Hopp til innhold

Du kan ha tinnitus på det ene eller begge ørene, og den kan komme brått eller gradvis. For mange forsvinner lyden etter en stund, for noen blir lyden så plagsom at det går utover helsen.

Tinnitus er ikke en sykdom. Tinnitus er et symptom på at samarbeidet med øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer slik det vanligvis gjør. Det kan være flere grunner til dette. Om du har fått tinnitus av høy musikk, høye lyder på jobben eller rett og slett ikke vet hvordan du har fått det: Du er ikke alene.

Hva er tinnitus?

Tinnitus er et lydfenomen du bare selv kan høre. Opplevelsen av tinnitus er unik for hver enkelt. Noen har tinnitus i ett øre, andre har i begge ørene eller et udefinerbart sted i kroppen.

Mange kan oppleve tinnitus uten at det er plagsomt. For andre kan det være svært plagsomt å ha en eller flere lyder som ikke forsvinner. Om du opplever tinnitus flere steder, kan lyden oppleves forskjellig eller den kan være lik.

Noen har tinnitus i korte perioder, andre konstant. Akutt tinnitus defineres som perioden fra tinnitus oppstår og cirka tre måneder frem i tid. Tinnitus som har vart lengre enn tre til seks måneder omtales som vedvarende tinnitus. Mange kan dessuten ha hatt ikke-plagsom/lite plagsom tinnitus i lang tid, men plutselig oppleve en akuttfase hvor man får mer plagsom tinnitus.

Tinnitus er gjerne assosiert med hørselstap, men trenger ikke å være det. Likeså med lydømfintlighet, såkalt hyperakusis, som finnes i to hovedformer: Fonofobi (generell lydoverfølsomhet) og misofoni (overfølsomhet for spesifikke lyder).

Først; ta kontakt med legen din

 Dersom du trenger utredning og behandling av tinnitus tar du kontakt med din fastlege eller bedriftslege. 

Legen din vil gjøre en grunnleggende utredning for å avklare situasjonen og finne eventuelle underliggende årsaker til tinnitus.

For mange vil en utredning bidra til å dempe bekymringer for alvorlig sykdom og avdramatisere situasjonen. Spesielt er det viktig med god og riktig informasjon i en akuttfase. Dette kan bidra til at tinnitus ikke befester seg og blir et større problem enn den behøver å bli.

Allmennlegen vil  ofte henvise til tinnitusutredning ved hørselssentral, eventuelt til Øre Nese Hals avtalespesialist som har god kjennskap til tinnitus. Det finnes også frittstående tilbud, i regi av audiopedagoger og audiografer, som typisk har videreutdanning innen tinnitusbehandling.

Søvnproblemer kan forekomme når man har tinnitus, og det er viktig med råd og veiledning i forhold til denne problematikken. En del pasienter har kroniske muskelplager og spenninger i kroppen som bør følges opp av en fysioterapeut. 

Flere behandlingsformer

I Norge er det flere modeller som blir brukt i behandling av tinnitus. I mange tilfeller vil en kombinasjon av behandlingsmodeller være mest effektivt.

De aktuelle behandlingene er:

  • Lydbehandling
  • Kognitiv terapi
  • Behandling etter nevrofysiologisk modell

OBS! Beskrivelsene som følger er ikke uttømmende, men ment som en hjelp for å få en oversikt over hvilke behandlingsformer som er tilgjengelige.

For mange handler det om å finne gode mestringsstrategier og verktøy.

Lydbehandling

Det er enighet om at bruk av lyd er hensiktsmessig for å behandle tinnitus., Dette hjelper hørselssystemet til å bli bedre på å skille mellom meningsbærende lyder (for eksempel tale) og meningsløse lyder (for eksempel bakgrunnsstøy, men også tinnitus).

For mange er det tilstrekkelig med normal bakgrunnsstøy som radio eller lignende, mens andre har nytte av høreapparat eller lydgenerator/lydpute som produserer nødvendig bakgrunnsstøy for å trene opp hørselen.

Kognitiv behandling

Det tilbys også ulike former for psykologisk behandling, hvorav kognitiv terapi – individuelt eller i grupper – er utbredt.

Kognitiv terapi som behandling for tinnitus baserer seg på at utgangspunktet til de problemer tinnituspasienten har ligger i hvordan vedkommende tenker om sin tinnitus.

Kognitiv behandling innebærer tett samarbeid mellom terapeut og pasient og bruk av lyd kan også være en del av kognitiv behandling.

I kognitiv terapi fokuseres det imidlertid ofte litt mindre på selve lyden, og mer på den mentale mestringstreningen.  Det handler om å endre uhensiktsmessige tankemønstre man har om tinntus og gi hjelp til selvhjelp. 

Nevrofysiologisk

Denne behandlingsformen tar utgangspunkt i at dersom lyden oppfattes som ukjent eller skremmende og utløser reaksjoner som stress, økt puls og/eller muskelspenninger - så vil dette virke forsterkende i negativ retning.

I den nevrofysiologiske behandlingen av tinnitus er det sentralt å bidra til en avlæring av hvilke følelser og hvordan kroppen reagerer på tinnituslyder. Om man lykkes, så vil tinnituslyden bli mindre merkbar og gi rom for å slappe mer av enn tidligere.

 

Ti gode råd for tinnitusrammede

Husk at alle rådene passer ikke for alle så her gjelder det å prøve ut og finne det som best hjelper deg i hverdagen. Sjekk gjerne ut appen" Tinnitus Riktig fokus" som  inneholder både avspenningsteknikker og fokuseringstrening, og kan lastes ned gratis fra Google Play eller App Store.

1. Kunnskap er makt
For å mestre tinnitus, er det viktig at du har kunnskap om hva tinnitus er, hvordan tinnitus oppstår og hvilke mekanismer som har innvirkning på tinnitus.

Du bør derfor sørge for å tilegne deg denne kunnskapen.

2.Sjekk hørselen din
Fire av fem personer med tinnitus har nedsatt hørsel. Et høreapparat har ofte en gunstig effekt på tinnitus, og mange synes at bruk av høreapparat lindrer opplevelsen av tinnitus. Selv om du opplever at du hører godt, kan det være nyttig å vurdere din hørselssituasjon både hjemme og på jobb. Bruker du mye energi på å lytte? Misforstår du når andre snakker? Oppholder du deg i støyende omgivelser – og synes det er vanskelig å oppfatte det som blir sagt? I så fall skal du be om å få utredet hørselen din.

3. Bruk bakgrunnslyder
Hvis du plages av din tinnitus kan det være et godt tips å sørge for bakgrunnslyd. Stillhet kan gjøre at tinnitus merkes tydeligere, men omgivelseslyder som for eksempel TV, radio, lyd fra andre mennesker, et åpent vindu, ni vifte etc. vil være et godt virkemiddel for å endre fokus. Mange har også på radio eller musikk om natta for å unngå total stillhet.

Over tid kan dette virke gunstig inn på håndteringen av tinnitus. Husk at det det er viktig å ikke forsøke å overdøve tinnituslyden.
Det finnes også hjelpemidler spesielt beregnet for dette formålet. Ta derfor kontakt med hørselssentral eller avtalespesialist for å få tilpasset egnede hjelpemidler.

4. Oppsøk ekspertise
Det finnes gode behandlingstilbud som skal hjelpe deg til å mestre et liv med tinnitus.

Får du ikke tilstrekkelig hjelp i første omgang, kan du be om å bli henvist videre. Fastlege, bedriftslege eller rehabiliteringstjenesten i kommunen kan henvise deg til behandling hos spesialist.

5. Kartlegg din tinnitus
Mange opplever at tinnitus er mindre fremtredende i perioder hvor de er lite stresset, har sovet godt eller er opptatt av aktiviteter de trives med.

Du bør derfor kartlegge hvilke situasjoner dette dreier seg om og legge forholdene bedre til rette for disse situasjonene.

Forsøk å finne et tempo i hverdagen som gir deg mulighet for pusterom og god anledning til å koble av. Samtidig er det viktig at du ikke kobler av i så stor grad at du blir passiv eller ikke har noe å gjøre.

Når du får tak i mønsteret til din tinnitus, kan det være en nøkkel til å redusere mye av ubehaget.

6. Sørg for å få nok søvn
Tinnitus kan føre til søvnproblemer av ulik art. Slike søvnproblemer medfører ofte stress og tretthet, som igjen kan forverre tinnitus.

Du bør derfor forsøke å legge forholdene til rette for å sove tilstrekkelig. Når det er stille rundt deg vil tinnitus ofte oppleves tydeligere enn ellers, et godt råd vil derfor være å sørge for lydberikelse også når du skal sove. 

7. Avspenning
Lær deg avspenning, og praktiser jevnlig, helst hver dag.

Avspenning hjelper deg til å redusere det daglige spenningsnivået. Det øker igjen evnen din til å håndtere tinnitus, lydoverfølsomhet, stress, uro og irritasjon, samt søvn-, konsentrasjons- og hørselsproblemer.

Les også: – Lær deg å slappe av

8.  Ta vare på kroppen
Mosjon, opphold i frisk luft, et godt kosthold og andre faktorer som kan øke velværet har en gunstig effekt på livskvaliteten din, og dermed også på din tinnitus.

9. Snakk med dine nærmeste
Forsøk å forklare pårørende, venner og eventuell arbeidsgiver hvordan du har det.

Tinnitus påvirker ofte humøret, noe som fort kan gi opphav til konflikter. Slike konflikter kan gjøre deg urolig, og dette kan igjen forsterke tinnitus.

10. Snakk med andre som har tinnitus Opplevelsen av tinnitus er unik, og den er i de aller fleste sammenhenger ikke sammenlignbar.

Til tross for dette hjelper det ofte å snakke med noen som har egen erfaring med tinnitus - med en som har lært seg å takle situasjonen, slik de aller fleste gjør etter hvert.

Samtaler med andre kan utvide horisonten; du får nye idéer og perspektiver på hvordan du kan legge ting bedre til rette i din hverdag.

Kilde: Brosjyren ”Att leva med tinnitus”, Hörselskadades RiksförbundOversatt og omarbeidet av Tinnitus poliklinikk, Sørlandet sykehus

Kurs

HLF Briskeby i Oslo tilbyr en kursrekke med tre samlinger for tinnitusrammede.

På kurset lærer du om muligheter du selv har til å redusere og mestre mange av plagene som tinnitus kan føre til.

Gjennom å dele erfaringer med andre i samme situasjon, får du verktøy til å mestre hverdagen og gjenopprette balansen, både fysisk og mentalt.

Les mer om mestringskurset for tinnitusrammede på HLF Briskeby

HLF Briskeby tilbyr spesialiserte rehabiliteringstjenester til personer med tinnitus. Dette skjer i samarbeid med Helse Sør-Øst.

Alle opphold består av 2 + 1 uke og er dagopphold for voksne med tinnitus.

Kurstilbudet har fokus på kunnskap, ufarliggjøring, stressmestring og avspenning. Ønsker du gruppeopphold hos HLF Briskeby trenger du henvisning fra ØNH-spesialist eller fastlege.   

Les mer om rehabiliteringstilbudet ved HLF Briskeby 

Dine rettigheter

Her følger en oversikt over hvilke rettigheter du har, både når det gjelder aktuelle hjelpemidler og tilpasningskurs.

Om lydbehandling er en del av tinnitusbehandlingen, er det ulike hjelpemidler som vil være aktuelle:

Høreapparat
Tinnituspasienter med hørselstap som prøver høreapparat som en del av tinnitusbehandlingen, vil oppleve å kompensere for den ubalansen som oppstår i hørselssystemet når man har et hørselstap. Med et veltilpasset høreapparat som forsterker omgivelseslyder, kan tinnitus oppleves svakere.

Les mer om hvordan du kan få høreapparat her på disse sidene hos NAV

Les mer om det å høre dårlig her

Lydgenerator/tinnitusmaskerer
En lydgenerator er utformet som et høreapparat, og finnes i ulike utgaver.  En lydgenerator gir en jevn suselyd, og skal sørge for en stabil lyd på øret hele dagen uavhengig av lydmiljøet du oppholder deg i.

Det finnes også lydgeneratorer til å plassere på for eksempel nattbordet. Lydgeneratoren kan stilles inn på å spille av for eksempel lyden av bølgeskvulp eller vindsus. Denne type lydgenerator kan være til god hjelp når du skal sove.

Kombiapparat
Et kombiapparat er en lydgenerator og høreapparat i samme apparat. Et kombiapparat ser ut som et vanlig høreapparat.

Slike kombiapparater har flere lytteprogram, og de programmeres etter behov. For eksempel kan ett program være innstilt som et vanlig høreapparat, ett program som lydgenerator og ett program hvor høreapparat og lydgenerator kombineres.

Tilpasningskurs/Rehabliteringstilbud
Du kan få støtte til opplæring som gjør at du mestrer arbeids- og dagligliv bedre. Det er for tiden fire steder i landet som tilbyr rehabiliteringsopphold for tinnitusrammede. Målet med tilpasningskursene er å gi hjelp til selvhjelp slik at du mestrer hverdagen bedre. Som hovedregel kan du få dekket utgifter for inntil tre tilpasningskurs med tilhørende suppleringskurs. Det kan gis sykepenger til den som må være borte fra arbeidet for å delta på tilpasningskurs.

Dine rettigheter
Folketrygden dekker inntil 6040 kroner for digitalt høreapparat. 3479 kr når det gjelder lydgenerator/tinnitusmasker . Folketrygden dekker inntil 5.765 kroner per apparat for digitale høreapparater Tilpasningskursene ved HLF Briskeby er godkjent av NAV og dekkes etter faste satser.

Les mer om kursene på Briskeby her.

Les mer om rehabliteringstibud på Briskeby her

Når lyd gjør vondt

For den som har høy grad av lydoverfølsomhet – hyperakusis– kan selv den minste, uskyldige hverdagslyd oppleves som brutal. Slik lydoverfølsomhet kan i noen tilfeller ledsages av følelsesmessige reaksjoner på lyd (generelt, enkeltlyder eller bestemte lydnivåer), typisk redsel/uro (fonofobi) eller sinne (misofoni).

De fleste som har lydoverfølsomhet er normalthørende, men tilstanden forekommer også blant hørselshemmede. Svensk forskning viser at cirka 40 prosent av tinnitusrammede er overfølsomme for lyd.

Lydoverfølsomhet har mange årsaker, som sykdom, hodeskade, stress, depresjon og støyskader. Det kan komme gradvis eller plutselig.

Tilstanden kan bli bedre etter behandling og den kan også forsvinne av seg selv. Det viktigste er at man ikke isolerer seg eller fokuserer for mye på de negative konsekvensene, men i stedet ser mulighetene som finnes.

Mulig å bli kvitt
Det er viktig å finne strategier for å kunne håndtere hverdagslydene så de blir en del av livet. For det finnes gode muligheter til å få hjelp, skal vi tro ekspertene.

- Er du plaget av lydoverfølsomhet, er det større sannsynlighet for at du blir kvitt plagen med behandling, sier Guri Engernes Nielsen.- Er du plaget av lydoverfølsomhet, er sjansen stor for at du kan bli kvitt problemet

Guri Engernes Nielsen er audiopedagog, og jobber ved Tinnitus og Hyperacusisklinikken på Linderud Audiopedagogiske Senter. Hun samarbeider tett med flere ØNH-leger og audiografer rundt om i landet.

- Pasientene blir henvist til oss etter utredning hos hørselssentralen eller øre-nese-hals-lege. Det er viktig å få kartlagt hvilken type lydoverfølsomhet man er plaget av, og dermed hvilke type behandling man bør få, sier Engernes Nielsen som opplyser at hovedtyngden av pasientene er i yrkesaktiv alder.

Avslapningsøvelser
En generell erfaring fra behandlingsforløpet viser at pasienter som har hatt lydoverfølsomhet i en kort periode, blir raskere bedre enn pasienter som har hatt lydoverfølsomhet i lengre tid.

Alle pasienter må ha ansikt til ansikt-samtale og en nøye vurdering. For langveisfarende pasienter kan Skype (telefonsamtale over internett, red.anm.), være et alternativ til den videre behandlingen.

- For noen holder det med to-tre ukers behandling, så er de kvitt lydoverfølsomheten. Mens i den andre enden av skalaen finner vi personer som trenger behandling utover et år. Ofte er dette pasienter som kan slite med for eksempel angst, hodeskader eller symptomer på utmattelse.

- Vi informerer om hvordan øret fungerer og ikke minst ørets beskyttelsessystem.

Pasientene lærer seg avslapningsøvelser. Audiografene kan tilpasse lydgenerator som kan være til god hjelp.

- Som audiopedagog kan jeg fokusere på lyttetrening, slik at man lærer seg til å lytte aktivt også til lydene som oppleves som ubehagelige. Dersom pasienten har begynt å bruke øreklokker og ørepropper, må vi gjennom en avvenning av dette, slik at man får muligheten til å lytte aktivt.

Personer med lydoverfølsomhet forteller om søvnproblemer, hukommelse- og problemer med konsentrasjonen.

- Mange bruker dessuten mye energi på å prøve å takle ytre lyder man ikke har kontroll på. Lyder man lager selv tåler man ofte mye bedre, sier Guri Engernes Nielsen.

Hun forteller at også at barn under og i skolepliktig alder har fått konstatert lydoverfølsomhet.

- Barna dette gjelder sliter med hukommelsen og har vansker med å konsentrere. Vi har flere tilfeller hvor de får behandling, kommer inn i ordinær undervisning igjen og tar igjen det tapte. Det er veldig godt å se når behandlingen som gis gir gode resultater, forteller Guri Engernes Nielsen.

Vi er her for deg

Tinnitusutvalget i HLF består av frivillige som arbeider for å bedre tinnitusrammedes rettigheter.

Har du spørsmål eller problemstillinger du ønsker å ta opp, ta kontakt.

Tinnitusutvalget har jevnlige møter og samarbeider med HLFs sekretariat.

Tinnitusutvalget i 2019-2021 består av:

Leder Kjell Corneliussen, Harstad  eller ta kontakt på 976 08 164.

Medlem Rita Slåbakk, Notodden, eller ta kontakt på 922 37 612.

Medlem Knut Sørli, Gressvik, eller ta kontakt på 913 67 607.

Varamedlem Bernt-Aksel Jensen, Honningsvåg,  eller ta kontakt på 977 06 501

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding