Hopp til innhold

Hva bør du vite som sterkt tunghørt?

Det kan være mange grunner til at hørselen har blitt dårligere. Uansett årsak, så kan det å bli sterkt tunghørt oppleves som en livskrise.

Du kan ha deltatt i sosiale sammenkomster uten problemer tidligere. For mange kan det oppleves som et nederlag ikke å høre eller oppfatte alt som blir sagt.

Det er naturlig at det tar tid til å venne seg til situasjonen.

Å miste hørsel kan oppleves som stort tap. Det er naturlig at det kan utløse sorg og sinne. Hørselstapet er spesielt på den måten at det rammer andre og spesielt våre nærmeste.

Men det er heller ikke ulikt andre store belastninger som kan ramme et menneske eller en familie. Det stiller krav til hørende rundt oss - de må åpne seg for endre, og kanskje ta i bruk helt nye måter å samhandle og kommunisere på.

Som sterkt tunghørt så må du gi en del av ansvaret for hvordan kommunikasjonen skal foregå til dine nærmeste. Det krever også at hørende åpner for nye, kanskje ukjente måter å kommunisere på.

Finn gode støttespillere, det kan være i privatlivet, på jobben eller i hjelpeapparatet. Det er viktig ikke å skjule eller bagatellisere, ta kommunikasjonsutfordringene på alvor.

Skriftlig kommunikasjon er ekstra verdifullt - bruk penn og papir eller elektroniske hjelpemidler

Når du er vant til å klare deg selv og være selvstendig - så kan det være en tøff utfordring å spørre om hjelp, be andre ta hensyn og akseptere at en ikke har den samme kontrollen som før.

De fleste hørende er klare for å vise hensyn når de får vite hvordan de skal opptre og hvordan de skal kommunisere.

Hvordan kompensere?

Når hørselen svekkes, blir synet ekstra viktig for å få med seg hva som skjer. Gjennom øyekontakt kan du se ansiktsuttrykk, kroppsspråk og lese på munnen.

Husk at du har lyskilden i ryggen, slik at ansiktet til den du snakker med ikke blir skyggelagt.

Er du sammen med flere, er det viktig at du ber en snakke om gangen.

Sjekk akustikken. Gjenklang og bakgrunnsstøy er ofte en utfordring, se om det er andre rom i bygget som er bedre egnet.

Bruk passe høy stemme. Stemmeleie smitter ofte - så om du snakker lavt, vil ofte den du snakker med gjøre det samme. Husk at når du selv tar initiativ til et tema, så har du i større grad kontroll på innholdet i samtalen.

Det er krevende hele tiden å forsøke å få med seg hva som blir sagt. Kanskje en strategi er å tenke at det ikke alltid er nødvendig å høre alt - det kan spare energi.

Hjelpemidler

Høreapparat er et godt hjelpemiddel for hørselshemmede. Det gir ikke den hørselen du kanskje en gang hadde, men høreapparatet kan være til god hjelp i mange sammenhenger.

Det å begynne med høreapparat krever tilvenning. Du må trene. Og du må være motivert til å bruke høreapparat. Det hjelper sjelden når "alle andre" sier at du skal bruke høreapparat. Du må ville det selv.

Et høreapparat er et høyteknologisk hjelpemiddel. Høreapparatet kan forsterke tale, dempe bakgrunnsstøy og skarpe lyder.

Hva slags hørselstap du har og hvor mye du hører fra før, er med på å bestemme valg av høreapparat. Det samme gjelder i hvilke sammenhenger du vanligvis bruker høreapparat.

Hjernen er avhengig av lydstimulering for å gjenkjenne og tolke lyder.

Derfor er det viktig å komme i gang med høreapparat så tidlig som mulig når hørselen svikter. Av samme grunn er det viktig å bruke høreapparatet daglig for å venne hjernen til det nye lydbildet.

Bruk også apparatet når du er alene. Da blir du kjent med lydene rundt deg. Bakgrunnslydene vil etter hvert forstyrre mindre, slik at du kan konsentrere deg om å oppfatte talelydene. Din egen stemme vil også høre annerledes

Utfordringen for døvblitte og sterkt tunghørte er at lydbildet kan være nærmest ugjenkjennelig den første tiden etter at du har begynt med høreapparat. Derfor vil det være nyttig å hvile ørene innimellom.

I tillegg til høreapparater, er det en rekke tekniske hjelpemidler som kan være til god nytte i hverdagen og på arbeidsplassen.

Eksempler på hjelpemidler kan være:

  • Samtaleforsterker
  • Varslingsutstyr
  • Lyttehjelpemidler
  • Streamer

Les mer om hvordan du kan anskaffe tekniske hjelpemidler

Du kan også ha rett til tolk - se avsnittet om tolk nedenfor.

Skrivetolk - en god støtte

En skrivetolk er en som fortløpende oversetter tale til tekst, for eksempel under forelesninger eller foredrag.

 Teksten kan du lese på en skjerm eller lerret. Skrivetolken er et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede.

I hvilke sammenhenger har jeg krav på skrivetolk?

Du kan få nødvendig tolkehjelp og tolk-ledsagerhjelp for å fungere i dagliglivet, arbeidslivet, under utdanning og i forbindelse med polikliniske helsetjenester.

Kravet i lovteksten sier noe om hvem som har krav på å få dekket utgifter til tolkehjelp (inkludert skrivetolk): ”En hørselshemmet, som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel”

Les mer om retten til tolkehjelp for hørselshemmede

Hvordan søke om tolk

Du må først registrere deg som tolkebruker. Bruk skjemaet Søknad om tolk  når du skal søke om tolk første gang og ved endringer i behovet for tolk.

Dersom du for eksempel allerede har søkt og fått innvilget tolk i dagliglivet og får behov for tolk for å ta høyere utdanning eller i arbeid, må du søke på nytt.

Maksimal behandlingstid er fire måneder, men de fleste søknader avgjøres raskere.

Hvordan bestille tolk

Bruk nettløsningen www.nav.no/tolkebestilling for å bestille tolk til et konkret oppdrag. Da sørger du for at tolketjenesten får nødvendige opplysninger for å kunne behandle bestillingen din raskt.

Du anbefales å bestille skrivetolk så tidlig som mulig for å underlette planleggingen fra NAVs side

Vi er her for deg

Døvblittutvalget i HLF består av frivillige som tar opp aktuelle problemstillinger for sterkt tunghørte, døvblitte og deres pårørende. 

Ikke nøl med å ta kontakt dersom det er noe du lurer på, eller har synspunkter om, eller har vært i kontakt med noe som bør endres på.

I perioden 2015-2018 består utvalget av følgende:

Leder Sindre Falk, Oslo, send epost eller ta kontakt på mobil 454 41 415

Medlem Odd Eskildsen, Hafrsfjord, send epost eller ta kontakt på mobil 984 15 702

Medlem Siri Skollerud, Oslo, ta kontakt på mobil 950 61 987

Varamedlem Gro Wenche Rognlien, Spydeberg, send epost eller ta kontakt på mobil 995 80 209

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding