Hopp til innhold

Har du kraftige og plutselige anfall av karusellsvimmelhet som varer i mer enn 20 minutter og som er ledsaget av hørselstap, trykkfølelse og ulyder i ett øre så er det grunn til å mistenke Menieres sykdom.

Behandling av Ménière

Har du svimmelhetsanfall, tinnitus og varierende hørselstap, så sørg først og fremst for å bli grundig undersøkt.

Få en henvisning til en ØNH-lege fra din egen fastlege. Det er viktig at det tas hørselstest/audiogram og taleforståelse/taleaudiogram. Få tatt en balansetest og gjerne en kalorisk test/øreskylling (selv om den kan fremkalle voldsomme anfall).

Hva som eventuelt kan hjelpe av medisiner, og dosering, er høyst individuelt, og den ménièrerammede bør rådføre seg med sin lege.

Hensikten med medisineringen er å forhindre svimmelhetsanfall. Fordi erfaringer viser at for hvert svimmelhetsanfall reduseres hørselen på det rammede øret, er det en mulighet for at den rammede kan bli tunghørt og senere døv. Derfor er medisinering noe man bør diskutere med legen.

Røntgen, MR, CT (av hele hodet), hjernestammeaudiometri og eventuell  ultralyd av nakke kan være aktuelt å få gjennomført.

Når diagnosen er stilt, er det nyttig å innhente så mye informasjon som mulig om sykdommen.

Behandling av svimmelhetsanfallene:
Et kraftig svimmelhetsanfall fører ofte til at man blir svært dårlig med kvalme og brekninger. Svimmelheten dempes ved at man ligger helt i ro, og det finnes også medisiner som demper kvalmen. Oftest vil den verste svimmelheten ha gitt seg i løpet av noen timer, men du kan føle deg utmattet og trenge hvile en tid i etterkant. Det er viktig at man mellom anfallene forsøker å være i fysisk aktivitet.

Turgåing er en god måte å trene balansen på. Du bør prøve deg fram når det gjelder hardere trening, da dette i noen tilfeller kan framprovosere anfall.

Behandling av anfallsserier:
Noen pasienter opplever serier av anfall kort tid etter hverandre. Dette kan være svært ubehagelig, og føre til at man settes kraftig ut av spill i en periode. Heldigvis er slike anfallsserier forbigående, og man vil etter at anfallene er over ofte oppleve en lengre periode med stabilitet og lite anfall. Det er i slike perioder spesielt viktig å vurdere ytterligere behandlingstiltak hos øre-nese-halsspesialist.

Forebygging av svimmelhetsanfallene:
Et regelmessig liv med nok søvn, fysisk mosjon og uten for mye stress regnes som gunstig for å forebygge anfall.

Bruk av vanndrivende medikamenter og redusert inntak av salt kan hjelpe. Noen kan ha nytte av medikamentet betahistin (Betaserc®).

En sjelden gang vil man på grunn av langvarige plager med kraftige svimmelhetsanfall vurdere kirurgisk behandling eller intratympanisk gentamycinbehandling.

Les hvordan Gentamycin-behandlingen endret livet til Torhild

Forebygging og behandling av komplikasjoner:
Fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, angst og depresjon er vanlige komplikasjoner til Menieres sykdom.

Dersom du merker tegn til at du i lengre perioder holder deg innendørs, unngår sosiale kontakter eller at livet føles håpløst, er det viktig at du søker profesjonell hjelp ved å ta kontakt med din fastlege.

Kontakt HLF
Ménièreutvalget og Ménièrekontaktene i HLF vil kunne gi nærmere opplysninger om sykdommen og de rettigheter du har.

Hjelp til selvhjelp

1. Ta hensyn til hørselen.

Utsettelse for unødig støy kan framkalle svimmelhetsanfall, tinnitus og stress. Bruk hørselsvern hvis nødvendig.

2. Ta hensyn til synet.

Flimrende omgivelser, som når du kjører bil gjennom en furuskog med glimtende sollys, kan fremkalle anfall.

3. Stress ned

Unngå situasjoner som stresser deg, enten det er privat eller i jobbsammenheng.

4. Orienter de rundt deg

Orienter familie, venner, arbeidsgiver og kollegaer om sykdommen og hva den innebærer. Åpenheten vil gjøre det lettere for andre å ta hensyn.

5. Sørg for grundig undersøkelse

Opplever du svimmelhetsanfall, tinnitus og varierende hørselstap, sørg for å bli grundig undersøkt. Få henvisning til ØNH-lege fra din fastlege. Det er viktig at det tas hørselstest og balansetest. Krev å få tatt røntgen, MR, CT (av hodet) og hjernestamme-audiometri.

6. Snakk med andre

I HLF møter du andre som har Ménière. Ta kontakt med HLFs likepersoner som kjenner til mange av utfordringene du møter i hverdagen. Det er gratis å kontakte en av HLFs likepersoner, men det er du selv som må ta initiativet.

Finn din nærmeste likeperson

Kurstilbud

HLF Briskeby i Lier tilbyr en kursrekke med tre samlinger for ménièrerammede. På mestringskurset får du innsikt i sykdommens forskjellige faser og følger som kan oppstå. Fokus rettes mot dine egne ressurser til å oppnå bedring av helse og livskvalitet. Du deler erfaringer med andre i samme situasjon og får verktøy til å mestre hverdagen og gjenopprette balansen, både fysisk og mentalt.

Les mer om mestringskurset for ménièrerammede på HLF Briskeby

Også Landaasen i Oppland, Nordtun i Nordland og Haugland i Sogn og Fjordane tilbyr rehabiliteringsopphold  for ménièrerammede, med fokus på å bedre livskvaliteten og evnen til å mestre hverdagen. 

Les mer om kurstilbudet:
Landaasen Rehabiliteringssenter

Nordtun HelseRehab

Haugland Rehabiliteringssenter 

 

Snakk med en som har Ménière

Thorbjørn Kopperud, likeperson for MénièrerammedeThorbjørn Kopperud er en av to likepersoner for meniererammede i Østfold. Han har hatt meniere i ti år og vært likeperson i regi av HLF i fem. For å bli likeperson i HLF har han gått gjennom sertifiseringskurs, etterfulgt av oppfølgingskurs.

Thorbjørn fyller mye av hverdagen med frivillig arbeid i HLF-regi – 64-åringen fra Fredrikstad synes det er givende å hjelpe andre hørselshemmede.

–Hvordan ble du likeperson?

– Jeg var på Briskeby i forbindelse med rehabiliteringskurs for meniererammede. Der ble vi som kursdeltagere oppfordret til å bli likepersoner, slik at vi kunne hjelpe andre. Jeg trives godt i rollen som likeperson.

– Hva lurer folk på?

– Mange som har meniere lurer på hvor de kan få hjelp. Da forteller jeg om kurstilbudet både ved HLF Briskeby og ved Landaasen. Jeg har selv vært på kurs begge steder og anbefaler disse. Spesielt kurset ved Briskeby var topp, det får jeg ikke skrytt nok av.

 Thorbjørn opplever både at meniererammede og deres pårørende tar kontakt med spørsmål om utfordringer og hvordan en kan takle hverdagen.

– Jeg synes det er viktig å få til en god personlig kontakt og gjerne en prat ansikt til ansikt. Da blir det lettere for begge parter. Den som trenger hjelp kan lettere fortelle om sin situasjon og jeg som likeperson kan lettere stille de rette spørsmålene. Men, jeg snakker også med meniererammede over telefon. Det viktigste er å være et medmenneske og vise omsorg. Som likeperson kan Thorbjørn være en god samtalepartner, lytte og gi råd. Men han understreker at helsevesenet spiller en viktig rolle i rehabiliteringen av meniererammede.

– Får jeg for eksempel spørsmål om medisinbruk, så må brukeren ta dette med sin lege. Som likeperson kan ikke jeg begi meg ut på områdene til fagfolk i helsevesenet.

Finn din nærmeste likeperson her 

Har du hørselsutfordringer?

Vi er her for deg

Meniereutvalget i HLF består av frivillige som arbeider for å bedre meniererammedes rettigheter.

Utvalget har jevnlige møter og samarbeider med HLFs sekretariat.

I perioden 2015-2018 består utvalget av følgende:

Fungerende leder Laila Meek, Kristiansund, send epost eller ta kontakt på mobil 988 93 600

Medlem May Leimbrock, Skaun, send epost eller ta kontakt på mobil 926 37 235

Medlem Turid Vivoll, Harstad, send epost eller ta kontakt på mobil 450 23 823

Medlem Frank Millerjord, Sørreisa, send epost eller ta kontakt på mobil 934 61 018

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding