Hopp til innhold

Våren og sommeren 2016 var HLFere over hele landet ute i publikumsbygg og undersøkte publikumsbygg for teleslyngeutstyr. Her er et sammendrag av resultatene.

Overordnet om kampanjen

  • 23 lokallag har deltatt i kampanjen fordelt på 12 fylker
  • 205 publikumsbygg er undersøkt
  • Gjennomsnittlig har hvert lokallag undersøkt ni bygg

Funnene i undersøkelsen

  • Halvparten av de undersøkte byggene er kirker/kapeller, dernest 17 prosent kommunestyresaler, 14 prosent kulturhus/teater og 19 prosent annet.
  • Fire av fem bygg er satt opp eller sist totaloppusset før 1997. Ett av fem bygg er satt opp etter 1997 og har med det hatt krav om teleslynge ved bygging. Det er viktig å nevne at publikumsbygg har krav til universell utforming med bakgrunn i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Derfor er teleslynge også påkrevd i byggene som er satt opp før 1997.  
  • 75 prosent av byggene/rommene har teleslyngeutstyr – 25 prosent har det ikke.
  • Av de 25 prosentene svarer 57 prosent at det ikke er planer om å installere, 19 prosent at det vurderes og 23 prosent at det er planer om å installere teleslynge.
  • 89 prosent svarer at utstyret fungerer, 11 prosent svarer at det ikke fungerer.
  • En utfordring er merking av teleslynger selv om det er krav i forskriften – 42 prosent svarer at det ikke er merket, 58 prosent sier det er merket.
  • 80 prosent svarer at det ikke er nødvendig at den hørselshemmede har på seg mottaker eller sitter på et bestemt sted for å bruke slyngen.
  • 85 prosent svarer at anlegget brukes regelmessig, 7 prosent svarer at det aldri er brukt.
  • En eller flere ansatte kan bruke utstyret svarer 88 prosent – 12 prosent svarer at ingen kan å bruke det.
  • Opplæringsrutiner er på plass i 64 prosent av byggene, 36 prosent har ikke opplæringsrutiner for utstyret.
  • 80 prosent av bygningene/rommene har høyttaleranlegg, 20 prosent har det ikke.

Det er viktig å påpeke at dette ikke er en vitenskapelig undersøkelse, og at det kan være feilmarginer. Undersøkelsene er gjort av ulike mennesker over en lengre tidsperiode og ulike personer kan oppleve lyden og teleslyngen forskjellig. Spørsmålsskjemaene kan også ha gitt enkelte uheldige utslag med tanke på tolking av resultatet, ved at det manglet svaralternativer som «Vet ikke», «ikke spurt», «ukjent» osv.

Likevel gir undersøkelsen en indikasjon på at vi er på vei mot bedre teleslyngedekning, men at vi fremdeles har en lang vei å gå. Ikke minst er det mye å ta tak i når det gjelder vedlikehold av utstyret og kunnskap om bruken av det. Det samme gjelder merking av utstyret.

Det som har vært særdeles positivt i denne kampanjen er alle de lokale medieoppslagene, der lokallag har fått redaksjonelt stoff eller leserinnlegg på trykk. Slik sett har kampanjen økt bevisstheten blant befolkningen om hva teleslynger er og viktigheten av tilrettelegging for hørselshemmede hos lokalpolitikere, kommuneadministrasjon og befolkningen for øvrig. 

Synlighet

  • Det har vært til sammen rundt 30 medieoppslag om Teleslyngegeriljaen fordelt på 13 ulike lokallag i perioden 1. mars til 1. september i år.
  • Både leserinnlegg, redaksjonelt innhold i avis og på nett, og til og med en redaktørskrevet leder!
  • Kampanjen har gitt HLF lokalt god synlighet og mye oppmerksomhet om temaet.

Det som også har vært svært gledelig er at flere lokallag har gitt tilbakemelding om at de ønsker å fortsette med kampanjen og gjøre en innsats videre. Det er vi naturligvis veldig positive til. HLF sentralt ønsker å takke alle lokal- og fylkeslag for innsatsen i kampanjen, og for å ha satt behovet for teleslynge på sakskartet.

Les også saken om resultatene fra undersøkelsen om teleslynger i kommunestyresaler.

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding