Hopp til innhold

Årsaken til ménières sykdom er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, symptomer kan reduseres med behandling og lindrende tiltak. Mange opplever at anfallene blir svakere og sjeldnere med tiden.

Vanlige symptomer på ménières:

  • Kraftige svimmelhetssymptomer som varer i 20 minutter eller mer
  • Hørselstap
  • Tinnitus
  • Trykk- eller dottfølelse i øret

Anfallene gir karusellsvimmelhet, også kalt rotatorisk vertigo, der det føles som at alt spinner. Svimmelheten er ofte ledsaget av kvalme, brekninger og utpreget ustøhet. Over halvparten av de rammede rapporterer at de opplever dottfølelse og trykk i øret. Mistenker du at du har ménières sykdom, er det viktig med grundig utredning hos lege.

Behandling

Ved Ménières sykdom handler behandlingen dels om symptomlindring, og dels om å redusere antall anfall og alvorlighetsgraden av disse.

De aller fleste kan behandles uten sykehusinnleggelse. I noen tilfeller, slik som hos de med langvarige og uttalte plager, kan medisinsk og kirurgisk behandling vurderes. Som regel er symptomlindring ved anfall, forebygging av nye anfall og konkrete tiltak for å adressere hørselstap og redusert balanse tilstrekkelig.

Medisinsk behandling

Vanndrivende medikamenter og redusert saltinntak kan dempe symptomene i noen tilfeller. Annen medisin er medikamentet betahistin (Betaserc®), men effekten er omdiskutert. Kortison-injeksjoner i mellomøret er også en behandling som blir mer og mer vanlig. Ved svært kraftige plager, kan det vurderes Gentamycin-injeksjoner i samråd med sykehus.

Kirurgisk behandling

Er kirurgisk behandling nødvendig, kan man vurdere å operere inn et ventilasjonsrør (dren) vurderes i trommehinnen for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette kan i enkelte tilfelle bidra til å mildne symptomene, selv om det foreløpig er lite dokumentasjon på hvorvidt det har effekt.

 

Utredning og behandlingsløp

Opplever du svimmelhetsanfall sammen med tinnitus, vekslende hørselstap og trykkfølelse i øret, bør du undersøkes for ménières sykdom.

Første steg er å kontakte fastlegen for undersøkelse og henvisning til øre-nese-hals-lege, for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Hos øre-nese-hals-legen vil det bli foretatt en hørselstest. Ved behov, blir også balansefunksjonen testet. Det kan være nyttig å føre en anfallslogg for å registrere hyppighet og symptomgrad i forkant av legebesøket.

Andre relevante undersøkelser ved utredning kan være MR for å utelukke andre sykdommer.

 

Å leve med ménières

Ménières er en kronisk sykdom. Man kan likevel leve godt med sykdommen ved å lære seg grep for å redusere symptomer og forebygge nye anfall.

  • Ta hensyn til hørselen
    > Alle, også de med Ménière, bør passe på hørselen når det gjelder å utsette seg for skadelig støy. Det er ikke uvanlig å være ømfintlig for høye lyder. Husk å bruke hørselsvern i situasjoner som krever dette, som på konserter og i andre situasjoner med skadelige lydnivåer.
  • Skap deg en forebyggende livsstil
    > Et regelmessig liv der du sørger for å få nok søvn, fysisk mosjon og lite stress kan være gunstig for å leve bedre med sykdommen. Fysisk aktivitet bidrar til å trene opp og vedlikeholde balansen. Turgåing er en fin aktivitet for dette.
  • Orienter de rundt deg
    > Orienter gjerne familie, venner, arbeidsgiver og kolleger om sykdommen og hva den innebærer for deg. Åpenheten gjør det enklere for andre å kunne ta hensyn.
  • Snakk med andre
    > Det kan være vanskelig i perioder å leve med ménières. Noen plages såpass at de isolerer seg hjemme og unngår sosial kontakt. I slike tilfeller er det viktig å be om hjelp. Kontakt fastlegen for profesjonell hjelp. I HLF kan du også møte andre med ménières via vår likepersonsordning. Det kan være nyttig og godt å snakke med noen i samme situasjon som en selv.

 

Finn din nærmeste likeperson

Kurstilbud

HLF Rehabilitering as i Oslo tilbyr både rehabiliteringsopphold og mestringskurs for ménières-rammede. På mestringskurset får du innsikt i sykdommens forskjellige faser og følger som kan oppstå. Fokus rettes mot dine egne ressurser til å oppnå bedring av helse og livskvalitet. Du deler erfaringer med andre i samme situasjon og får verktøy til å mestre hverdagen og gjenopprette balansen, både fysisk og mentalt.

Les mer om mestringskurset for ménièrerammede på HLF Briskeby

Også Unicare Landaasen i Oppland, Nordtun i Nordland og Haugland i Sogn og Fjordane tilbyr rehabiliteringsopphold  for ménièrerammede, med fokus på å bedre livskvaliteten og evnen til å mestre hverdagen. 

Les mer om kurstilbudene:


Unicare Landaasen 

Nordtun HelseRehab

Haugland Rehabiliteringssenter 

Opptreningssenteret i Finnmark

Landsforeningen for vestibulære sykdommer (LFVS)

 

Snakk med en som har Ménières

Thorbjørn Kopperud, likeperson for MénièrerammedeThorbjørn Kopperud er en av to likepersoner for ménièrerammede  i Østfold. Han har hatt ménière i ti år og vært likeperson i regi av HLF i fem. For å bli likeperson i HLF har han gått gjennom sertifiseringskurs, etterfulgt av oppfølgingskurs.

Thorbjørn fyller mye av hverdagen med frivillig arbeid i HLF-regi – 64-åringen fra Fredrikstad synes det er givende å hjelpe andre hørselshemmede.

– Hvordan ble du likeperson?

– Jeg var på Briskeby i forbindelse med rehabiliteringskurs for ménièrerammede. Der ble vi som kursdeltakere oppfordret til å bli likepersoner, slik at vi kunne hjelpe andre. Jeg trives godt i rollen som likeperson.

– Hva lurer folk på?

– Mange som har ménière lurer på hvor de kan få hjelp. Da forteller jeg om kurstilbudet både ved HLF Briskeby og ved Landaasen. Jeg har selv vært på kurs begge steder og anbefaler disse. Spesielt kurset ved Briskeby var topp, det får jeg ikke skrytt nok av.

 Thorbjørn opplever både at ménièrerammede og deres pårørende tar kontakt med spørsmål om utfordringer og hvordan en kan takle hverdagen.

– Jeg synes det er viktig å få til en god personlig kontakt og gjerne en prat ansikt til ansikt. Da blir det lettere for begge parter. Den som trenger hjelp kan lettere fortelle om sin situasjon og jeg som likeperson kan lettere stille de rette spørsmålene. Men, jeg snakker også med ménièrerammede over telefon. Det viktigste er å være et medmenneske og vise omsorg.

Som likeperson kan Thorbjørn være en god samtalepartner, lytte og gi råd. Men han understreker at helsevesenet spiller en viktig rolle i rehabiliteringen: 

– Får jeg for eksempel spørsmål om medisinbruk, så må brukeren ta dette med sin lege. Som likeperson kan ikke jeg begi meg ut på områdene til fagfolk i helsevesenet.

Finn din nærmeste likeperson her 


Laila Meek gir håp til andre ménièrerammede

Tidligere leder av HLFs ménières-utvalg, Laila Meek (50) fra Frei i Kristiansund, har levd med ménières i ti år.

Etter tøffe år opplever hun at sykdommen etter hvert har stabilisert seg. Laila har fått livet tilbake i form av færre helseplager og økt energi. Den energien bruker hun blant annet til å hjelpe andre som rammes av mèniére. Økt kunnskap, raskere diagnostisering og rehabilitering er blant hennes kampsaker.

-Jeg vet hvor viktig det er å få hjelp og forståelse når alt er mørkt. Jeg har lyst til å hjelpe de som kommer etter meg, slik at de skal få det litt lettere, sier Laila.

Les hele hennes historie her

 

Vi er her for deg

Meniereutvalget i HLF består av frivillige som arbeider for å bedre meniererammedes rettigheter.

Utvalget har jevnlige møter og samarbeider med HLFs sekretariat.

I perioden 2023-2025 består utvalget av følgende:

Leder Bente Bordal Jensen, eller ta kontakt på mobil 932 27 925

Medlem Nina Skogheim, Mo i Rana , eller ta kontakt på mobil 975 20 060

Medlem Anita Lesteberg, Oslo, eller ta kontakt på mobil 951 21 320

Varamedlem Andreas Røsok, Sarpsborg, eller ta kontakt på mobil 928 36 026

 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding