Hørselstap regnes å være blant de tre vanligste helseproblemer hos eldre. Svekket fysisk og mental helse, nedsatt kognitiv funksjon og høyere sykelighet er hyppigere forekommende blant eldre med hørselstap.
Selv om hørselstap kan ha en betydelig negativ effekt på en persons opplevelse av livskvalitet, er tilpassing av høreapparat funnet å kunne reversere dette. Selv kort tids bruk er funnet å ha positiv effekt. Estimat viser at om lag 200 000 personer i Norge pr. i dag bruker høreapparat tildelt gjennom NAV. Studier har anslått at 20-40 % av disse sjelden eller aldri brukes.
Høreapparater som ikke benyttes representerer først og fremst et kommunikativt og sosialt problem, men har også en betydelig økonomisk dimensjon. Mangelfull oppfølging og lav motivasjon er trolig viktige forklaringer på at så vidt mange ikke bruker sine høreapparat, men få studier har kartlagt dette.
Hensikten med prosjektet var å evaluere et veilednings- og oppfølgingstilbud til eldre personer som hadde fått tildelt høreapparat samt objektivt (datalogging) og subjektivt registrere høreapparatenes bruksgrad. Man ønsket også å identifisere problemstillinger knyttet til bruk av høreapparater. Prosjektet var lagt opp som en randomisert kontrollert studie (RCD) med et Pre-Post Design, og hadde også et deskriptivt kvalitativt design ved at det ble gjennomført veiledningssamtaler basert på teorien om motiverende intervju (MI).
Prosjektet har vist betydningen av at eldre høreapparatbrukere følges opp etter at de har fått tilpasset og tildelt høreapparater. Selv om den store majoritet bruker sine høreapparater, er datalogging viktig for å fange opp de som i liten grad bruker sine høreapparater, eller har sluttet å bruke de. De fleste opplever problemstillinger når de skal tilvennes nytt høreapparat. Disse må identifiseres og spørsmål besvares slik at man på denne måte optimaliserer bruk og nytteverdi. Studien har også vist at veiledningssamtaler basert på MI øker tidsbruken av høreapparat hos mindre motiverte brukere.
Hurtiglenke: www.hlf.no/horselsrehabilitering
Prosjektleder Jorunn Solheim