Hopp til innhold

Prosjektet har utforsket om vi med ny teknologi innen optikk kan sikre at personer med kombinert syns- og hørselstap oppnår bedre forutsetninger for deltagelse i samfunnet.

Prosjektleder Rolf Lund, Eikholt kompetansesenterProsjektet undersøkte hvordan synsfunksjonen påvirker hørselsfunksjonen for personer med kombinert sansetap. Det ble også undersøkt om forutsetningene for sosial deltagelse kunne forbedres ved å tilrettelegge for bedre kommunikasjon med andre ved bruk av filterbriller.

Prosjektet ble gjennomført på Eikholt i 2017. Prosjektet var lagt opp som et kurs hvor deltakerne fikk lære om lys, lysfiltre og ulike typer filterbriller. Deltakerne fikk erfare det de lærte ved å måle dagslys og kunstig lys med en lysmåler som kunne vise lysstyrke og mengden av ulike bølgelengder. De målte også hvordan dette endret seg gjennom ulike typer filterglass. Prosjektet brukte et utvalg av filterbriller montert i «clip-on», filtre til å henge utenpå vanlige briller. I løpet av tre kursdager fikk deltakerne mye tid til å prøve filtre som de selv valgte til ulike situasjoner. Underveis ble synsfunksjonen målt med og uten filterbriller.

Funnene viste at deltakerne hadde mye støtte av synet når de skulle kommunisere med andre. En deltaker var døv og tegnspråkbruker, og var dermed helt avhengig av synet. De andre skåret mye bedre på en hørselstest som inneholder innleste setninger formidlet av person når de kunne bruke synet som støtte i munnavlesningen. Dette var særlig merkbart i krevende miljøer med bakgrunnsstøy. Det ble ikke gjort sikre målinger av endringer i resultatene ved å forbedre synskvaliteten med filterbriller. Tvert i mot så det ut som at det ikke kreves så mye syn før brukerne klarte munnavlesningen bra. Gjennom samtaler med deltakerne ble det imidlertid klart at dette er svært energi krevende. De ble svært slitne, selv etter korte økter med testing. Alle deltakerne rapporterte at de opplevede større komfort og utholdenhet ved bruk av de filterbrillene de hadde valgt ut. Det ser med andre ord ut til å være viktig å måle effekten av filterbriller over tid. Korte formelle synstester gir ikke opplysninger om komfort og utholdenhet. Det bør derfor utarbeides metoder for dette.

Et uventet funn i undersøkelsen kom frem gjennom samtalene med deltakerne. Mange av deltakerne valgte filterbriller utradisjonelt (hvilket vil si at de valgte filtre som NAV ikke godkjenner som filterbriller etter reglene for dette datert 4. desember 2017). For den aktuelle brukergruppe ser dette ut å gjelde mellom 25 – 50 % av tilfellene. Dette betyr sannsynligvis at kantfilterkutt mot blått lys ikke er den beste løsningen for alle. I så fall er det et interesant funn: Tradisjonelt har det vært slik at mye blått lys defineres som irriterende og til dels skadelig for personer med sterk lysømfintlighet. I dette prosjekt var det imidlertid en del av deltakerne som valgte filtre som hadde andre effekter. Utløsende for dette funnet var en kommentar fra en bruker: «Det er det gule lyset som blender meg». Utprøvingene viste at de som ikke valgte tradisjonelt kantfilter med kutt mot blått lys, valgte nettopp filtre som kraftig demper lys i området gult/grønt lys. Det er nærliggende å anta at dette har sammenheng med at vi har tre typer tapper (synsceller) i netthinnen. Det er de tappene som har sin høyeste sensitivitet mot blått lys, de som har sin høyeste sensitivitet mot gult/grønt lys og de som har sin høyeste sensitivitet mot rødt lys. Dersom det er slik at lysømfintligheten kan med ulik kraft berøre disse tre celletypene er vi på sporet etter en bedre utprøvingsmetode for filterglass. Eikholt undersøker dette videre i et oppfølgingsprosjekt.

 

Hurtiglenke: www.hlf.no/synforhorsel

Foto: Prosjektleder Rolf Lund

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding