Diskriminering av personer med hørselstap i rekrutteringsprosessen. Tips til hva du kan gjøre for å oppdage og forebygge diskriminering under jobbsøking.

Hva har skjedd? Eksempel

Ine er utdannet kokk, og var på jobbintervju på restauranten Ambrosia. Ine har cochlea-implantat og trenger derfor noe tilrettelegging. Hun har jobbet som kokk ved flere restauranter før og vet derfor mye om hva hun kan gjøre og ikke med tilrettelegging.

Jobbintervjuet ble gjort av Alf, som er eier Ambrosia, og Miriam, som er daglig leder. Alf var skeptisk til om Ine kunne fungere i et så bråkete og kaotisk arbeidsmiljø med sin dårlige hørsel, og mente det var økonomisk risikabelt å ansette henne.

To uker senere fikk hun beskjed om at en annen hadde fått stillingen. Da Ine ba om å få vite hva den som ble ansatt hadde av erfaring, skrev Miriam at han hadde fem års erfaring fra en italiensk restaurant. Ambrosia serverer gresk mat, og det hadde Ine jobbet med i sju år.

Hvilke rettigheter og plikter har du når du søker jobb?

Lovlig og ulovlig forskjellsbehandling

Utgangspunktet er at du ikke skal bli behandlet dårligere fordi du har nedsatt hørsel.

I arbeidslivet er direkte forskjellbehandling på grunn av nedsatt hørsel eller andre funksjonsnedsettelser bare lov hvis egenskapen er strengt nødvendig for å klare jobben.

Her kan du lese mer om lovlig og ulovlig forskjellsbehandling

Individuell tilrettelegging

Du har krav på egnet individuell tilrettelegging både i ansettelsesprosessen og når du er i jobb. Det finnes unntak, for eksempel hvis det koster for mye sammenliknet med bedriftens ressurser. Du må selv fortelle hva du trenger for at denne plikten skal kunne bli gjennomført.

Du kan lese mer om reglene for individuell tilrettelegging her

Tips til jobbsøkere om diskriminering

Jobbsøking er stort sett vanskelig, og arbeidsgiver har stor frihet til å ansette den de anser som mest «personlig egnet». Det skjer ofte usaklig forskjellsbehandling i ansettelsesprosesser, og noe av det er diskriminering. Men arbeidsgiver må følge kriteriene de har opplyst om i stillingsannonsen.

Her finner du noen tips om hva du kan gjøre for å redusere muligheten for å bli diskriminert.

Du finner også tips om hvordan du kan avdekke og bevise diskriminering. Siden disse tingene delvis overlapper, får du dem samlet. Les mer: Hva kan du gjøre?

-----------------------

Hvordan klage til Diskrimineringsnemnda?

Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert som jobbsøker.

Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene:

Har du blitt behandlet dårligere enn andre? Eller har noen nøytrale krav gjort at du ble stilt dårligere på grunn av hørselen din?

Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan.

Hvorfor mener du at du har blitt behandlet dårligere?

Har du noe bevis eller informasjon som støtter denne tolkningen av hva som har skjedd? Dette kan for eksempel være:

E-poster og brev.

Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt.

Vitner. Navn og kontaktinformasjon må tas med. Skriv også gjerne hvilken rolle de hadde. Var vitnet tillitsvalgt? En kollega? En kunde?

Hvorfor tenker du at den dårligere behandlingen skjedde på grunn av din funksjonsnedsettelse?

Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning.

Visste de at du har en hørselsutfordring? Hvordan vet du at de visste det?

Også her bør du legge ved bevis om du har.

Har de sagt noe som kan tyde på diskriminering? Beskriv det så nøyaktig du kan.

Eksempler på utsagn som kan tyde på fordommer og diskriminering:

Det må jo være veldig vanskelig å jobbe som … når man ikke hører så godt.

Du deltar vel ikke på så mange sosiale settinger du da.

Det kan nok bli veldig vanskelig for deg å passe inn.

Jobben innebærer mye snakking i telefon, det må være vanskelig for sånne som deg.

Bevis

Det er viktig å ha en ryddig og detaljert forklaring, og legge ved all dokumentasjon du har som støtter forklaringen din. Her kan du lese mer om hva du må bevise og hvordan du kan gjøre det.

Vær forberedt på motargumenter

Hvis du klarer å vise at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd, er det motpartens tur til å bevise en av flere ting:

• at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
• at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av funksjonsnedsettelse, eller
• at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider.

For folk med funksjonsnedsettelser er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda anser forskjellsbehandlingen for saklig, nødvendig og rettferdig. Her skjer det av og til feil. Det kan du gjøre noe med ved å argumentere godt for at forskjells- eller likebehandlingen ikke var saklig, nødvendig eller rettferdig.

Et argument som går igjen, er at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser. EU-domstolen har fastslått at det å spare penger ikke alene kan anses som en god nok grunn til å behandle noen dårligere. Dette følger av saken VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19, avsnitt 59. Kopier gjerne dette avsnittet inn i saken din om dette er relevant.

Et annet argument som går igjen, er at det du trenger av tilrettelegging skaper for mye bry for ledelsen eller andre ansatte. Noen ganger kan det være helt riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det viktig å komme med gode motargumenter.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanligst å sende klagen via elektronisk klageskjema.

Du kan også be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14. Det er mulig å sende en klage ved å diktere over telefon til nemndas sekretariat.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF – hlf@hlf.no, Stopp Diskrimineringen, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg om innholdet i en klage.

Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.

Si hva du ønsker av handling fra Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda kan si om det som skjedde var lovlig eller ikke. Om du ønsker at de skal gjøre noe mer, er det viktig å si dette i klagen.

Hvis du har tapt penger på grunn av det som skjedde, kan nemnda bestemme at de som ikke ga deg jobb må gi deg erstatning. Det betyr at de som har diskriminert deg betaler like mye penger som du tapte fordi du ikke fikk jobben. For å kunne få erstatning må du bevise hvor mye du tapte og at det skjedde på grunn av diskrimineringen.

I alle saker som handler om arbeid kan Diskrimineringsnemnda også gi oppreisning. Det betyr at den som har diskriminert må betale litt penger til den som har blitt diskriminert. Det kan nemnda gjøre uansett om du har tapt penger eller ikke. Du kan få både oppreisning og erstatning, eller en av delene. For å kunne få oppreisning må du be om det i klagen din.

Det er ikke mulig å få en jobb hvis de har ansatt noen andre, selv om de diskriminerte deg under ansettelsen. Den som har fått jobben har rett til å beholde denne.

Eksempler på klagetekst, nedsatt hørsel og jobbintervju
1. Behandlet dårligere:

Jeg fikk ikke stillingen. Det innebærer at jeg ble behandlet dårligere enn den som fikk stillingen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

2. Grunn til å tro at forskjellsbehandlingen skjedde på grunn av funksjonsnedsettelse:

Jeg har nedsatt hørsel. Det opplyste jeg om på jobbintervjuet.

Den som fikk jobben, hadde kortere og mindre relevant erfaring enn meg. Han hadde fem års erfaring fra en italiensk restaurant. Ambrosia serverer gresk mat, og det har jeg jobbet med i sju år.

I tillegg sa den ene eieren under intervjuet at han mente det var økonomisk risikabelt å ansette meg på grunn av hørselen min.

Det gir grunn til å tro at jeg har blitt behandlet direkte forskjellsbehandlet på grunn av funksjonsnedsettelse, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7.

3. Var forskjellsbehandlingen lovlig?

Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Økonomiske hensyn er ikke en gyldig grunn til å ikke ville ansette noen med funksjonsnedsettelse. Dette framgår av EU-domstolens avgjørelse VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19, avsnitt 59.



Avgjørelser fra Diskrimineringsnemda
Fikk ikke stilling som vaktmester grunnet sterkt nedsatt hørsel: DIN-2021-23
Jurist diskriminert, fikk ikke stilling som saksbehandler/rådgiver: DIN-2022-79
Diskriminert på grunnlag av funksjonsnedsettelse og omsorgsoppgaver: DIN-2020-294
----------

Flere steder du kan få juridisk hjelp, diskriminering i arbeidsliv
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om likestillings- og diskrimineringsloven og hva du kan gjøre. Les gjerne deres sider om diskriminering på jobb.

Mange fagforeninger tilbyr juridisk hjelp til medlemmene sine.

Det finnes organisasjoner hvor jusstudenter gir gratis hjelp. Se Gratis Rettshjelp – Juridisk hjelp fra studentrettshjelpstiltakene.

Mange advokater gir deg en halv time med gratis veiledning.

Noen innboforsikringer gir deg hjelp fra advokat.