Verdier, visjon og misjon

Vår visjon er et samfunn som gir like muligheter for alle uansett hørsel.

Vår misjon er en enklere hverdag for alle med hørselsutfordringer, og å forebygge hørselstap og hørselsskader i befolkningen.

Våre verdier bygger opp om dette:

• Engasjement går som en rød tråd gjennom vår frivillighet.
• Kunnskap bygger vi gjennom å være faktabaserte.
• Omsorg deler vi gjennom våre likepersoner og vårt fellesskap.
• Relevans sikrer vi gjennom å være oppdaterte og aktuelle.

Vår verdibaserte visjon og misjon etterleves på alle plan i organisasjonen. Slik bygger og styrker vi samhold, identitet og tilhørighetsfølelse. Denne organisasjonskulturen er en grunnforutsetning – merkevareplattform – for å lykkes med å virkeliggjøre vår strategi for likestilt deltakelse.

Merkevareplattform

Strategi for likestilt deltakelse

Vårt strategiske mål er at personer med hørselsutfordringer deltar likestilt.

Vi skal jobbe for å sikre at personer med hørselsutfordringer inkluderes i alle livsfaser og på alle arenaer ut fra personlige behov og ønsker. Likestilling og antidiskriminering forebygger utenforskap, og er lovfestede rettigheter som også omfatter personer med hørselsutfordringer. Det samme gjelder for lovgivning om rettigheter knyttet til folketrygden, kommunal og spesialisert helsetjeneste (sørge-for-ansvar), arbeidsmiljø, opplæring og utdanning, samt tilrettelegging og universell utforming. Vi skal jobbe for at disse rettighetene blir virkeliggjort også for personer med hørselsutfordringer. Som et ledd i dette skal vi jobbe for at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir innarbeidet i menneskerettslovgivningen.

Forutsetninger og muligheter

Likestilt deltakelse forutsetter rettigheter og kunnskap. I tillegg spiller samfunnsøkonomiske forhold inn. Likeså holdninger for inkludering av personer med funksjonsnedsettelse generelt, og personer med hørselsutfordringer spesielt.

Det er bred politisk enighet om universell utforming og tilrettelegging. Samtidig går det langsomt å få på plass forpliktende lov- og regelverk. Økonomiske og kapasitetsmessige begrensninger spiller inn. Det gjelder også på andre områder. Folkehelseutfordringen fremover handler om hvordan stat og kommune skal evne å møte behovene til en aldrende befolkning på en god måte. Det store bildet er en velferdsstat under økende press. En tiltakende utfordring er tilgang på personell og finansiering av offentlige tjenester.

En viktig forutsetning for vårt politiske påvirkningsarbeid, er at hørsel er definert som et offentlig ansvar. Vår ønskede posisjon er å være en samfunnspolitisk aktør med stor gjennomslagskraft på hørselsområdet. Det krever fremover at vi – lokalt og sentralt – arbeider helhetlig og samordnet, og har tett dialog med folkevalgte og forvaltning. Vi skal fremme tydelige og velbegrunnede krav om det offentliges ansvar for å sikre at personer med hørselsutfordringer blir prioritert. Vi skal i dette arbeidet samspille med våre alliansepartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi skal følge nøye med på den samfunnspolitiske utviklingen og tilpasse oss løpende. Vår kommunikasjon utad og internt skal være oppdatert. Det samme gjelder våre tjenester til medlemmer og innen voksenopplæring. Vi skal være aktive med å få frem ny kunnskap, forskning og utvikling gjennom prosjektvirksomhet og informasjonsarbeid. Vi skal tilpasse oss FNs bærekraftsmål. Og vi skal videreutvikle organisasjonen.

Vårt mangfold

Utbredelsen av hørselsutfordringer i befolkningen er stor, og omfatter én million mennesker (27%). Gruppen personer med hørselsutfordringer er mangfoldig når det gjelder diagnose, teknologi og språkvalg (tale/tegn):

Gruppen personer med hørselsutfordringer har en rekke felles behov innen kommunikasjon, mestring, tilrettelegging og lydmiljø på skole, jobb, hjemme og sosialt. En annen fellesnevner er at nærpersoner berøres. Ellers er det utbredt å ha mer enn én hørselsutfordring. Dertil kommer parallelle helseutfordringer knyttet til muskel og skjelett, syn, balanse/svimmelhet og hjernehelse.

Tilgjengelighet

Likestilt deltakelse forutsetter tilgjengelighet. Tilgjengelighet kommer gjennom universell utforming, eventuelt i kombinasjon med tilrettelegging. Vi skal jobbe for å sikre teksting, skriftlig kommunikasjon og universell utforming. Vi skal jobbe for en digitalt tilgjengelig tolketjeneste som leverer rett tolk til rett tid. Vi skal jobbe for rett til reservehøreapparat til de som trenger det. Vi skal jobbe for at kravet om universell utforming fylles og følges på alle nivåer og livsområder.

Synlighet, omdømme og merkevare

Kommunikasjonsarbeidet skal bygge opp under vårt virke for likestilt deltakelse. Det skal være basert på fakta, forskning og brukererfaringer. Vi skal nå personer med hørselsutfordringer, nærpersoner, beslutningstakere og befolkningen for øvrig. Vår interne kommunikasjon skal gi aktuell informasjon til våre medlemmer, tillitsvalgte og frivillige.

Satsingsområder

Vår strategi for likestilt deltakelse har noen utvalgte satsingsområder, som beskrives i tur og orden i de kommende tre kapitlene:

• Helse
• Arbeidsliv
• Opplæring og utdanning

Kapitlene er konsentrert om å løfte frem de viktigste problemområdene, slik at vi kan gi disse prioritet i vårt politiske påvirkningsarbeid.

Organisasjon og organisasjonsutvikling er temaet i et eget avsluttende kapittel. Her beskrives det hvordan vi skal videreutvikle oss som frivillig organisasjon.

Samlet sett er handlingsprogramdokumentet utformet med sikte på bruk i årsplanarbeidet i alle organisasjonsledd.

Helse

Vårt strategiske mål på helseområdet er å fremme god hørselshelse og forebygge hørselsskader og følgeplager.

God hørselshelse er relevant for folkehelsen og hørsel er innen sørge-for-ansvaret til spesialisthelsetjenesten. Innen kommunale helsetilbud er dette en bør-tjeneste. Vår posisjon er at dette er et godt utgangspunkt for lik tilgang til gode og sammenhengende helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi for personer med hørselsutfordringer.

Helsetjenesten utfordres stadig mer på kapasitet og kvalitet. Det er økende helsepolitisk interesse for modernisering gjennom helse- og velferdsteknologi, samhandling, bærekraft og frivillighet.

Vi skal jobbe for en hørselsomsorg som leverer kvalitetsnormerte helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi til personer med hørselsutfordringer. Vi skal peke på helsefrivillighetens rolle, og vårt bidrag som velferdsaktør gjennom våre likepersoner og vår brukerrepresentasjon. Vi skal utøve vår rolle som profesjonell tjenesteprodusent innen rehabilitering og utdanning, gjennom eierstyring av våre selskaper. Vi skal samarbeide med relevante brukerorganisasjoner på helseområdet.

Ventetider

Utbredelsen av hørselstap, tinnitus og andre hørselsutfordringer er tiltakende som følge av økende og aldrende befolkning. Stadig flere blir henvist til hørselsutredning. Vi skal jobbe for å sikre at offentlige hørselsklinikker til enhver tid har kapasitet til å etterleve veiledende ventetider uten å gå på kompromiss med normert tjenestekvalitet.

God hørselshelse forutsetter at personer med hørselsutfordringer følges opp raskt og riktig. Vi skal jobbe for at personer med hørselsutfordringer får en sammenhengende og forutsigbar pasientreise.

Det finnes veiledende ventetider for oppstart av hørselsutredning: 12 uker for barn og for voksne med alvorlig hørselstap/tinnitus, og 26 uker for voksne med moderat hørselstap. Vi skal jobbe for at helsemyndighetene setter veiledende ventetider også for senere faser av pasientreisen.

Folkehelseutfordringen fremover roper på smarte løsninger. Vi skal jobbe for at offentlige hørselsklinikker får nyttiggjort seg supplerende digitale løsninger i behandling, oppfølging og opplæring av pasienter med ulike hørselsutfordringer. Vi skal jobbe for at det lages kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker innen områdene hørselstap og tinnitus. Og vi skal, i samspill med hørselsfaglige profesjonsforeninger, jobbe for at medisinsk avklarte pasienter med hørselstap kan følges opp direkte av audiograf i øre-nese-hals-avtaleklinikk.

Hørselsfaglig kompetanse i primærhelsetjenesten

Rask og riktig helsehjelp nær brukeren er kostnadseffektivt og har kødempende effekt for offentlige hørselsklinikker og spesialisert behandling og rehabilitering. Primærhelsetjenesten trenger et kompetanseløft på hørsel. Vi skal jobbe for at bedriftshelsetjenesten, og kommunalt helsepersonell uten hørselsfaglig kompetanse, får økt kunnskap om hørsel. Og vi skal jobbe for å sikre at fastlegene rustes opp kunnskapsmessig til å gi spesifiserte henvisninger og positiv rådgivning til personer med hørselstap og tinnitus.

Vi skal jobbe for at personer med hørselsutfordringer tilbys lovfestede kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse. Og vi skal jobbe for at våre likepersoner får supplere helsetjenesten med erfaringsbasert læring og motivering.

Vi skal jobbe for at kommuner satser på ambulante hørselsfaglige tilbud, gjerne i samhandling med andre kommuner, hjelpemiddelsentral og hørselssentral. Og vi skal jobbe for at alle kommuner skal ha tilgjengelig informasjon om kommunale hørselskontakter og hørselshjelpere/likepersoner på sine informasjonssider.

Behandling i sekundærhelsetjenesten

Det er betydelig mangel på hørselsfaglig nøkkelpersonell i offentlige hørselsklinikker. Fremover vil pasientpågangen til disse øke. Vi skal, i samspill med hørselsfaglige profesjonsforeninger, jobbe for å styrke bemanningen ved og øke tjenestekapasiteten til offentlige hørselsklinikker. Vår posisjon er at dette er en nødvendig forutsetning for at det kliniske tilbudet til personer med hørselsutfordringer fremover holdes innenfor den offentlige spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar.

Vi skal jobbe for å sikre offentlige hørselsklinikker tilstrekkelig kapasitet til å levere normert tjenestekvalitet innen veiledende ventetider. Og vi skal jobbe for å sikre personer med hørselsutfordringer adgang til audiograf ved offentlig hørselsklinikk, også etter avsluttet behandling.

Vi skal jobbe for å sikre at personer med hørselsutfordringer får tilgang til høreapparater, cochlea implantat (CI) og hørselstekniske hjelpemidler av høy kvalitet. Og vi skal jobbe for minimering av nedetid knyttet til sørvis, reparasjon og gjenanskaffelse av slik teknologi.

Vi skal jobbe for at hørselssentralene samhandler med PPT, Statped og hjelpemiddelsentral om barn med hørselsutfordringer.

Vi skal jobbe for tilgang til spesialisert behandling og rehabilitering for personer med hørselsutfordringer, herunder arbeidsrettet rehabilitering og tilbud på områdene tinnitus og hørselstap med tilleggsutfordringer så som balanse/svimmelhet.

Vi skal jobbe for synliggjøring av det nasjonale psykiske helsetilbudet til personer med hørselsutfordringer. Ved siden av å jobbe for at behandlingstilbudet blir mer kjent, skal vi bidra til å sikre at personer med hørselsutfordringer og nærpersoner får informasjon om hørsel og psykisk helse.

Spesialisert rehabilitering

Rammene for spesialisert rehabilitering på hørselsområdet er i senere tid blitt utvidet. Dette er en nødvendig satsing sett opp mot økende utbredelse av hørselsutfordringer i befolkningen.

Vi skal jobbe for at personer med hørselsutfordringer med behov for spesialisert rehabilitering får dette uavhengig av bosted.

Tjenesteleverandører innen spesialisert rehabilitering opererer for en stor del på basis av offentlige avtaler. Innen hørselsområdet er flere av disse, blant annet HLF Rehabilitering as, ideelle selskap. Viskal jobbe for at disse sikres forutsigbare rammer.

Kunnskap

Hørselsfaglig kompetanse er mangelvare i mange kommuner. Vi skal jobbe for å sikre at kommunene har tilstrekkelig helsepersonell med hørselsfaglig kompetanse, og at kommunalt helsepersonell uten hørselsfaglig bakgrunn tilføres basiskunnskap om hørsel.

Kvalitetsregistre innen helseområdet betyr mye for å få frem statistikk til bruk i dokumentasjon og kvalitetsarbeid. Norsk kvalitetsregister øre–nese–hals ved St. Olavs hospital, er ansvarlig for å drive Hørselsregisteret for barn. Vi skal, i samspill med kvalitetsregistermiljøet, jobbe for utvikling av hørselsregister for voksne.

Helseundersøkelsen i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag) hadde med hørsel som tilleggsundersøkelse i runde to (1995-1997) og runde fire (2017-2019). Dataene som er samlet inn gir et rikt utgangspunkt for hørselsforskning om aktuelle problemstillinger og langtidseffekter av hørselstap og tinnitus. Kvaliteten på forskningen avhenger av oppdaterte data. Vi skal jobbe for at runde fem (2027-2029) har hørsel som tilleggsundersøkelse.

Forebygging

Folkeopplysning om hørsel og helse bidrar til at befolkningen kan ta opplyste valg. Vi skal gi ulike aldersgrupper informasjon som opplyser om støyskader, og gi tips og råd om enkle men effektive forebyggende og helsefremmende tiltak.

Verdens helseorganisasjon anbefaler bruk av hørselsscreening i folkehelsearbeidet. Vi har fått på plass hørselsscreening av nyfødte. Nå skal vi jobbe for å sikre tidlig oppdagelse av personer som utvikler hørselstap i førskolealder og i yrkesaktiv alder.

Arbeidsliv

Vårt strategiske mål på arbeidslivsområdet er at personer med hørselsutfordringer får nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt.

Likestilt deltakelse og inkluderende arbeidsliv er to sider av samme sak. Det formelle rammeverket er etablert. Arbeidstakere har rettsvern mot støyskader og diskriminering. De har også rett til individuell tilrettelegging, mens arbeidsgivere plikter å tilrettelegge. Og partene i arbeidslivet er gjensidig forpliktet gjennom intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv. Det er samtidig mye å hente på økt kunnskap og god systemoppfølging.

Arbeidslivsdeltakelse er viktig for personer med hørselsutfordringer, men også for samfunnet. Unge med hørselsutfordringer i jobb bidrar til å dekke det økende behovet for arbeidskraft.

Arbeidsmarkedet blir dessuten mer avhengig av godt voksne yrkesutøvere. Derfor er det samfunnsøkonomisk relevant at personer med hørselsutfordringer kommer ut i arbeidslivet og holder seg i jobb.

Kunnskap og samhandling

Arbeidslivet har et stort forbedringspotensial. Det er gjennomgående mangel på kunnskap om hørsel, tilrettelegging og universell utforming med vekt på godt lydmiljø. Arbeidsplasser er

i for liten grad universelt utformet, og det finnes ikke systemer for å fange opp ansatte med hørselsutfordringer. Mange får ikke nødvendig individuell tilrettelegging.

De ulike aktørene på området opererer primært innen sitt eget avgrensede ansvarsområde. Det mangler helhetlige og samordnede tjenesteforløp. Vi skal jobbe for å sikre økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om tilrettelegging. Og vi skal jobbe for bærekraftig finansiering av tilrettelegging.

Vi skal jobbe for å sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.

Vi skal jobbe for å sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, samt spesifikke tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.

Vi skal jobbe for at hørselsskader i yrkeslivet registreres systematisk på nasjonalt nivå.

Tidlig oppdagelse og riktig oppfølging

Personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere trenger informasjon om tilrettelegging, konsekvenser av ikke å tilrettelegge, rettigheter og plikter, samt tilgjengelige tjenester og støtteordninger.

Vi skal jobbe for at hørselstesting er en del av systematisert HMS-arbeid, med sikte på tidlig oppdagelse og rask oppfølging. Og vi skal jobbe for at hørsel er en del av vernerunden i arbeidslivet.

Vi skal jobbe for at personer med hørselsutfordring i yrkeslivet har tilgang til høreapparater, reserveapparater, CI og hørselstekniske hjelpemidler.

Vi skal jobbe for å styrke hjelpemiddelsentralenes hørselsfaglige kompetanse og rådgivningstilbud.

Vi skal jobbe for å sikre god og stabil tilgang til tilpasningskurs i regi av Nav. Og vi skal jobbe for at helseforetakene prioriterer arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten.

Opplæring og utdanning

Vårt strategiske mål på opplæring- og utdanningsområdet er at barn og unge med hørselsutfordringer deltar likestilt i barnehage, skole og fritid.

Vellykket opplæring og utdanning forutsetter at barn og unge med hørselsutfordringer fanges opp tidlig og følges opp raskt. Det er behov for målrettede individuelle tiltak og oppfølging, og for
lydmiljøtiltak.

Lov- og regelverk gir rett til tilrettelegging i barnehage og skole. Mange får likevel ikke den tilretteleggingen de har behov for. Det er særlig utfordrende for de med lettere hørselstap som
fanges opp for sent. Konsekvenser av manglende tiltak er dårligere læringsutbytte og sosialt utenforskap. God faglig rådgivning, universell utforming og individuell tilrettelegging er viktig for gruppen.

Foresatte bruker mye tid på oppfølging i et landskap hvor roller og ansvarsforhold oppfattes som uklare. Familiene har behov for en faglig koordinator med et definert ansvar for å sikre
sammenhengende tjenestetilbud.

Fange opp og følge opp

Tilbudet om nasjonal hørselsscreening av nyfødte sikrer at hørselstap fanges opp tidlig. Det er etablert et strakstilbud i Statped, som følger opp familiene i en tidlig fase. Helsestasjonene
har et ansvar for å fange opp barn som utvikler et hørselstap. Det er sterke anbefalinger fra Helsedirektoratet om kartlegging av hørsel på fireårskontrollen, men dette er ikke et krav til
tjenesten. Vi skal jobbe for å sikre systematisk kartlegging av hørsel på fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.

Vi skal jobbe for at elever med auditiv prosesseringsvanske (APD) fanges opp, utredes og følges opp raskt og riktig.

Gode råd, løsninger og holdninger

Vi skal jobbe for å fremme kunnskap, holdninger og praksis som inkluderer barn og unge med hørselsutfordringer i barnehage, skole og fritid.

Kommunen har det overordnede ansvaret for at barn og unge med hørselsutfordringer får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging. Statped er ansvarlig for å sikre hørselskompetanse
til kommuner som ikke selv har dette. Vi skal jobbe for å sikre at Statped har et godt tilbud til barnehageansatte og lærere.

Plassering av samordningsansvar

Det er behov for mer og bedre samspill mellom offentlige tjenester, så som barnehage, skole, PPT, fastlege, hjelpemiddelsentral og hørselssentral. I dag er rutinene for samarbeid og samhandling svake eller fraværende.

Vi skal jobbe for at fylkeskommunene tar koordineringsansvar for tilbudet til barn og unge med hørselsutfordringer.

Kompetanse

Vi skal jobbe for å sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at familiene til barn og unge med hørselsutfordringer som velger talespråk får tilbud om dette uavhengig av bosted og valg av morsmål.

Vi skal jobbe for å sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat, slik at elever med hørselsutfordringer får tilbud om nasjonalt elevkurs.

Vi skal jobbe for å sikre gode rammer for og videreføring av tilbudet til talespråklige unge med nedsatt hørsel ved Hørselspedagogene HLF rehabilitering as.

Vi skal jobbe for å sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole as.

Vi skal jobbe for at hørselsutfordringer, kommunikasjon, hjelpemidler og tilrettelegging løftes opp i utdanningene for barnehagelærere og allmennlærere.

Organisasjon og organisasjonsutvikling

Vårt strategiske mål på organisasjon- og organisasjonsutviklingsområdet er at vi er i takt med samfunnsendringer.

Samfunnet endrer seg raskt. Organisatorisk bærekraft handler om å balansere bevaring og utvikling. Vi skal nyttiggjøre oss nye muligheter og arbeidsformer. Og vi skal ta vare på det som fungerer godt og betyr mye for mange.

Vi skal konsentrere vårt organisatoriske utviklingsarbeid om medlemskap, frivillighet, kultur og aktivitet. I sum vil dette forsterke «vi»-følelsen og et samspill på tvers i hele organisasjonen.

Vi skal tilby opplæring og kompetansebygging av tillitsvalgte på alle nivå. Dette er sentrale faktorer i organisasjonsbygging og -utvikling. Det handler om å rekruttere og beholde tillitsvalgte.

Det er en målsetting å styrke arbeidet spesielt for gruppen 35 år og eldre. Vi skal tilstrebe å ha en årlig aktivitet for aldersgruppen 30-55 år.

Medlemskap

Våre medlemmer gir oss tyngde i påvirkning. Et solid fundament av medlemmer som opplever oss som relevant, er den viktigste forutsetningen for å lykkes med rekruttering til frivillighet og verv.

Det betyr også mye for effekten av våre inntektsbringende tiltak.

Vi skal sikre at vervearbeidet videreutvikles gjennom kampanjer som sikter mot en større og bredere aldersmessig medlemsmasse. Og vi skal sikre at våre medlemmer og potensielle medlemmer, inkludert foreldre/barn-gruppen, opplever oss som tilgjengelig og relevant.

Vår informasjon, kommunikasjon og våre tilbud skal ta høyde for mangfoldet blant personer med hørselsutfordringer. Vi skal tilpasse oss at eldre i dag tenker annerledes enn tidligere. Og vi skal sikre at gruppen personer i yrkesaktiv alder finnes oss relevant.

Frivillighet

Stat og kommune vil fremover fase inn frivillighetsavtaler på helse- og sosialområdet. Dette får konsekvenser for etablerte støtteordninger. Samtidig skaper omleggingen nye muligheter for vår frivillighet.

Vi skal utvikle vårt likepersonarbeid, vår brukermedvirkning, og vår frivillighet ellers, for å sikre at denne videreføres innen rammene av frivillighetsavtaler. Vi skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot behovet for lokale tilpasninger.

Kultur

Parallelt med at vår struktur videreutvikles, skal vi sikre at vår organisasjonskultur modnes slik at vi er godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Dette handler om å sikre at mennesker i alle organisasjonsledd praktiserer tillit, omsorg, åpenhet, læring, tilbakemelding og samarbeid.

Vi skal sikre høy grad av involvering inn mot vårt sentralstyre, fra våre ledere og tillitsvalgte. Våre medlemmer skal også være med.

Vi skal skolere våre lag og faste utvalg i strategisk arbeid, bruk av idébanken og prosjektarbeid, digitalisering og digitalt foreningsarbeid, skredderløsninger, kunstig intelligens, mangfold og sosial bærekraft.

Vi skal ha tett dialog med Ung Hørsel.

Aktivitet

Vårt digitale årsplanverktøy er utformet for å effektivisere driften i alle organisasjonsledd, og forutsettes brukt av alle. I tillegg kommer den strategiske muligheten for å planlegge særlige tiltak og prosjektsatsinger, med utgangspunkt i handlingsprogrammet og idébanken. En del av vårt arbeid vil være å styrke den digitale kompetansen i organisasjonen.

Vi skal sikre at alle organisasjonsledd får informasjon og tilbud om veiledning i bruk av våre digitale verktøy, samt om muligheter til å søke om friske midler til tiltak og prosjekt hos Stiftelsen Dam med videre.

Lenker og nedlastninger

• Last ned Handlingsprogram 2025-2028 her