Det fødes cirka 60.000 barn i Norge hvert år. Omtrent 60 av disse blir født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging.

Test hørselen din

Mor som ser ned på smilende datter sittende i armkroken.

    Om barn med hørselsutfordringer

    Erfaring viser at foreldre til barn med hørselstap vil ha mye informasjon, helst så tidlig som mulig. Informasjonsmengden kan likevel være overveldende, og det er naturlig å glemme mye av det som er sagt i konsultasjoner og møter. Her har vi samlet relevant informasjon og aktuelle lenker.

    Mange som blir foreldre til et hørselshemmet barn, har liten eller ingen kjennskap til det å høre dårlig. Derfor er det naturlig at man får ulike reaksjoner i starten, som for eksempel sjokk, benektelse, tomhet eller sinne. Når de første reaksjonene har lagt seg, er ofte informasjonsbehovet stort.

    Hørselstest av nyfødte

    Det er viktig å oppdage et eventuelt hørselstap så tidlig som mulig, slik at man kan sette inn tiltak raskt. Hørselshemmedes Landsforbund har vært en sterk pådriver for at det nå gjennomføres hørselstest, eller såkalt screening, av alle nyfødte. Med obligatorisk screening av nyfødte, fanges flere og flere barn med nedsatt hørsel opp, slik at de får den hjelpen de har behov for.

    Hørselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets øre, for så å sende små klikkelyder inn i det indre øret.

    Dersom resultatene fra den første hørselstesten ikke viser normal hørsel på et eller begge ører, gjentas testen - enten mens barnet fortsatt er på barselsavdelingen eller så blir barnet innkalt til ny test.

    Dersom den andre testen ikke viser normal hørsel på ett eller begge ørene, blir barnet henvist videre til høresentralen for utredning.

    Gode råd

    Talespråk eller tegnspråk

    Som mor eller far til et barn med CI (Cochlea Implantat), vil du på et tidlig tidspunkt bli stilt overfor spørsmålet om hvilken språklig tilnærming du ønsker for barnet ditt. Skal barnet bare lære talespråk, eller både tegnspråk og talespråk? Hva er best for barnet?

    Det finnes både fagpersoner og andre som bruker mye tid på å mene noe om hvilket valg som er det riktige for deg og ditt barn.

    Foreldre erfarer gjerne at både fagpersoner og forskere går ut med klare anbefalinger om det ene eller det andre, og dermed gir råd som kan være helt motstridende.

    Noen mener tospråklig tilnærming (tale og tegnspråk) er riktig, mens andre mener en ren talespråklig tilnærming er riktig. Problemet er at disse anbefalingene fort kan forvirre mer enn det hjelper.

    Cochlea-implantat (CI)

    Det vil alltid kunne variere hvor godt utbytte et barn har av et CI, imidlertid har den medisinske utviklingen på dette feltet vært rivende de siste årene.

    I dag opereres 98 % av alle barn som er født døve eller sterkt tunghørte.

    Operasjonene blir også stadig bedre, det samme gjelder selve implantatet og CI-apparatet.

    Utviklingen fører til at flere med CI vil kunne utvikle funksjonell hørsel. Dette betyr ikke at de blir normalthørende, men at mange i praksis vil kunne fungere på lik linje med tunghørte.

    Språktrening

    Funksjonell hørsel er en forutsetning for å kunne utvikle et godt talespråk, fordi du må kunne høre lydene for å kunne uttale dem på riktig måte.Det er ikke dermed sagt at det å lære talespråk er noen enkel sak for et barn som er CI-operert.

    Læring av talespråk krever store mengder med språktrening for et CI-operert barn, og det er ekstremt viktig å komme i gang med denne treningen så snart barnet har fått lyd tilkoblet.

    Det å lære talespråk for et CI-operert barn er et tidkrevende arbeid – som krever mye egeninnsats fra foreldrene for å oppnå et godt resultat. Noen foreldre velger derfor bort tegnspråkopplæring, for å kunne vie tiden til innlæring av tale.

    Barn av normalthørende foreldre

    For foreldre som selv er normalthørende, i en familie som utgjør et talespråklig miljø, kan det oppleves som naturlig å sette fullt fokus på talespråkopplæring.

    Fordi det kan være vanskelig å på forhånd avgjøre hvor stort utbytte ditt barn har av CI-operasjonen, velger noen foreldre å lære barnet tegnspråk i tillegg til tale.

    Tegnlære

    Det finnes to ulike alternativer for læring av tegn, det ene er Norsk tegnspråk, og det andre er Norsk med tegnstøtte (NMT).

    Norsk tegnspråk er et helt eget språk, med egen syntaks (setningsoppbygning), basert på tegn. NMT innebærer derimot å bruke enkelte tegn som en støtte til norsk talespråk.

    Vi i Hørselshemmedes Landsforbund er opptatt av at det er først og fremst er foreldrene som må avgjøre hva som er riktig for dem og for deres barn. Det er du som kjenner barnet ditt, og du må derfor gjøre deg opp en egen mening om de faglige rådene du får. Uansett skal du være klar over at dere kommer til å måtte jobbe mye med språk.

    Det er også svært viktig å følge nøye med på språkutviklingen for å kunne sette inn nødvendig tiltak på rett sted til rett tid.

    Rettigheter

    Rett til opplæring

    Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jfr barnehageloven §13

    Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.

    Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass.

    Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over denne prioritetsretten, er det opp til barnehageeier selv og bestemme opptakskriterier.

    Etter forskrift til barnehageloven om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skal barnehagen tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet skal tilpasses hvert enkelt barn.

    Etter barnehageloven (§19 e) har barn under opplæringspliktig alder som har særlig rett til spesialpedagogisk hjelp rett til slik hjelp.

    Les mer om spesialpedagogisk hjelp

    Rett til høreapparat

    Til barn under 18 år dekkes nødvendige utgifter til høreapparat uten hensyn til stønadsgrensene.

    Barn under 18 år som mister eller ødelegger høreapparatet under lek eller annen aktivitet, kan få støtte til nytt høreapparat selv om apparatet ikke er 6 år.

    Barn under 18 år får dekket utgifter til service på høreapparat.

    Se også: Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer

    Rett til hjelpemidler

    I tillegg til et personlig hjelpemiddel som høreapparat eller Cochlea Implantat, vil hørselshemmede barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående skole ofte være avhengig av hørselstekniske hjelpemidler for å ha fullt utbytte av sin skolegang og sine studier.

    Lydutjevningsanlegg i klasserommet med høyttalere, mikrofoner og teleslynge vil bedre skoledagen betydelig. Da kan man høre både lærer og medelever.

    Ved undervisning i andre rom på skolen finnes flyttbare løsninger der man tar med seg en høyttaler og mikrofoner eller et samtalesett med sender og mottaker.

    Hjelpemiddelsentralen i fylket der du bor kan informere mer om dette. Statped har bred kompetanse på området, og kommunens PP-tjeneste kan informere om hvordan man går frem for å få hjelp.

    Viktig veileder for opplæring av hørselshemmede barn
    Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for at barn og unge med hørselshemming får et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud.

    Utdanningsdirektoratet har derfor utarbeidet en egen veileder som tar for seg opplæringsløpet fra fødsel til endt videregående opplæring.

    Den gir det generelle grunnlaget for opplæring av hørselshemmede, og den tar opp forhold av betydning, avgrenset til deler av hørselshemmede barns og unges liv.

    Som foreldre, foresatte eller nærpersoner til hørselshemmede barn eller unge se Utdanningdirektoratets nettsider for hørselshemmede.

    Retten til spesialundervisning

    Retten til spesialundervisning* etter § 5-1 gjelder uavhengig om opplæringen gis i og på talespråk eller tegnspråk. Men behovet for spesialundervisning kan påvirkes av om det er valgt tale- eller tegnspråk.

    Er det viktig at barnet får god opplæring i tegnspråk, vil retten til og omfanget av tegnspråk stå sterkere om man velger dette som førstespråk etter § 2-6.

    Dersom barnet ikke har behov for eller ikke ønsker tegnspråk som førstespråk, kan ordinær opplæring med talespråk tilrettelegges i form av spesialundervisning.

    Retten til opplæring i tegnspråk vil stå svakere etter reglene for spesialundervisning i § 5-1 enn etter reglene i § 2-6 om tegnspråk som førstespråk. Hva som gis av spesialundervisning vil også kunne variere en del mellom skolene.

    *Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

    Vi hjelper deg

    Foreldre- og barnutvalget i Hørselshemmedes Landsforbund består av frivillige som arbeider for å bedre rettighetene til hørselshemmede barn og deres foresatte.

    Foreldre- og barnutvalget har jevnlige møter og samarbeider med forbundets sekretariat.

    I perioden 2023-2025 består utvalget av følgende, ta kontakt om du ønsker:

    • Leder Carola Warnecke fra Stavanger, benytt mobil 475 40 456 eller send e-post carola.warnecke@hlf.no
    • Medlem Erin Monsen, Alta, benytt mobil 992 46 432 eller send e-post eirin.monsen@gmail.com
    • Medlem Lene Bergli fra Bodø, benytt mobil 480 40 439 eller send e-post lene.bergli@hlf.no
    • Medlem Else Bergstøl fra Lindesnes, benytt mobil 909 39 837 eller send e-post else.bergstol@gmail.com

    Fylkeskontakter

    Nedenfor finner du kontaktpersoner for foreldre til hørselshemmede barn fordelt på fylker. Ta kontakt om du har spørsmål:

    HLF AGDER

    HLF TRØNDELAG

    HLF OSLO

    HLF VESTFOLD OG TELEMARK

    HLF TROMS

    HLF FINNMARK

    HLF VIKEN

    HLF VESTLAND

    HLF INNLANDET

    HLF NORDLAND

    • Lene Kristin Bergli

      Mob. 48040439