Konsekvensene av hørselstap tidlig i livet kan ha stor betydning for senere utvikling og helse, og dermed stor betydning i et folkehelseperspektiv. Hørselsinntrykk er avgjørende for utvikling og sosial fungering og det er trolig at hørselsproblemer i barndommen bremser denne utviklingen. Hørselstap kan bremse språkutvikling og redusere læring i skolen. Mulige konsekvenser senere i livet kan være lavere utdanning, inntekt og deltakelse i arbeidsmarkedet samt dårligere sosiale nettverk, og svekket mental helse.
Så langt er det få datakilder som har tillatt en systematisk vurdering av betydningen av tidlig svekket hørsel på psykososial utvikling senere i livet. I perioden 1954-86 fikk alle elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag sin hørsel undersøkt flere ganger i løpet av skoletida hvorav 10.269 personer hadde et hørselstap. Disse data er koblet med Hørselsundersøkelsen og de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 1-3).
Prosjektets målsetting er å undersøke sammenhenger mellom hørselstap i barndommen og psykososiale problemer senere i livet:
- Fører hørselstap i tidlig barndom til redusert livskvalitet og selvfølelse, eller til økt angst og depresjon senere i livet?
- Er hørselstap i barndommen et hinder for å finne seg en partner i voksen alder?
- Er det en sammenheng mellom hørselstap i barndommen og risiko for skilsmisse som voksen?
- Vil hørselstap i barndommen virke inn på utdanningsnivå?
Hurtiglenke: www.hlf.no/psykososial
Bildet over: Stipendiat Mariann Idstad og prosjektleder Bo Engdahl