Utgangspunktet for dette postdoc-prosjektet ved Folkehelseinstituttet, er at nedsatt hørsel og tinnitus er svært vanlig, med mange mulige omkostninger for den enkelte, pårørende og samfunnet. Alt etter kriteriene som brukes for å definere et hørselstap, har mellom 1/3 og 1/6 av befolkningen nedsatt hørsel. Tallene forventes å stige som følge av økende gjennomsnittlig levealder. Tinnitus forekommer ofte sammen med hørselstap, og det er beregnet at 60-70 % av de med nedsatt hørsel også har tinnitus. Omvendt har flertallet av de med tinnitus også en hørselssvekkelse. Studier internasjonalt anslår at om lag 8-17 % av befolkningen har tinnitus. Den relativt høye og økende forekomsten til tross, er det mangel på epidemiologisk forskning på mulige konsekvenser av hørseltap og tinnitus i befolkningen som helhet.
Målet med prosjektet var å studere slike sammenhenger med blant annet psykisk helse. Prosjektet benyttet data fra hørselsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som omfatter audiometriske målinger av og spørreskjemaopplysninger om 51.574 personer.
Vi fant en moderat sammenheng mellom tinnitus og mål på angst, depresjon, lavere selvfølelse og velvære. Grad av symptomintensitet og hvor lenge man hadde hatt tinnitus hadde ikke betydning for sammenhengen. Ulikt tidligere studier basert på selvrapportert hørselstap, fant vi ingen sammenheng mellom hørsel målt ved audiometri og ektefelles psykiske helse. En sammenheng med selvrapportert hørsel ble imidlertid funnet. Prosjektets funn publiseres i internasjonale epidemiologiske forskningstidsskrifter.
Hurtiglenke: www.hlf.no/horselstapogpsykiskhelse
Bildet over: Prosjektleder Norun Hjertager Krog