen får større utbytte av undervisningen.
Akustisk designguide

Les mer i Akustisk guide fra HLF Briskeby

Vi er her for deg

Foreldre- og barnutvalget i HLF består av frivillige som arbeider for å bedre rettighetene til hørselshemmede barn og deres foresatte.

Foreldre- og barnutvalget har jevnlige møter og samarbeider med HLFs sekretariat.

I perioden 2015-2018 består utvalget av følgende, ta kontakt om du ønsker: 

 

Hans Petter Østreng, leder foreldre- og barnutvalget HLF
Leder Hans Petter Østreng fra Finstadjordet (Akershus), benytt mobil 996 05 483 eller send epost hans.petter.ostreng@gmail.com 

Medlem Janne Helen Solheim fra Bud (Møre og Romsdal), benytt mobil 472 56 554 eller send epost jannehelens@msn.com

Medlem Carola Warnecke fra Stavanger, benytt mobil 475 40 456 eller send epost carolawarnecke73@gmail.com

Varamedlem Ragnhild Hals Amsrud fra Molde, benytt mobil 918 61 182 eller send epost halsamsrud@gmail.com

 

Fylkeskontakter

Nedenfor finner du kontaktpersoner for foreldre til hørselshemmede barn fordelt på fylker. Ta kontakt om du har spørsmål:

Akershus: Hans Petter Østreng hans.petter.ostreng@gmail.com
Mob: 913 00 167

Buskerud: Frank Rusten frank.rusten@lifi.no Mob: 480 84 572

Finnmark: Magne Thomassen ellhelth@online.no
Mob: 913 51 910

Hedmark: Veslemøy Nordset veslemoy.nordset@gmail.com
Mob: 476 73 337

Hordaland: Hilde Fagerheim hilfag@gmail.com
Mob: 920 43 888

Nordland: Rolf David Storvoll rstorvoll@gmail.com
Mob: 450 65 051

Nord-Trøndelag: Siv Anita Grannes grannesb@me.com
Mob: 951 06 650

Oppland: Sidsel Aulstad sidselaul@hotmail.com
Mob: 979 72 290

Oslo: Benedikte Wentworth benedikte.wentworth@haugene.com Mob: 909 43 654

Rogaland: Carola Warnecke carolawarnecke73@gmail.com
Mob: 475 40 456

Sør-Trøndelag: Suzana Golja-Zulijani szulijani@gmail.com
Mob: 915 55 595

Troms: Terje Normann terjenorm@gmail.com
Mob: 911 93 685

Østfold: Inger Lise Broen inger.lise.broen@gmail.com
Mob: 911 22 433

 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding