God hørsel er viktig for barns kognitive og sosiale utvikling, og denne forsinkes når hørselstap ikke oppdages. For å oppdage barn med nedsatt hørsel i Norge blir nyfødte screenet, og det gjennomføres hørselstester før skolestart (4-årskontroll). Likevel vet vi at noen barn ikke blir oppdaget, og selv om vi ikke har tall på dette fra Norge, har blant annet en studie fra England vist at antallet barn med høreterskler over 40 dB hørenivå økte fra ca. 1 promille ved fødsel, til omtrent 1.65 promille ved niårsalderen. Grunnen til dette er både usikkerhet i målingene, og at noen hørselstap utvikler seg de første leveårene. Ved å gjennomføre flere målinger av hørselen kan man fange opp begge disse tilfellene. Det påpekes i de nasjonale retningslinjene at rentoneaudiometri er en ressurskrevende oppgave for helsestasjonene, og det er derfor vanskelig å se for seg at hyppigere hørselstesting skal være mulig med denne metoden. Det er med andre ord behov for en annen, mindre ressurskrevende, hørselstest som kan brukes i skolehelsetjenesten (SHT).
Spillet Lyders lyder er en validert hørselstest som ble utviklet i ExtraStiftelsen-prosjektet Spill-audiometri av SINTEF sammen med HLF. Lyders lyder er et spill som bruker tale i støy for å si noe om hørselsevnen til barnet. Det endelige målet med prosjektet er å få satt Lyders lyder i et system som kan brukes av SHT. Siden spillet kan gjennomføres uten tett oppfølging av helsesykepleier, f.eks. hjemmefra eller på venterommet før man skal inn til helsesykepleieren, kan en slik hørselstesting gjennomføres uten særlig økt ressursbruk.
Første steg i denne utviklingsprosessen var å kartlegge hvordan hørselsoppfølgingen er i SHT rundt om i kommunene i Norge. Denne kartleggingen er gjennomført og det generelle inntrykket vi sitter igjen med er at helsesykepleierne forstår viktigheten av god hørsel blant skolebarn. Det virker å være et stort engasjement rundt tematikken og mange kunne ønske seg mer utdanning og opplæring i hørsel og hørselstesting. Hele 81 % mener de skulle hatt mer teori om hørsel i utdanningen, og 72 % mener hørsel burde hatt større plass i praksisperioden. Dette bør utdanningsinstitusjonen ta med i sine planer for utdanningen.
Resultatene viser ellers at det er forskjeller i hvordan hørsel blir håndtert i kommuner med ulik størrelse. De små kommunene, med få elever som begynner på skole hvert år, har bedre anledning til å følge opp hver enkel elev enn de store kommunene. Dette kan føre til at man ikke oppdager barn som burde oppdages, spesielt i de store kommunene. I den forbindelse kan en ny hørselstest som kan gjennomføres hjemme eller på venterommet sørge for at flere barn får det samme tilbudet, uten at skolehelsetjenesten blir belastet i særlig grad med denne testingen.
Videre er de fleste helsesykepleierne usikre på hva tale-i-støy-tester er, og mer enn halvparten klarer derfor ikke å ta stilling til om hjemmetesting eller venteromstesting ved hjelp av en slik test kan være et alternativ for skolebarn. De færreste er for øvrig negative til denne formen for testing av hørsel, noe som er et godt utgangspunkt for å undersøke nytten av et alternativt system.
Dagens nasjonale veileder sier at hørselstesting skal gjennomføres ved behov eller mistanke om dårlig hørsel. Selv om det i intervjuene ble sagt at både PPT, lærere, og foreldre melder inn slike mistanker, viser resultatene at de fleste skolehelsetjenestene fanger opp mellom 1-5 barn med hørselsproblemer per år, uavhengig av antall elever de har ansvar for. Dette tyder på at det er svært få barn som faktisk fanges opp, men at det skjer. Spørsmålet blir derfor om det er noen barn som ikke blir fanget opp, men som burde vært oppdaget. Dette kan vi ikke svare på ut fra denne undersøkelsen, men er noe som er interessant å undersøke nærmere.
En aktuell vei videre er å gjennomføre en pilot i noen kommuner der man hørselstester alle barna etter at førsteklasse er gjennomført. Da kan man både få oversikt over antall barn som er blitt undersøkt på indikasjon og hvordan hørselshelsen er for alle de andre. På den måten kan man si noe om forekomsten av hørselsnedsettelser som eventuelt ikke blir oppdaget. Siden denne forekomsten trolig er i størrelsesorden promille, må flere tusen barn testes for å få representative tall. I en slik pilot vil det også være mulig å validere andre testmetoder, sånn som tale-i-støy-tester, opp mot standard audiometri, for å si noe om treffsikkerheten til disse metodene.
Hurtiglenke: www.hlf.no/horseliSHT
Foto (f.v.): Tron Vedul Tronstad (forsker og prosjektleder), Tone Øderud (seniorforsker), Jan Lippestad (seniorrådgiver)