Det er et av kravene fra HLF i forbindelse med Stortinget sitt arbeid med Primærhelsemeldingen.
I 2020 vil en million nordmenn ha store utfordringer med hørselen. Studier fra hele verden viser at hørselshemming er et økende globalt problem og ifølge WHO er hørselstap en av de mest vanlige permanente funksjonsnedsettelsene i den vestlige verden.
Den viktigste risikofaktoren for hørselstap er høy alder og det er riktig slik primærhelsemeldingen omtaler at personer med hørselstap er en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov.
Det er viktig at ressurser og tiltak settes inn på dette i primærhelsetjenesten. De aller fleste trenger oppfølging i nærheten av sitt bosted.
Mange kan også ha hørselsutfordringer uten å vite om det. Forskning viser at eldre som har hørselstap har større risiko til å utvikle demens, samt at hørselstap ikke oppdages, men at eldre i stedet diagnostiseres med demens. I en undersøkelse av eldre i institusjon fant man at hørselstap alene i 30-40 prosent av tilfellene kunne knyttes til kognitiv svekkelse hos beboerne.
Nyere forskning antyder også at hørselstap bidrar til å framskynde aldersrelatert kognitiv svekkelse, og at eldre med ubehandlet hørselstap har større risiko for å utvikle Alzheimer.
Det er derfor av stor betydning at hørselsutredning og hørselstap hos eldre følges opp, og at det tilbys tiltak for å avhjelpe kommunikasjonsvansker. Det dreier seg ikke bare om å styrke kommunikative ferdigheter, men også om sosial samhandling, selvstendighet, livskvalitet og kognitiv funksjon.
I tillegg til hørselsutredning for alle eldre generelt og pleietrengende spesielt, har HLF følgende merknader til Primærhelsemeldingen:
- Kommunene må ha en styrket kompetanse og økt faglig bredde innen hørsel. Alle kommuner må ha hørselskontakter med formell hørselsfaglig kompetanse på minimum bachelornivå (slik Helsedirektoratets rapport IS 1947 fra 2011 anbefaler).
- Audiograftjenesten må vurderes blant yrkesgrupper som skal gis utvidede rettigheter, for å få refusjonsrett for medisinsk avklarte pasienter.
- Involvering av hørselshjelpere, likepersoner og brukere i tjenesteutformingen må gis gode og forutsigbare rammevilkår.