Nekt av varer eller tjenester grunnet hørselshemming. Når lik praksis for bruk av telefonbestilling fører til indirekte diskriminering.
Her finner du:
- eksempel på nekt av varer eller tjenester
- lik praksis som fører til indirekte diskriminering
Hva har skjedd? Eksempel
Lise har sterkt nedsatt hørsel. En kveld ute på byen ønsker hun å bestille en øl. Lydnivået har gjort henne sliten og ør, og hun er litt ustø når hun nærmer seg baren. Bartenderen nekter å servere henne, selv om hun sier at hun bare har drukket en øl. Hun forklarer at hun er sliten på grunn av hørselen, men bartenderen nekter fortsatt. Hva kan Lise gjøre?
Hvilke rettigheter har du?
Utgangspunktet er at du ikke skal bli behandlet dårligere fordi du har en hørselsutfordring. Samtidig finnes det noen unntak – les mer om lovlig og ulovlig forskjellsbehandling her.
Hvordan går du fram for å klage til Diskrimineringsnemnda?
Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?
Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har en hørselsutfordring. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer personer med hørselsutfordringer som gruppe, dersom den jobber med hørselshemmedes rettigheter.
Hva må du tenke på når du skriver klagen?
Det er to ting du først må få godt fram: At du har blitt dårligere behandlet, og at det skjedde på grunn av din hørselsutfordring. Det gjelder også likebehandling som gjør at du kommer dårligere ut på grunn av hørselen din.
Hvorfor tenker du at den dårligere behandlingen skjedde på grunn av din hørsel?
- Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning.
- Visste de at du hadde en funksjonsnedsettelse? Hvordan vet du at de visste det?
Dette må støttes av bevis. Det kan du lese mer om her.
Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:
- at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
- at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av funksjonsnedsettelse, eller
- at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider. Les mer i Likestillings- og diskrimineringsloven § 9.
Du kan komme med dette i klagen din, eller senere i prosessen.
Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda
Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Klagen sendes vanligvis inn elektronisk via nemdas nettsider. Hvis du trenger praktisk hjelp med klagen, tar du kontakt med nemndas sekretariat.
Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF – hlf@hlf.no, Stopp Diskrimineringen, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg om innholdet i en klage.
Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.
Hva kan utfallet av klagen være, og hva trengs fra deg?
Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.
Hvis du har tapt penger på grunn av det som skjedde, kan nemnda bestemme at de må gi deg erstatning. Det betyr at de som har diskriminert deg betaler deg like mye penger som du tapte. For å kunne få erstatning må du bevise hvor mye du tapte og at det skjedde på grunn av diskrimineringen.
Eksempel på tekst i klagen
Jeg fikk ikke bestilt øl grunnet min hørselsutfordring. Jeg var sliten etter flere timer med støy der, etter jobb, så jeg var litt ustø. Jeg forklarte dette, og at jeg bare hadde drukket en øl, men de trodde ikke på meg, selv om venninnen min bekreftet forklaringen min. Jeg fikk ikke servert noe mer alkohol den kvelden, selv om klokka bare var sju. Det innebar at jeg ble behandlet dårligere enn andre av barens kunder, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.
Jeg mener dette skjedde pga. min hørselsutfordring. Jeg stod med en person til stede som bevitnet hva som skjedde, som kjenner til funksjonsnedsettelsen min og kan bekrefte at barpersonalet ikke godtok forklaringen.
De fikk vite om funksjonsnedsettelsen, også av andre, men valgte å ikke tro på oss. Men for meg holder det ikke med en beklagelse. Det var ydmykende å bli nektet servering på grunn av hørselen min, særlig når støynivået der bidro til at jeg var så sliten. Det ødela resten av kvelden hvor jeg bare ville ha det hyggelig med venner. Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9.
Om utforming av teksten
- Eksempelet starter altså med å forklare hva som skjedde.
- Om du ønsker kan du henvise til forbudet mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 i teksten, men det er ikke nødvendig for å klage
- I andre avsnitt demonstreres hvordan du kan skrive at forskjellsbehandlingen skjedde på grunn av din hørselsutfordring, altså sammenhengen. Dette er viktig å få fram.
- Til sist kan du argumentere for at det ikke er anledning til unntak om lovlig forskjellsbehandling. Hvis dette virker komplisert, husk at det viktigste er å forklare nøye hva som skjedde.
Avgjorte klagesaker
- Mann med Parkinsons sykdom ble nektet alkoholservering: DIN-2022-590
- Kvinne som er blind ble nektet servering: LDO-2014-1476
- Nekt av inngang på restaurant med førerhund. Saken ble henlagt da restauranteier endret på praksisen: LDO-2010-360
Når lik praksis for alle fører til indirekte diskriminering
Hva har skjedd?
Et privat selskap som kjører helsetransport på vegne av sykehus, er kun mulig å ringe til for å bestille turer. Telefonnummeret er kort og lett å huske, så de fleste synes det fungerer greit. Men Lise vegrer seg fra å ringe ettersom hun hører svært dårlig. Hun synes det er rart at et stort selskap med offentlig støtte ikke har flere måter man kan bestille transport på. Hun skulle ønske det var mulig å bestille via SMS. Men selskapet sier de ikke kan gjøre det av sikkerhetsgrunner, og forsikrer om at de ansatte snakker høyt og tydelig. Det synes Lise likevel ikke hjelper.
Dette er et eksempel på indirekte diskriminering. Selskapet har en lik praksis for hvordan reisende skal bruke tjenesten, men som gjør at noen blir forhindret fra å bruke den. Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert etter det generelle diskrimineringsforbudet i § 6. Når du skriver en klage, bør du i dette tilfellet svare på disse spørsmålene:
Hvilke rettigheter har du?
Utgangspunktet er at du ikke skal bli behandlet dårligere fordi du har nedsatt hørsel. Du kan likevel bli behandlet dårligere i noen tilfeller. Da må tre vilkår være oppfylt:
- Det må være en god grunn til forskjellsbehandlingen.
- Den må være nødvendig.
- Resultatet av forskjellsbehandlingen må ikke være veldig urettferdig når man ser saken fra begge sider.
Du kan lese mer om reglene her
Hvordan går du fram for å klage til Diskrimineringsnemnda?
Følg denne lenken for mer veiledning
Eksempel på klagetekst, indirekte diskriminering:
Jeg har sterkt nedsatt hørsel og er avhengig av transport i forbindelse med sykehusopphold. Den eneste måten å komme i kontakt med transportselskapet på, er via telefon. Dette synes jeg er svært vanskelig og ubehagelig på grunn av min hørselsutfordring.
Transportselskapet forventer at jeg skal kunne nås på et mobiltelefonnummer, blant annet for at de skal kunne gi beskjed om sted og tidspunkt for å møtes, samt taxinummer. Transportselskapet krever dessuten at jeg må ringe for å bekrefte transportbestilling. Det ikke er mulig å få hjelp når bilen ikke dukker opp, fordi transportselskapet krever at de blir oppringt.
I tillegg reagerer jeg på at selskapet ikke svarer på e-poster, og at de bare tar imot refunderingskrav for reiser via telefon. Et så stort selskap som kjører pasienter på vegne av det offentlige, bør tilby alternative måter å bestille. De forteller meg at dette er av hensyn til sikkerheten, men det finnes systemer for sikker skriftlig kommunikasjon. Selv om sikkerhetshensynet er saklig, er det derfor ikke nødvendig.
Denne praksisen er en stor ulempe for meg og andre pasienter som har en hørselsutfordring. Det er vanskelig for meg å bestille noe så viktig som en reise til sykehuset. Dette skaper mye større ulemper for meg enn det som er akseptabelt. Dette er derfor etter mitt syn ulovlig forskjellsbehandling etter likestilllings- og diskrimineringsloven § 6.
Tips om utforming av teksten
- Få fram at du ikke fikk gode alternativer, og hvordan dette ble en ulempe for deg.
- Om du ønsker kan du henvise til forbud mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 her, men det er ikke nødvendig for å klage.
- Vær nøye med å få fram at du selv eller en du klager sammen med har en hørselsutfordring.
- Legg ved det du har av dokumentasjon som støtter forklaringen din.
Avgjorte klagesaker om indirekte diskriminering
- Vedtak Diskrimineringsnemda. NRK avholdt folkemøte på flåte som ikke var tilgjengelig for folk i rullestol: DIN-2018-273
- LDO-uttalelse fra 2013. Pasientreisers praksis med telefonbestilling var diskriminering av hørselshemmede: LDO-2011-2118