Om guiden

HLFs universell utformingsguide er en overordnet skisse av hvordan samfunnet kan tilrettelegges for hørselshemmede. Universell utforming er prinsippet om likeverdig tilgang til alle samfunnsarenaer, for eksempel medier, kulturtilbud og trygghet ved overnatting på hotell, for alle. Krav til universell utforming gis i dag i norsk og internasjonal lovgivning, veiledninger, håndbøker og standarder. Det er et hierarki mellom disse kravtypene, der lovene rangerer høyest, mens standarder og håndbøker spesifiserer og utdyper kravene i lovene.

Guiden går ikke i detalj på tekniske løsninger, og henviser flere steder til mer detaljerte dokumenter. Vi henviser til referanse- og litteraturlisten for forslag til mer utfyllende og detaljert informasjon. Målgruppe for guiden er alle som ønsker å vite mer om universell utformingstiltak til nytte for hørselshemmede og andre, herunder politikere, utbyggere, arkitekter, pedagoger, leverandører av servicetjenester, HLFs brukermedvirkere og tillitsvalgte, samt andre interesserte.

1. Generelt om universell utforming

1.1. Universell utforming

Internasjonalt er FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) det viktigste dokumentet. Den trådte i kraft 3. mai 2008, og ble underskrevet av Norge i 2007 og ratifisert 3. juni 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge det som står i konvensjonen. Konvensjonen er i skrivende stund ikke tatt inn i norsk lovgivning, og Norge har heller ikke signert tilleggsprotokollen til CRPD. Det betyr at man ikke kan stille krav eller klage over manglende universell utforming med grunnlag i CRPD fordi denne ikke er lovfestet i Norge.

I konvensjonen tas universell utforming opp på flere steder:

• Artikkel 2 Definisjoner, definerer universell utforming: «Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. «Universell utforming» skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.»
• Artikkel 4 Generelle forpliktelser, pkt. f), krever at «å iverksette eller fremme forskning på og utvikling av varer, tjenester, utstyr og anlegg som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjon, og som bør kreve minst mulig tilpassing og lavest mulige kostnader, for å ivareta de spesielle behovene til en person med nedsatt funksjonsevne, å fremme deres tilgjengelighet og bruk, og å fremme universell utforming i utviklingen av standarder og retningslinjer.»

1.2. Likestillings- og diskrimineringsloven – norske definisjoner

I tillegg har Norge fra 2018 en lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) som er felles for alle diskrimineringsgrunnlag, og også omtaler krav om universell utforming. Universell utforming er definert i norsk lovgivning[i] som:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.»

Denne definisjonen ligger altså til grunn i det norske lovverket. Tiltak som bedrer lydmiljøet for alle er foretrukket da det blir en likestilt løsning. Et godt akustisk lydmiljø, lydteknisk utstyr og informasjonstavler er gode eksempler på universell utforming. Samtidig skal hensynet til hørselshemmede som trenger ekstra forsterkning og direktelyd til høreapparat, Cochlea Implantat (CI) mv. ivaretas. Teleslynge eller tilsvarende skal installeres for å sikre likestilt tilgang for alle.

Krav til universell utforming er definert i fire lover. Likestillings- og diskrimineringsloven, samt følgende sektorlover: Universitets- og høyskoleloven, lov om offentlige anskaffelser og plan- og bygningsloven og forskrift om universell utforming av IKT. For mer informasjon om hørselshemmedes rettslige vern se rettighetsguiden og rapport om hørselshemmedes diskrimineringsvern 2021.

[i] § 17 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven

1.3. De syv prinsipper for universell utforming

I 1997 ble begrepet utdypet ved de syv prinsippene for universell utforming. Disse prinsippene er laget for både å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen. De ble utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Centre of Universal Design ved North Carolina State University i USA i 1997, og har vært en viktig referanse for å utarbeide universelle løsninger.

De syv prinsippene for universell utforming er:

• Prinsipp 1: Like muligheter for bruk
  Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
• Prinsipp 2: Fleksibel i bruk
  Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
• Prinsipp 3: Enkel og intuitiv i bruk
  Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
• Prinsipp 4: Forståelig informasjon
  Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
• Prinsipp 5: Toleranse for feil
  Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
• Prinsipp 6: Lav fysisk anstrengelse
  Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
• Prinsipp 7: Størrelse og plass for tilgang og bruk
  Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
  

Det er viktig å ha et klart skille mellom begrepene universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging. Universell utforming innebærer et sterkere ikke-stigmatiserende krav til likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelighet kan oppnås gjennom spesielle løsninger, mens universell utforming forutsetter at hovedløsningen i seg selv dekker tilnærmet alle brukerbehov. Imidlertid krever også en universelt utformet hovedløsning, for eksempel en ny togstasjon der man har fulgt alle formelle krav til stasjonsområdet, at det er tilrettelegging for personer med hørselshemming, som godt brukergrensesnitt mot personlige hjelpemidler som høreapparater og andre former for tilrettelegging utover den universelle utformingen.

Vi forstår forskjellen mellom begrepene universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging slik:

• Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, som god tilgang til høyttalere, gode akustiske forhold og tilgjengelighet til skrivetolk, samt tiltak for tilrettelegging som høreapparat, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

SETT INN BILDE

Figur 1 Brukbarhetspyramiden og universell utforming. (Kilde Fylkesdelplan for Universell Utforming2007 - 2011)

Hovedpoenget her er at den alminnelige funksjonen til for eksempel et transportmiddel skal kunne brukes av så mange som mulig uten behov for assistanse - selv om det alltid vil være noen få som trenger det. Et annet poeng er at det skal foreligge valgmuligheter slik at alle kan bruke hovedløsningen på den måte som passer best for dem. Et eksempel er at den samme informasjonen presenteres på ulike måter slik at alle kan oppfatte den. Begrepet «Design for alle» brukes ofte synonymt med universell utforming i andre land i Europa.

• Tilgjengelighet innebærer en egenskap ved et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet sier at «et samfunn er tilgjengelig når det fysiske miljøet er utformet slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer». Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Eksempel på dette er tilgang til lydoverføring, f.eks teleslynge.
• Tilrettelegging er tilpasning av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere. Typiske eksempler er tilgang til individuelle hjelpemidler, personlig streaming og annet.
  

Visste du at...

I Norge har man valgt å oversette det engelske begrepet «accessibility» med universell utforming, mens det i andre land ofte oversettes til tilgjengelighet.

2. Generelt om hørselsutfordringer

Hørselsutfordringer brukes som en fellesbetegnelse for å dekke alle grader og arter av nedsatt hørsel og andre utfordringer med hørselen. Hørselshemming kan variere fra lettere hørselsnedsettelse til moderat eller alvorlig hørselsnedsettelse og døvhet. Hørselsutfordringer forekommer i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alderen. Hørselsutfordringer kan deles inn i mange forskjellige grupper, som:

• Tinnitus: Tinnitus blir også noen gang kalt for øresus, da man opplever lyd som ikke kommer fra en ekstern kilde. Lyden blir laget av kroppens eget nervesystem.
• Hyperauksis: Hyperauksis er en lidelse som går ut over styrkeoppfatningen av lyd. Det vil si at man kan bli var en ulike rekke lyder, og ha en høy sensitivitet for enkelte lyder. Til et punkt hvor lydene kan oppleves vonde og umulige å være rundt.
• APD: Auditive prosesseringsvansker er et fellesgrep på ulike vansker med å bearbeide hørselsinntrykk. Det vil si at hjernen har vanskeligheter med å tolke lyd.
• Ménières sykdom: Ménières sykdom er en sykdom som rammer det indre øret. Sykdommen kan føre til svimmelhet og symptomer som øresus, trykkfølelse i øret og hørselstap.
• Auditiv nevropati: Ved Auditiv nevropati hører man som regel lyd, men man har problemer med å tolke hva lyden er. Dette skyldes at det er en forstyrrelse mellom det indre øret og hjernen.

2.1. Hørselsutfordringer og samfunnet

Betegnelsene døv og tunghørt brukes ofte, men med ny hørselsteknologi, særlig cochleaimplantat (CI), viskes dette skillet til en viss grad ut. Døv brukes ofte på to måter: for å betegne et hørselstap som er så stort at det ikke kan avhjelpes av høreapparater eller annen teknologi, og/eller som en identitetsmarkør for å vise at man identifiserer seg med døv kultur og bruker tegnspråk. De som betegner seg som tunghørte, har som regel hjelp av høreapparater og bruker ofte norsk talespråk i sin kommunikasjon.

Som hørselshemmet lever man i en verden som i hovedsak er tilpasset personer som ikke har hørselsutfordringer. Mye av informasjon som gis er auditiv, samtidig som bråk og støy er en vanlig del av hverdagen. For flertallet av befolkningen skaper ikke dette store problemer, men for en hørselshemmet kan det gjøre at man rett og slett ikke orker å delta i like stor grad som andre.

Folk flest antar gjerne at alle kan høre, og selv når man har tilstrekkelig informasjon om situasjonen til personer med nedsatt hørsel, har det vist seg at dette likevel blir ignorert. Alt for ofte er det mangel på universell utforming og nødvendig tilrettelegging for hørselshemmede.

GAP-modellen er en viktig illustrasjon av situasjonen for mange hørselshemmede. Den viser hvordan gapet oppstår mellom den enkeltes forutsetninger – som også er preget av vedkommendes funksjonsnedsettelse – og samfunnets krav til deltakelse og funksjon.

SETT INN BILDE

Figur 2 GAP-modellen om funksjonsnedsettelse og samfunnets krav (Kilde: St.meld.nr.40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer)

Det første, og viktigste, man må se på er hvordan samfunnet er planlagt, organisert og bygget opp, og hvordan mennesker interagerer med samfunnet og med hverandre. De fleste er ikke hørselshemmet, og når man ikke selv har levd et liv med nedsatt hørsel kan det være vanskelig å sette seg inn en slik situasjon. Det kan føre til avstand mellom ulike grupper i samfunnet da forskjellene kan skape utrygghet og utestengelse av enkelte. Samtidig er det ikke uvanlig å ha utfordringer med kommunikasjon, så det er viktig å organisere oss for mangfold, herunder at hørselshemmede kan delta på lik linje med andre.

Når det gjelder hørselshemmedes funksjon i samfunnet er kommunikasjon et sentralt tema. Dette kommer til å bli nevnt utover i kapitlet, men som en liten introduksjon handler det hovedsakelig om hvordan offentlige og private instanser kommuniserer med menneskene som trenger tilgang til informasjonen. Mye her blir gjort muntlig, og i tillegg ofte med dårlig kvalitet (for eksempel lav kvalitet på høyttalere, eller personer som snakker lavt og utydelig). Når det i tillegg ofte er mangel på skriftlig informasjon som alternativ, gjør dette at samfunnet ikke oppfyller kravene til universell utforming.

Når det kommer til mennesker sin funksjon i samfunnet, handler det mer om hva slags rolle vi utøver. Det å ha en rolle og en funksjon er viktig for de aller fleste, og hvis denne blir hemmet kan det føre til en følelse av eksklusjon.

Fokuset i denne veilederen er hovedsakelig samspillet en hørselshemmet har med omgivelsene, men før vi går inn på det, så er det sentralt å se på de internaliserte prosessene som foregår ved delvis tap av hørsel.

2.2. Diskriminering

Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling. Dessverre opplever personer med hørselsutfordringer dette ofte. Det kan være flere grunner til det. For det første kan det skyldes en generell uvitenhet vedrørende funksjonsnedsettelsen i det offentlige. Hvis man ikke vet, eller ikke husker på, kan man lett havne i en felle med å utelukke folk uten at man engang legger merke til det. Dette kan blant annet oppstå på sosiale arenaer, som skole, arbeidsplass, idrettslag osv. Hvis man ikke vet og i tillegg ikke stiller spørsmål blir man sittende fast i en uvitenhet som dessverre går ut over de det gjelder. HLF har utarbeidet en rapport som tar opp bakgrunnen for, og konsekvensene av diskriminering overfor hørselshemmede.

I likestillings- og diskrimineringsloven defineres manglende universell utforming spesifikt som en form for diskriminering. Diskriminering fører til stigmatisering som skaper ytterligere utfordringer. Å føle seg diskriminert er belastende og kan gjøre at man velger å trekke seg unna situasjoner som oppstår på grunn av samfunnsskapte barrierer. Dette kan igjen føre til enda mer fremmedgjøring, og man ser at det lett oppstår en ond sirkel av negative reaksjoner. Å lage plass til alle gjennom å fjerne barrierer er essensielt for at et samfunn skal fungere tilstrekkelig.

2.3. Psykososial funksjonsvariasjon knyttet til hørsel

Personer med nedsatt hørsel, eller andre hørselsutfordringer, har ikke dårligere psykisk helse enn befolkningen ellers, men det er mer krevende å leve med barrierer og dette kan medføre fysiske og psykiske plager.

Å ha et trygt og godt selvbilde er viktig i møtet med andre. Det er ikke lett å definere seg selv, og personer tilknyttet gruppen “personer med hørselsutfordringer” utgjør et stort mangfold. Dette usynlige mangfoldet kan gjøre at stereotype forestillinger preger hvordan personer med nedsatt hørsel eller andre hørselsutfordringer blir møtt. Om dette møtet ikke er i tråd med hvordan du selv ser på deg selv kan dette i seg selv utgjøre en barriere. Kunnskap om dette mangfoldet, samt en kultur for å møte hvert menneske som et selvstendig individ og ikke basert på stereotype forestillinger, er nødvendig for at personer med nedsatt hørsel skal føle seg sett og møtt som den de er.

Det er forskjell på de som er født døve og de som blir døve etter at de har ervervet norsk talespråk. Noen personer som har store hørselstap identifiserer seg ofte med begrepet døv, herunder også undergruppen døvblitt. Dette medfører blant annet at noen bruker norsk tegnspråk og er en del av et tegnspråklig språkfellesskap med andre som bruker norsk tegnspråk. Mange av de tegnspråklige døve, eller andre medlemmer i det tegnspråklige fellesskapet, er tospråklige. Tegnspråklige personer erfarer at kommunikasjonen med andre som kan tegnspråk, er likestilt og universell kommunikasjon. Norsk tegnspråk er også definert som et selvstendig språk. Norge skal legge til rette for informasjon og kommunikasjon med bruk av tegnspråk. Det vil i mange tilfeller likevel være behov for å tilrettelegge for kommunikasjon der en tegnspråklig møter personer som ikke kan tegnspråk. Det er da vanlig å benytte tegnspråktolk, eller skrivetolk, som støtte i kommunikasjon med personer som ikke kan tegnspråk.

Den store majoriteten av personer med nedsatt hørsel eller hørselsutfordringer identifiserer seg ikke med tegnspråklige hørselshemmede og døve. De har enten vokst opp med norsk talespråk og hørselsteknisk tilrettelegging i sitt nærmiljø, eller de har ikke hatt hørselstap i barne- og ungdomsår hvor språk og identitet dannes. Talespråklige hørselshemmede er til tross for bruk av gode høreapparater og hørselsteknisk utstyr, samt bruk av skrivetolk, ikke hørende. Det å være talespråklig hørselshemmet (tidligere kalt tunghørt) og leve i et samfunn der de fleste ikke har en hørselshemming, er samfunnet følgelig også mer tilrettelagt for hørende. Mangelen på tilrettelegging virker derfor hemmende for hørselshemmedes mulighet til å innhente informasjon og kommunisere.

Hørselshemming handler ikke primært om manglende hørsel. For mennesker med hørselshemming er det utfordringer når det kommer til kommunikasjon, språklig samhandling og å få med seg informasjon det som karakteriserer funksjonsnedsettelsen.

Videre bør det nevnes at bruk av tegnspråktolk som tilrettelegging for hørselshemmede alene ikke kan anses som universell utforming. Universelt utformet kommunikasjon tar høyde for variasjon av kommunikasjonsutfordringer. Det bør tilrettelegges med tegnspråktolk av hensyn til de som er tegnspråkbrukere og derav har rett til å kommunisere på sitt språk. Men for at informasjon og kommunikasjon skal være universelt utformet må det også tilrettelegges med lydteknisk utstyr og teksting eller skrivetolk. Å ikke ta hensyn til variasjon i møte med nedsatt hørsel vil føre til ulikestilling og er en barriere i kommunikasjon. Når det kommer til universell utforming for hørselshemmede refererer man til behov for skriftliggjøring (det vil si at det er tilgjengelig skriftlig informasjon der informasjon også blir gitt auditivt), klarspråk (at ting blir sagt tydelig og i riktig retning) og akustikk.

Foruten at det å oppfatte ord og nyanser i språket blir vanskelig, påvirker hørselshemming det sosiale livet. Kommunikasjon for hørselshemmede kan fungere bra i en-til-en-samtaler og under gunstige lydforhold, men kan i støyende omgivelser være praktisk talt umulig.

Sosialt samvær i situasjoner der flere er samlet, kan oppleves som slitsomt fordi det er vanskelig å følge med i samtalen(e). Dessverre er det mange hørselshemmede som velger bort sosialt samvær som følge av manglende tilrettelegging sosialt i tillegg til samfunnskapte barrierer. Slike barrierer kan derfor føre til at man blir isolert og diskriminert.

Videre kan man se på de psykologiske følgene av dette. Å ikke være tilstrekkelig inkludert kan føre til en følelse av ensomhet. Dersom en har hatt gjentatte slike erfaringer av utenforskap i barne- og oppvekstårene kan dette også gi varige psykiske plager. Denne følelsen kan resultere i depresjon, eller traumereaksjoner på vanskelige enkeltsituasjoner og erfaringer, som et resultat av samfunnsskapte barrierer og mangel på universell utforming. Gode psykososiale forhold er viktig for at et menneske skal fungere både i et samfunn og på individuelt nivå. Psykososiale forhold kan defineres som alle psykiske og sosiale forhold som til sammen har betydning for helse og mental fungering. Mange av følelsene som ligger bak en oppbygging av depresjon kan sees i sammenheng med de daglige utfordringene man møter som hørselshemmet. Mange opplever til stadighet å måtte informere andre om at man trenger former for tilrettelegging som teleslynge, teksting av video og andre ting, noe som både er stigmatiserende og krever at man bruker krefter på å administrere tilværelsen på grunn av mangel på universell utforming. Noen eksempler her kan være en høyere tendens til isolasjon som kan føre til en følelse av ensomhet, sorg, lav selvtillit og en følelse av tap av kontroll.

Når vi snakker om kommunikasjonsstress refererer det til en følelse av stress som kommer frem ved usikre kommunikasjonssituasjoner. Når informasjon ikke oppfattes på en riktig måte blir en usikker, og det oppstår misforståelser og ubehagelige situasjoner. Mange hørselshemmede må derfor anstrenge seg ekstra for å holde seg orientert og oppfatte informasjon, og mange blir svært slitne på grunn av dette.
I tillegg kan dette også bygge opp en frykt for å ta kontakt med andre mennesker da man tidligere har blitt satt i situasjoner som har frembrakt disse negative følelsene.

2.4. Hva bruker vi hørselen til

Hørselen brukes til å oppfatte fare (oppmerksomhet), innhente informasjon og kommunisere. Å få med seg det som skjer og det som blir sagt rundt oss er essensielt for oss mennesker, og når dette blir komplisert kan det skape en rekke problemer.

Oppmerksomhet: Å være oppmerksom kan defineres som evnen til å ha tilstrekkelig informasjon om hva som skjer rundt, og å kunne fange opp endringer i miljøet rundt. I et samfunn som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt og universelt utformet, vil det å holde på oppmerksomheten, for eksempel i en samtale, bli desto mer anstrengende, dersom man har en hørselsutfordring. Man blir overbelastet i større grad for å få med seg det som sies, og det at man må konsentrere seg og fokusere sterkere enn andre, kan også gjøre at man får begrenset kognitiv mulighet til å huske hva som blir sagt.

Det å skulle bruke så mye energi på en prosess kan være utmattende. Det skal også nevnes at i situasjoner som krever multitasking, det vil si å måtte gjøre flere ting på en gang, kan det fort bli krevende når det å holde oppmerksomhet på flere ting allerede kan være vanskelig for hørselhemmede.

I tillegg kan stresset ved slike situasjoner bygge seg opp og gi muskel- og skjelettplager. En annen effekt av at oppmerksomhet er vanskelig, er at man ofte blir sittende igjen med aktiv beredskap. Ved aktiv beredskap snakker man om at man må være “på” hele tiden. Spesielt i situasjoner som er utenom det vanlige. Eksempler her kan være ved overnatting på hotell, eller andre steder som ikke er kjent. Man må være klar for uforutsette hendelser og på steder der det ikke er tilrettelagt for alle kan dette bli både ubehagelig og stressende.

Alle disse aspektene ved oppmerksomhet og hørselshemming vil være utmattende. Det er derfor viktig å nevne at det å være hørselshemmet ikke bare kan ha en effekt på det mentale, men også på det fysiske. Utmattelse, stress og usikkerhet er tunge fysiske opplevelser. Dette kan igjen i noen tilfeller føre til utbrenthet.

2.5. Individuelle forskjeller

Det er store individuelle forskjeller mellom mennesker med hørselsutfordringer. Det lar seg vanskelig gjøre å putte alle i samme kategori knyttet til utfordringer, fordi hørselshemming kan slå ulikt ut for den enkelte, ut fra alder, type utfordringer og andre faktorer. Mange lever i ulike omgivelser som ikke alle er like godt universelt utformet og tilrettelagt. I tillegg er det også en del forskjeller mellom mennesker som er født med en hørselsutfordring og de som er blitt det utover i livet. Det å ha hatt normalt fungerende hørsel tidligere i livet kan i mange sammenhenger være en fordel. Man har mer informasjon om hva slags lyder man burde være oppmerksomme på og i hvilke situasjoner oppmerksomhet ikke er like viktig. På den andre siden skal det også nevnes at det å miste hørselen kan være mentalt belastende, da livet man er vant til må endres og deler av hverdagen kan bli mer krevende.

Utover individuelle forskjeller, er det også forskjell i alder. Her kan man se på de ulike utfordringene man kan møte innenfor de ulike alderne, samt hvordan samfunnet ikke alltid fungerer best mulig for de ulike gruppene.

De utfordringene man møter som barn med en hørselshemming kan være ulike enn de man møter som voksen. Eldre kan også ha spesielle utfordringer ved hørselshemming.

2.6. Barn og hørselsutfordringer

Når det kommer til barn med nedsatt hørsel, oppstår det litt ulike utfordringer i forhold til voksne og eldre. Det første som bør nevnes er at barn er i et tidlig utviklingsløp der samspill med andre er essensielt. Utviklingen som skjer utenfor hjemmet, er minst like viktig for et barn under utvikling, som sosialiseringen som skjer hjemme.

Det er viktig at barnet har mulighet til å kommunisere tilstrekkelig med sine jevnaldrende for å få den nødvendige sosialiseringen som barn har behov for utenfor hjemmet. Videre kan vi se til Statped og deres tekst “nedsatt hørsel og sosial kompetanse” der de nevner noen ulike områder som barn med nedsatt hørsel kan trenge bistand med. De er som følgende:

Forstå og ta i bruk ulike nyanser i begreper (forskjell på å lyve og ta feil).
Forstå forskjellen på å tenke og å snakke.
Forstå hva man gjør og ikke gjør i enkelte situasjoner.
Fange opp situasjoner som bygger på lyd og hørsel.
Det kan i mange tilfeller være vanskelig å legge merke til hørselshemming hos barn. Ofte kan det bli kategorisert som for eksempel urolighet eller forsiktighet. Barn kan ofte ikke fortelle hva som er vanskelig, noe som gjør det utfordrende å oppdage. Så det er viktig at samfunnet rundt barnet passer på at de får tilstrekkelig med hjelp til å forstå sin egen hørselshemming, i tillegg til at de voksne rundt må vite hvordan de skal legge til rette best mulig for barnet.

Det er ikke uvanlig med midlertidige funksjonsnedsettelser hos barn (mellomørebetennelser, forkjølelse mm.) og kravene til universell utforming av omgivelsene for barn må derfor være strenge. Les mer om universell utforming i barnehage, skole og fritid i kapittel 11.

2.7. Eldre og hørselsutfordringer

Ved hørselshemming hos eldre er det i mange tilfeller noe som har kommet med alderen. Det å akseptere at ens egen hørsel er svekket kan være vanskelig. Ikke bare blir hverdagen mer krevende, men man må ofte komme til konklusjonen at man trenger hjelpemidler, for eksempel i form av høreapparat. Dette kan også være vanskelig for pårørende og omgivelser, men her er det da viktig at utfordringene blir tatt seriøst og at det blir gjort tilstrekkelig med tilrettelegging.

Et eksempel på utfordringer er den økende digitaliseringen i samfunnet. Dersom man ikke har kunnet følge med på utviklingen mot stadig flere digitaliserte løsninger, som for banktjenester, post eller andre tjenester, eller ikke er vant med bruk av smarttelefon er dette en utfordring. Dersom man har eller har fått hørselshemming og løsningene ikke blir tilrettelagt blir utfordringene desto større.

Et viktig poeng når det kommer til eldre og hørselshemming er at det på et punkt i et livsløp er normalt å få dårligere hørsel. Når det kommer til diskriminering vil derfor denne gruppen kanskje ikke plassere seg så mye innenfor de samme gruppene som andre hørselshemmede, men heller med eldre og aldersdiskriminering.

3. Demokratiske arenaer

Det er en sentral rettighet i demokratiske samfunn at enhver skal kunne delta i valg, og hvis man ønsker, stille som kandidat til å være folkevalgt. Det er derfor diskriminerende når forholdene ikke er lagt til rette slik at man kan utøve sine demokratiske rettigheter.

For hørselshemmede kan en barriere være at man ikke får tilegnet seg den nødvendige informasjonen fra partiene fordi valgmøter og debatter i forkant av valget ikke er tolket.

En annen barriere kan være at det er vanskelig å få diskutert med kommune- eller bydelspolitikerne direkte eller at man ikke får med seg taler som blir holdt på åpne møter fordi det ikke er installert teleslynge eller skrivetolket på storskjerm.

På selve valgdagen (eller i forhåndsvalg) er det også ubehagelig å måtte spørre om assistanse i et lokale der akustikken er dårlig, det ikke er rigget opp teleslynge eller samtaleforsterkere, eller det mangler tolk for å kunne kommunisere med en valgfunksjonær. De samme problemene oppstår i midlertidige lokaler som er rigget opp for forhåndsvalg.

Under koronapandemien og etterpå har det vært et ekstra problem med glassvegger uten skrankeslynge mellom funksjonærer og velgere, som har gjort muntlig kommunikasjon enda vanskeligere.

I Norge er det også en utfordring at det kun er krav om universell utforming i forhåndsvalglokalene, ikke i valglokalene som brukes på valgdagen.

3.1. Å være folkevalgt

For hørselshemmede som blir valgt inn i kommunestyre, bydelsutvalg, fylkesting eller Stortinget er det mange av de samme utfordringene. Det kan være utfordringer med ikke-fungerende teleslynger, mangel på tolk og skrivetolk til ukurante tider (mange møter er om kvelden), eller mangel på god ordstyring under møtene. Når mange engasjerte politikere snakker i munnen på hverandre uten at møteleder griper inn, eller at representanter snakker svært fort på grunn av begrenset taletid, faller hørselshemmede ut av debatten. Et annet praktisk problem kan være åpne møter der publikum får komme inn og uttale seg om lokale saker, men det er ikke mikrofon tilgjengelig slik at en folkevalgt med nedsatt hørsel ikke får med seg spørsmål og innspill.

Alt dette kan slite ekstra på den enkelte og i verste fall føre til at man ikke stiller til valg, overlater vervet til vararepresentant eller har stort fravær. Dersom man selv er vararepresentant kan det ofte hende at administrasjonen ikke har lagt til rette for at man skal kunne delta på lik linje i møtene.

3.2. Teksting av møter og IKT-tjenester

Mange møtelokaler har ikke tatt i bruk nødvendig utstyr for at politiske møter skal være tilgjengelige for alle. Det må sørges for teksting av møtene dersom det er hørselshemmede folkevalgte til stede (og blant publikum dersom det er åpent for dette) – men dette er ofte ikke tilfelle når møtene er på kveldstid eller man ikke vil ha ekstra utgifter. Skrivetolking bør være standard på ethvert politisk møte, også komitemøter. En annen løsning er filming av møtene, noe som ikke er uvanlig for møter i kommunestyrer, bydelsutvalg, fylkesting osv. i dag. Disse kan tekstes, men siden det kan skje i ettertid vil det igjen virke diskriminerende for en hørselshemmet politiker som vil følge med mens forhandlingene foregår. Dette kan dermed få svært negative virkninger for viljen til å stille opp eller fortsette som folkevalgt. Det er derfor helt sentralt at administrasjonen i kommuner, fylker og bydeler skaffer seg kompetanse på hvordan møter og løpende arbeid skal tilrettelegges for å sikre fullverdig deltakelse for hørselshemmede og andre med en funksjonsnedsettelse. En tredje utfordring er den totale mengden møter med fellesmøter, komitemøter, forberedende partimøter osv. og at hørselshemmede blir mer slitne enn andre.

3.3. Debatt - regler og tilrettelegging

For hørselshemmede er det, ved siden av tilgang til tolking og nødvendig utstyr, sentralt at møteleder har klare regler for debatten (forretningsorden) og overholder disse, samt tar ansvar ved siden av administrasjonen for at møtet er godt tilrettelagt. For det første må det overholdes at en deltaker av gangen snakker og på en så tydelig måte at det er lett å følge med. Det må slås ned på at flere snakker i munnen på hverandre. Webmøter har vist seg å fungere bedre, pga. møtedisiplin på nett og at man ser rett på de som snakker. På webmøter er det også mulig å bestille skrivetolking, samt at det er mulig å installere automatisert teksting. Slik teknologi finnes på norsk i dag, men er fremdeles ikke et optimalt tilbud på lik linje med skrivetolking.

3.4. Hørbarhet og taletydelighet

Akustikken i møterom er veldig viktig, se kapittel 5 og NS 8175:2012 tabell 33. Møterom må normalt være utstyrt med teleslynge, infrarødt anlegg (IR) eller annet trådløst lydoverføringsutstyr som gir direktelyd til høreapparater mv. Fordelen med et infrarødt anlegg (IR) er at dette ikke vil slå inn i naborommet slik en teleslynge kan gjøre. I tillegg forutsetter IR-anlegg at den hørselshemmede bruker en mottaker og må da gi beskjed om sitt behov, noe som ikke er i tråd med universell utforming. Dagens teleslyngeteknologi muliggjør også løsninger der dette ikke behøver å være problematisk, kapittel 6 om hjelpemidler. Møterom som benyttes til videokonferanser har ytterligere skjerpede krav, se tabell 33 som henvist til over.

Taletydelighet er selvsagt viktig i forbindelse med møter. Men det finnes i tillegg hjelpemidler som også er relevant for dette området. En samtaleforsterker kan være et FM-anlegg, en taleforsterker for en som ikke bruker høreapparat eller eventuelt utstyr som den hørselshemmede selv er vant til å bruke.

3.5. Kameraføring ved filming av møter

Der hvor møter blir filmet, som i kommunestyrer og bydelsutvalgsmøter, er det viktig at kameraet føres slik at det ikke bare gir et generelt bilde av møtesalen, men styres mot den enkelte som taler, slik at det er mulig å lese på munnen til vedkommende. I tillegg er det viktig med riktig lyssetting for møter. Ofte er dette ikke utført korrekt slik at munnen til taleren kommer i skyggen, eller at den generelle lyssettingen i salen er for mørk. Et annet problem er hvis mikrofonen skygger for munnavlesning på grunn av plassering av kameraet.

Dette må kombineres med streng taledisiplin. Aller best er det om det også er til stede en skrivetolk slik at man får tolket det som skjer løpende ved siden av at det er mulig å se den som snakker.

4. Rettssaler og rettsbygninger

En egen og svært viktig del av rettsstaten og demokratiet er tilgang til domstoler, rettsbygninger og rettssaler. For hørselshemmede er det imidlertid flere former for barrierer man kan møte. For det første at salene og møterommene kanskje ikke er korrekt rigget med teleslynge, eller at det er utilfredsstillende akustikk. I de forskjellige rollene man kan ha i rettssystemet, for eksempel som vitne, tilhører, meddommer eller tiltalt, er dette ikke tilfredsstillende. Hørselshemmede som har meldt seg som meddommer eller jurymedlem (tidligere) har opplevd å måtte si fra seg vervet på grunn av manglende tilrettelegging. I en rettssak er det svært viktig å kunne få med seg alle detaljer i det som blir sagt av advokater, vitner og tiltalte, og det er ikke mulig å gjøre en slik jobb uten god tilrettelegging. HLF har i mange år kjempet for tilgjengelighet i rettsbygninger, blant annet på bakgrunn av saker der folk som er direkte berørt ikke kan følge med på sin egen rettssak.

4.1. Aktuelle tiltak

Det gjøres i dag tiltak for å gjøre rettssalene mer tilgjengelig gjennom digitalisering. I 2019 ved Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) ble det for eksempel gitt en tilleggsbevilgning på fem millioner kroner til intensivering av digitaliseringen i domstolene. Blant tiltakene var blant annet installasjon av hodetelefonutgang i publikumsområde slik at hørselshemmede publikummere kan koble til hodetelefoner, og integrering av IP-telefon i lydanlegg.

I en rettssal er det også andre typer tiltak som vil være til hjelp for hørselshemmede:

• Installasjon av visnings-PC og skjermer på de ulike bordene for felles visning (gjelder mest ved bevisførsel, webmøte med vitner som ikke kan være til stede osv.).
• HDMI-tilkopling
• publikumsskjerm for fellesvisning
• tolkeenhet med mikrofon og headset

Men det viktigste vil være tilgang på tolk og skrivetolk og bruk av en egen skjerm for dette.

I tillegg kommer spesielle utfordringer ved teleslyngeanlegg som krever god og moderne teknologi for å løses: en tradisjonell teleslynge i en rettssal kan true sikkerheten i lukkede saker på grunn av såkalt lydlekkasje. Det betyr at man ved hjelp av et høreapparat kan oppfatte hva som blir sagt utenfor rettssalen, noe som er en potensiell sikkerhetsrisiko for de involverte. Blant annet ble det fokusert på dette i forbindelse med en rettssak i 2019. I tillegg kommer forstyrrelser for høreapparatbrukere som sitter i tilstøtende rettsaler eller andre rom dersom de plages av lydlekkasje fra siderommet. Ved installasjon eller oppgradering av lydanlegg må dette tas hensyn til, for eksempel ved en «super-loop» som reduserer lydlekkasje eller installere IR-anlegg som ikke er utsatt for lydlekkasje.

I tillegg kommer krav til akustikk og tiltak for bedre lydforhold, se kapittel 5 for detaljer om dette. Rettsbygninger skal i henhold til Byggteknisk forskrift § 13-6 om «byggverk for publikum og arbeidsbygning» ha installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse.

4.2. Brukererfaringer

Når det gjelder hørselshemmedes møte med rettsapparatet som fornærmet, anklaget eller vitne viste en rapport at kommunikasjonsproblemer er gjeldende i møte med politi, påtalemyndighet og domstolene. Rapporten viste at døve/hørselshemmede i mindre grad enn befolkningen generelt er involvert i straffesaker, enten det er som fornærmet, tiltalt eller vitne. Dette kan ifølge rapporten «skyldes flere ting, a) hørselshemming/døvhet omtales ikke i dommene, b) færre saker behandles i lagmanns- og høyesterettsnivå, og c) færre saker anmeldes til politiet». Rapporten viser hvor viktig tilgang til tolker er, men også at det kan være en utfordring for tolkene når det gjelder gjengivelse av terminologi, og å oppfatte alt som blir sagt i salen. Det er en oppfatning at bruk av lyd- og bildeopptak skaper bedre rettssikkerhet for bl.a. hørselshemmede – men «(dette) kan imidlertid også innebære en fare for å overse den avhørtes mer grunnleggende utfordringer i forhold til majoritetssamfunnet når det gjelder språkforståelse, generelle ferdigheter i norsk talespråk eller generell samfunnsforståelse.»

Med andre ord, de ulike aspektene ved det å være hørselshemmet kommer ofte ikke frem i forbindelse med rettssaker, uansett dyktigheten til de enkelte tolkene.

5. Bygningssektoren

Det er i dag rundt én million med hørselsutfordringer i Norge. Det inkluderer personer med nedsatt hørsel både med og uten høreapparat eller Cochlea implantat (CI), personer med tinnitus, ménière og personer med auditive prosesseringsvansker (APD). Gruppen inkluderer barn, voksne og eldre. På mange områder, som i konferanser, ved innsjekking, i billettluker, om bord på transportmidler og annet, vil det være mange forstyrrende elementer. Maskinvare som kan bidra til å sile bakgrunnsstøy vil derfor være av stor betydning.

Mennesker med nedsatt hørsel har større problemer med taleoppfattelse i omgivelser med bakgrunnsstøy, særlig når man befinner seg inne. Bakgrunnsstøy kan være at folk prater, musikk, ventilasjonslyder, trafikk utenfor, men også at rommet i seg selv har mye etterklang, såkalt akustikk. I alle rom og bygg reflekteres lydbølgene av flatene i rommet. Jo mer flatene reflekterer lyden jo mer vil lyden «henge igjen» i rommet. Det er derfor viktig å være bevisst hvilke materialer man bruker i bygg, slik at det blir minst mulig reflekterende lyd.

Å måtte konsentrere seg ekstra for å høre etter hva folk sier, på grunn av lydforstyrrelser kan være utmattende, og kan føre til at man kvier seg for å dra på besøk, restauranter, konferanser eller lignende. I tillegg er mye lyd og lang etterklangstid generelt ubehagelig for folk flest. Høreapparatbrukere har særlig problemer med taleoppfattelse og får sterkt ubehag hvis det er lang etterklangstid.

En annen utfordring er hvis belysningen i rommet er dårlig. Mennesker med nedsatt hørsel leser ofte på munnen i samtaler. Hvis belysningen er svak vil det påvirke muligheten for å lese på munnen.

Det har blitt mer og mer vanlig å bruke gymsal, vrimlearealer, korridorer og flerbrukshaller i nærområdet som felles arrangementslokaler. Det å feire konfirmasjon i en aula kan bli problematisk med tanke på etterklang og høyt lydnivå. Personer med nedsatt hørsel kan oppleve det vanskelig å høre taler og ta del i samtaler rundt bordet.

Det å bruke bygg til flere forskjellige bruksområder skaper konflikt i bruk. Et sted der det foregår korøving passer ikke nødvendigvis så bra til å ha 17. mai-feiring.

5.1. Utfordringer med universell utforming i bygg

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) får økende betydning i samfunnet, og det å ikke kunne dra full nytte av det kan virke både diskriminerende og stigmatiserende. Dersom digitalisering ikke omfatter at informasjon formidles i flere formater, men for eksempel kun via lyd, kan den enkelte som har nedsatt hørsel føle seg utelatt fra denne informasjonen. I verste fall kan mangel på alternative formater føre til livsfarlige situasjoner, for eksempel ved brannalarm utelukkende gjennom ringeklokker.

I forbindelse med orientering i byggverk og annen kommunikasjon blir dette et problem, jfr. 4.1.2. Blåtannteknologi og nye mobile applikasjoner for orientering kan være en hjelp, men ikke for alle. Noen ganger kan nedsatt motorikk og syn begrense valgmulighetene når det gjelder f.eks. høreapparat, andre ganger kan teknisk kompetanse være en begrensende faktor. Type mobiltelefon som foretrekkes av en person med hørselshemming kan også være en begrensning: eldre som kun ønsker enkle mobiler som bare skal ringes med, har lite glede av avansert utstyr og appstyrte funksjoner på høreapparatet. Dette vil derfor vanskelig kunne brukes i orientering i bygg. Dersom de tekniske barrierene blir for store, øker risikoen for at høreapparatet blir liggende ubrukt, dersom man har fått et nytt apparat som forutsetter kopling mot mobilapp for at man skal ha full nytte av det.

Men samtidig gjør digitalisering at det åpner seg store muligheter for økt tilgjengelighet for hørselshemmede gjennom blåtannteknologi[i]. Denne skal først og fremst forbedre opplevelsen av trådløs overføring av lyd. Et eksempel er LE Audio som også skal ha støtte for høreapparater, noe som skal gjøre det enklere for hørselshemmede å lytte til trådløst overførte lydstrømmer. De siste årene har Mobile Connect som er en teleslyngeløsning via wifi, blitt installert på for eksempel kinoer, universiteter eller konferanserom for at hørselshemmede skal kunne strømme lyden via smarttelefon. Ofte er ikke denne løsningen gunstig, fordi lyden blir forsinket i forhold til det som foregår, vises eller blir sagt.

IKT gjør at oppdatert informasjon i et bygg kan formidles svært raskt på monitorer og skjermer, varsellamper og annet.

Akustikk, infrastruktur, veifinning, skilting

En annen mulighet er bedre bruk av Bygningsinformasjonsmodellering (BIM), som er digitale modeller av et byggverk. Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM[ii]. I vår sammenheng er det viktig at universell utforming og informasjon om hvordan denne er gjennomført, kan legges inn som en modul i BIM. Da kan brukere av et bygg tilegne seg informasjon på forhånd om hvordan forholdene er for eksempel lydmessig, når det gjelder lyd, gjenklang, akustikk, tilgang på teleslynge og annet.

Skilting og veifinning er til stor hjelp for personer med nedsatt hørsel, men særlig i eldre bygg kan veifinning og skilting være en utfordring. Kanskje informasjon kun blir gitt via høyttalere. Det å komme til et ukjent bygg, for å så finne frem til riktig rom og sted er vanskelig i seg selv. Dersom du har nedsatt eller ingen hørsel kan det bli enda mer utfordrende. I tillegg kan det være utfordringer ved å spørre om veien. Slike erfaringer kan føre til at man kvier seg for å besøke bygg man ikke kjenner.

Tjenester

Tjenester knyttet til bygningssektoren omfatter blant annet resepsjonstjenester, tilrettelegging av møterom og konferansetjenester.. Det føles ofte ubehagelig og stigmatiserende i kommunikasjon med andre når disse ikke er forberedt på å snakke tydelig, snakker med ansiktet vendt bort, eller teleslyngen/skrankeslyngen ikke fungerer. Mange hørselshemmede vil kvie seg for å ta kontakt for å unngå slike ubehagelige situasjoner.

På den annen side er det mange ting som kan gjøres for å unngå slike situasjoner. Som andre avsnitt i kapittel 5 viser, kan man jobbe med god akustikk, løse informasjonsutfordringer elektronisk, benytte taleforsterkere osv.

Men tjenester er et eget område av universell utforming, og kvaliteten på disse er primært virksomhetsledelsens ansvar. I opplæring av tjenestepersonell er det viktig å bevisstgjøre de ansatte når det gjelder hørselshemmede, at det ikke er nødvendig å bruke høy stemme, men heller snakke tydelig, sørge for god belysning slik at det er lettere å lese på munnen til tjenestepersonell osv. Dette må kombineres med fungerende gode tekniske løsninger i felleslokalene.

Brukererfaringer

Å ikke vite om et bygg er tilstrekkelig universelt utformet kan være stressende og slitsomt. Hvis det ikke er tilstrekkelig tilrettelagt med god lyd (for eksempel dårlig akustikk) i et rom, kan dette gjøre hele tilværelsen ukomfortabel for en person med nedsatt hørsel. Ikke bare blir det vanskelig å få med seg hva som blir sagt, men usikkerheten bak en slik situasjon alene er stressende.

Et eksempel der stress er en faktor kan være ved overnattinger på hotell. Hvis man ikke har tilstrekkelig med informasjon om hvordan sikkerhetsalarmer fungerer på det gjeldende hotellet, kan dette lede til både utrygge og usikre situasjoner.

I rom og bygg der man må oppholde seg over lengre tider det spesielt viktig med god akustikk, dette kan for eksempel være på jobb eller skole. Å være i et rom som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt i flere timer av gangen for en person med en hørselshemming, kan være utmattende. Ikke bare er det vanskelig å få med seg hva som blir sagt, men det er også vanskelig å være en del av en samtale. Videre kan dette føre til at personer med hørselshemming velger å trekke seg tilbake fra samtalen, eller bli hjemme.

[i] Se for eksempel LE Audio | Bluetooth® Technology Website.

[ii] For at arbeid med BIM skal være effektivt, er det et poeng at man kan dele informasjon med andre aktører i et byggeprosjekt. Enten må da alle jobbe i det samme systemet – med de eventuelle begrensninger det gir på tvers av fagområdene – eller man må kunne dele BIM gjennom et eller annet filformat. (Wikipedia)

5.2. Overnattingssteder, kurs og konferansesteder

På hoteller, overnattingsteder og konferansesteder er det ofte mangel på brannvarsling for personer med nedsatt hørsel som sover. En får ikke med seg blinkende lys som varsling når man sover. Dette kan skape en utrygghet som kan ødelegge opplevelsen av å være på stedet, eller i verste fall føre til at man unngår å delta på for eksempel seminarer og konferanser som man ellers ville hatt utbytte av.

Varsling i form av vibrasjon kombinert med blinkende lys er en mer egnet måte. Slik varsling bør også være på baderommet, i tillegg til på soverommet.

Konferansesteder, kursrom og restauranter på hotell er ofte store. Slike store rom har høyere risiko for å ha lang etterklangstid.

5.3. Boliger

I en bolig ønsker man å slappe av og ha tid for seg selv, men også av og til få besøk. Det kan bli problematisk å få besøk hvis TV-en står på i bakgrunnen eller folk prater til deg mens du har ryggen til.. Man bruker mye energi og krefter for å prøve å høre etter. Dette kan føre til at man isolerer seg og kvier seg for å dra på besøk og å få besøk.

Det finnes teleslynger som kan settes opp i private hjem. I tillegg kan god belysning gjøre at man lettere kan lese på munnen til de som snakker.

Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-6 (1) og § 13-6 (4) stiller krav til lydforhold. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Lydnivå fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning skal ikke overstige 32 dB.

5.4. Smarthus, smartbyer og universell utforming

I det digitaliserte samfunn vil deltakelse være avhengig av å kunne følge med på kommunikasjon fra det offentlige. Er denne kommunikasjonen ikke tilrettelagt for alle, blir man utestengt fra vanlig og kanskje også helt grunnleggende informasjon, mens man heller ikke får den assistansen man trenger.

Smarthus og smartbyer er en viktig del av digitaliseringen i samfunnet. For å sikre likeverdig tilgang er det sentralt at krav til universell utforming oppfylles. I utgangspunktet er dette et område der fokus er på urbane områder hvor det brukes forskjellige former for elektroniske metoder og sensorer for å samle inn data. Disse dataene brukes til å styre ressurser og tjenester effektivt slik at sentrale funksjoner i byene kan forbedres[i]. Derfor er kommunikasjon et av de mest sentrale områdene ved smarte byer og i smarthus, fordi hørselshemmede ellers i økende grad vil bli isolert fra grunnleggende funksjoner.

Det må stilles klare krav til tilgjengelige formater i forbindelse med kommunikasjonen i smartbyer og smarthus, og i den forbindelse må brukermedvirkning være på plass. Det må også brukes enkelt, utvetydig og lettforståelig språk.

[i] Dette omfatter data fra innbyggerne, digitale enheter, bygninger og ulike ressurser, som behandles og analyseres for å overvåke og styre for eksempel trafikk og transportsystemer, kraftforsyninger og andre forsyninger, vannforsyningsnettverk, avfall, kriminalitetsbekjempelse, informasjonssystemer, skoler, biblioteker, hospitaler og andre offentlige tjenester.

5.5. Restauranter, kantiner og utesteder

Vi har alle vært på en restaurant der det er dårlige akustiske forhold og/eller mye støy, for eksempel hvis det er åpent kjøkken ut mot spisebordene. Dette går ut over det sosiale, og man bruker krefter og energi på å konsentrere seg om å høre hva som blir sagt. Når man i tillegg har nedsatt hørsel blir dette et større problem, og man blir kanskje sittende uten å kunne delta i samtaler. Dette kan igjen føre til at man isolerer seg og dropper å bli med på middager eller i kantinen.

Akustikk på slike sosiale møteplasser som restauranter er en viktig utfordring, på grunn av støy fra mange kilder, som stemmer, klirring av bestikk og glass, bevegelse og annet. Behov for lydsiling vil være tilsvarende stort. Også her gjelder grenseverdiene fra NS 8175. For de spisesteder som har resepsjon gjelder krav til teleslyngeanlegg og høyttaleranlegg.

Hvis antallet mennesker som restauranten er dimensjonert for er for høyt så brytes den akustiske kapasiteten. Den akustiske kapasiteten i et bygg er antall mennesker stedet er prosjektert for.

Kravene som gjelder for skilting som er nevnt under 5.1.2 gjelder også her. Spesielt viktig er det å skilte til toalett, da dette er noe man ofte spør etter på steder man ikke kjenner.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller krav til lydforhold. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Etterklangstid i rom der folk ferdes og behovet for å oppfatte tale er til stede, bør ikke overstige 0,5 - 0,6 sekunder i rom med vanlig etasjehøyde dvs. 2,5 m – 3,0 m.

Lydnivå i restauranter, kantiner, pauserom o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygg eller fra bygg rundt skal ikke overstige 37 dB.

På overnattingssteder skal lydnivå fra tekniske installasjoner i samme bygg eller fra bygg rundt ikke overstige 32 dB.

5.6. Kjøpesenter og messer

I butikker, kjøpesenter og messer er ofte støynivået vesentlig høyere enn på andre steder. I tillegg kan det skje misforståelser ved at ansatte i butikkene ikke forstår at man har nedsatt eller ingen hørsel. Den med nedsatt hørsel har kanskje vanskeligheter med å få formidlet et ønske eller å spørre om hjelp. Særlig hvis det er mange folk rundt og mye som skjer, noe som er vanlig på kjøpesenter og messer. I tillegg kan det være høy musikk, dårlige akustiske forhold og generelt mye støy fra prating og reklame fra høyttalere. I tillegg kommer spesielle forhold i forbindelse med covid-19 der folk snakker med munnbind, og skjermer er satt opp i kasser og resepsjoner for å beskytte mot smittespredning. Skjermene fører til at praten og stemmene blir lavere, det samme gjør munnbind. Dette gjør det vanskelig ikke bare for personer med nedsatt hørsel, men folk flest, å høre hva som blir sagt. Munnbindene hindrer en også i å lese på munnen.

Ansatte bør bli lært opp i hvordan man skal ta imot alle mennesker, uten forutinntatte holdninger, indirekte eller direkte forskjellsbehandlinger. Opplæring er sentralt. Bakgrunnsmusikk bør unngås.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller krav til lydforhold. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Etterklangstid i rom der det blir ekspedert folk er relatert til rommets høyde. Med vanlig etasjehøyde på 2,5 m – 3,0 m skal etterklangstiden ikke overstige 0,5 – 0,6 sekunder.

Lydnivå, i rom der det blir ekspedert folk, fra tekniske installasjoner i samme bygg eller fra bygg rundt skal ikke overstige 40 dB.

5.7. Midlertidige og mobile lokaler

En spesiell utfordring er tilrettelegging av midlertidige og mobile lokaler for personer med hørselshemming. Akustikken kan ofte være vanskelig her, hvis det f.eks. er en flerbrukshall, et telt eller tilsvarende. Da kan man risikere at mye av opplevelsen blir borte på en konferanse, en markedsdag eller annet arrangement. Bondens marked, REKO-ringen og andre utsalgssteder som har pop-ups på ulike steder, kan bli problematisk for personer med nedsatt hørsel hvis det er ved en trafikkert vei eller folksom gate, eller at det spilles høy musikk.

6. Hjelpemidler

Hjelpemidler utgjør et stort og viktig område for at den enkelte skal kunne fungere i hverdagen, men det er også en utfordring å få teknologien til å fungere fullt ut – for eksempel når det gjelder tekniske løsninger på en arbeidsplass.

6.1. Høreapparater

Høreapparatet er en avansert lydforsterker. Den fanger opp lyd via en mikrofon, forandrer den til elektriske impulser som igjen forsterkes og forandres til lyd. I virkeligheten er høreapparatet mer avansert. Apparatet skal nemlig ikke forsterke alle lyder like mye. Et hørselstap er like individuelt som et fingeravtrykk. Noen hører diskanttoner (lyse toner) dårlig. Andre hører basstoner (mørke toner) dårlig. I tillegg reagerer man ulikt på lydstyrke. Derfor tilpasses høreapparatet de behov for forsterkning den enkelte har.

6.2. Teleslynge/skrankeslynge

Teleslynge er for hørselshemmede med høreapparat det viktigste tilretteleggingstiltaket. Teleslynge kan brukes av alle som har høreapparat med telespole (mottaker). Teleslynge består av en ledning som vanligvis legges langs veggene i et rom. Denne knyttes til en forsterker, og lyden fra en mikrofon, radio eller TV går gjennom forsterkeren og ut i slyngen. Telespolen i høreapparatet tar imot lyden og formidler den direkte inn i høreapparatet. Teleslynge er et viktig hjelpemiddel i alle sammenhenger hvor lyd formidles via høyttaleranlegg, radio eller TV. Skrankeslynge er en liten teleslynge som dekker et område av en disk eller skranke (for eksempel en billettskranke). Betjeningen snakker inn i en mikrofon, lyden forsterkes og blir mottatt via høreapparatets telespole. Skrankeslynge er til stor hjelp ved skranker og ekspedisjonsdisker i rom med støy, for eksempel resepsjoner, terminaler, postkontor og lignende.

Der hvor det finnes teleslynge eller skrankeslynge installert, skal det være tydelig merket at slikt utstyr finnes. Dette er omtalt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK). Norsk Standard NS 8175, som TEK henviser til, angir krav til akustikk i en del av de vanligste romtyper i arbeids- og publikumsbygninger. TEK angir krav til lydoverføringsutstyr (teleslynge eller lignende) i arbeids- og publikumsbygg.,

Det er viktig at det finnes rutiner for opplæring i bruk, og kontroll av teleslynger som er montert i bygg og transportmidler. Som et minimum må det være faste rutiner på at alle anlegg som er montert sjekkes grundig, for eksempel minst en gang pr måned, av en person med kunnskap om teleslyngeanlegg. Dette inkluderer å teste mikrofoner og lydkvalitet. Dersom det er snakk om bærbare anlegg, må noen ha spesifikt ansvar for å lade opp mottakerne mellom hver gang de er i bruk. I tillegg må anleggene sjekkes om de virker før arrangementer hvor teleslynge skal benyttes. Dette er særlig viktig i møterom, klasserom og lignende. Alle ansatte som vil komme i kontakt med teleslyngeanlegg, må få opplæring i hvordan teleslyngen fungerer og hvordan de kan sjekke at anlegget står på og virker. Det må være rutine at alle nyansatte får en slik opplæring.

6.3. Andre trådløse lydoverføringssystemer

Høreapparater leveres med flere muligheter for å motta lyd trådløst fra hjelpemidler. Dette kan være via telespole, eller ulike digitale overføringsprotokoller for eksempel blåtann. Blåtann vil trolig i framtiden ta over for teleslynge, men overgangen vil gå over en periode på 6-12 år, da man får dekket nye høreapparat hvert sjette år via Folketrygden.

Samtidig gjør digitalisering at det åpner seg store muligheter for økt tilgjengelighet for hørselshemmede gjennom blåtannteknologi[i]. Denne skal først og fremst forbedre opplevelsen av trådløs overføring av lyd. Et eksempel er LE Audio som også skal ha støtte for høreapparater, noe som skal gjøre det enklere for hørselshemmede å lytte til trådløst overførte lydstrømmer. De siste årene har Mobile Connect som er en teleslyngeløsning via wifi, blitt installert på for eksempel kinoer, universiteter eller konferanserom for at hørselshemmede skal kunne strømme lyden via smarttelefon. Mange er imidlertid misfornøyd med løsningen fordi lyden blir forsinket i forhold til det som foregår, blir sagt eller vist på skjermer.

Guideslynge er mobilt samtaleutstyr med mulighet for flere lyttere. Utstyret består av sender(e) og mottaker(e) med personlig teleslynge (halsslynge) tilknyttet mottakerdelen. Dette utstyret er godt egnet til guidede omvisninger både ute og inne. Lytting foregår via høreapparat med telespole eller hodetelefoner på utvalgte modeller.

Et IR-anlegg er et anlegg hvor kommunikasjonen mellom sender og mottaker skjer via infrarødt lys. Et IR-anlegg er derfor avhengig av fri sikt mellom sender og mottaker. IR-anlegg kan benyttes sammen med høreapparater via telespole, men også med hodetelefoner. I spesielle sammenhenger kan IR være nødvendig der forholdene, for eksempel magnetiske forstyrrelser, avlyttingsproblematikk i rettslokaler o.a. umuliggjør bruken av fastmontert teleslynge.

IR-mottakere er hjelpemidler for mottak av lydinformasjon. Det omfatter sendere til lokal enveiskommunikasjon, f.eks. personlig ekstern taleoverføring og taleoverføringssystemer til auditorier. Se typer av IR-mottakere hos NAV.

IR-sendere sender lydinformasjon ved bruk av infrarødt lys. Se typer av IR-sendere hos NAV.

Grunnet kravet om fri sikt og fare for forstyrrelser fra sollys kan IR-anlegg erstattes med anlegg hvor en benytter kryptert, digital overføring av informasjonen. Rutiner for kontroll og opplæring må være de samme som for teleslyngeanlegg.

[i] Se for eksempel LE Audio | Bluetooth® Technology Website.

6.4. Samtaleforsterker

Samtaleforsterker er et teknisk hjelpemiddel som kan brukes av alle, uavhengig om en har høreapparat eller ikke. Den består av en mikrofonforsterker og en mottager (for eksempel hodetelefon), og er godt egnet der en har behov for en enkel forsterking av tale i én-til-én-samtaler.

6.5. Varslingssystemer

For hørselshemmede kan det å høre brannalarm, dørklokke, vekkerklokke og andre typer varslinger være problematisk. Derfor vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med en form for vibrerende (taktil) og/eller optisk varslingssystem. Vibrasjonsvarsling er nødvendig ved all overnatting, mens optisk varsling er nødvendig i alle offentlige bygg og særlig viktig i våtrom, der man normalt tar av seg høreapparatene.

6.6. Telefoner

Mange hørselshemmede vil ha behov for telefon med forsterker og teleslynge i røret som gjør det mulig å motta tale direkte gjennom høreapparatet. Dette gjør lyden klarere og lettere å oppfatte. Telefoner med teleslynge kan fås til bruk både hjemme i egen bolig og på arbeidsplassen. Det må også være standard på alle telefoner som er til offentlig bruk, for eksempel telefonkiosker og hotellrom.

Formidlingstjenester (relay services) for døve og hørselshemmede er av to typer: tradisjonell formidling kun i tekst, og nye tjenester via bredbånd eller høyhastighetsvideo[i]. Tradisjonell formidlingstjeneste går via TTY (teksttelefon) eller via internett[ii]. Teksttelefoner er et hjelpemiddel av eldre type som brukes til assistanse i samtaler. Teknologien er under avvikling.

Video formidlingstjenester går via videotelefon eller webkamera, og involverer i begge tilfeller en tolk. De er delt i skrivetolkformidlingstjenester og tegnspråktolkformidlingstjenester. Nesten alle formidlingstjenester har en operatør eller kommunikasjonsassistent som overfører anropsinnholdet frem og tilbake mellom innringere. Man får tilgang til en formidlingstjeneste som regel døgnet rundt via telefon.

En utfordring er at mange ikke har kunnskap om slike formidlingstjenester og tror for eksempel at det er telefonsalg og legger på, noe som har vært en utfordring i flere land. Formidlingstjenester er en del av EUs forespørsel om reviderte og nye harmoniserte standarder i forbindelse med EUs tilgjengelighetsdirektiv.

[i] Formidlingstjenester (relay services) er ikke et godt etablert begrep i Norge. Disse tjenestene er alminnelig kjent som bildetolk eller tolketjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede. Disse tjenestene leveres i dag av NAV, men omfatter et bredere spektrum enn formidlingstjenester (relay services). De inkluderer bl.a. oppmøtetolking, og dermed tilsvarer type tjenester som på engelsk benevnes interpreting services.

[ii] Se blant annet https://no.approby.com/bruke-relay-services-for-doev/

6.7. Hjelpemidler til radio og TV

Dette omfatter teleslynge (stolslynge eller halsslynge), en streamerløsning, lyttebøyle som kan kobles til TV, og i noen tilfeller radio[i]. Strømmingsløsninger er tilleggsutstyr som i dag tilbys av de fleste høreapparatleverandører til sine digitale høreapparater. Det er streamere som kan formidle lyd fra mobiltelefon, TV og trådløs mikrofon. Disse streamerne er kun kompatible med høreapparater av samme merke. Informasjon om dette kan man få av en audiograf der man får høreapparater, hos hørselskontakten i kommunen eller på NAVs hjelpemiddelsentraler.

[i] Les mer på https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/hjelpemidler/horsel

6.8. Finansiering av hjelpemidler og tilretteleggingstiltak

En kan grovt skille mellom personlige hjelpemidler og tilretteleggingstiltak, og tiltak som omhandler arbeidsplassen og bygninger generelt. Dette er regulert gjennom folketrygdloven, med gjeldende forskrifter og rundskriv. Hjelpemidler til personlig bruk i hjemmet, på skolen og på arbeidsplassen dekkes av folketrygden.

Alle tilretteleggingstiltak i grunnskolen foruten byggetekniske endringer, dekkes også av folketrygden. For mer informasjon om personlige hjelpemidler, kontakt ditt lokale NAV-kontor. Tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen som innebærer endringer i bygningsmassen og faste installasjoner, som for eksempel lyddempende tiltak eller installasjon av teleslynge i møterom, dekkes hovedsakelig av arbeidsgiver.

Her er det viktig å presisere at lovverket ikke er entydig. Det vil lønne seg å kontakte ditt lokale NAV-kontor for å utrede nærmere hvilke tilretteleggingstiltak man som hørselshemmet bør ha på arbeidsplassen, og hvorvidt dette er tiltak som kan dekkes av folketrygden. Tilretteleggingstiltak i offentlige og private bygg ellers, som installasjon av teleslyngeanlegg i kommunestyresal, skrankeslynge i resepsjon, lyddempende tiltak i en kantine mv, dekkes av bygningseieren. Les også HLFs publikasjoner om rettigheter for hørselshemmede i arbeidslivet.

Se også NAVs side om søknad om hørselshjelpmidler.

7. Transport - reisekjeden

Det å kunne bruke offentlig transport uten å møte barrierer er en nødvendighet for det meste av samfunnsmessig deltakelse og likestilt tilgang til utdanning, arbeidsliv og en nødvendig forutsetning for et selvstendig liv. Det at man får problemer med for eksempel å motta informasjon og kunne kommunisere med tjenesteyter kan i verste fall føre til at man som hørselshemmet kvier seg for å bruke kollektivtransport på grunn av det ekstra stresset med å oppfatte informasjonen og kommunisere med folk, og angsten for at noe uforutsett kan skje.

En undersøkelse gjennomført at Sentio i 2017[i] på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viste at transport utgjør en utfordring i hverdagen i betydelig større grad for personer med enn uten nedsatt funksjonsevne.

Undersøkelsen viste at det var betydelige forskjeller i bruk av kollektivtransport blant ulike grupper av funksjonshemmede. Resultatene blant hørselshemmede viste at deres bruk av kollektivtransport skilte seg lite fra det som er vanlig i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne. Et eksempel er at mens det generelt er flere personer med nedsatt funksjonsevne som synes det er vanskelig å reise alene med kollektivtransport, skiller hørselshemmede seg lite ut på dette området sammenlignet med personer uten nedsatt funksjonsevne.

Rapporten viser at en barriere som rammer hørselshemmede er å oppfatte informasjon i løpet av en reise. En annen barriere som rammer hørselshemmede er problemer med kommunikasjon eller sosiale situasjoner, som ifølge rapporten gjør at denne gruppen reiser kollektivt sjeldnere[ii]. Det er disse barrierene som må tas tak i for at andelen hørselshemmede som føler seg bekvemme med å reise kollektivt skal kunne øke. I det følgende skal vi se på de ulike utfordringene som kan oppleves for hørselshemmede i de ulike transportformene og transportmidlene, og hvilke løsninger som bør innføres, elementene som skal falle på plass, samt hvilke brukererfaringer som gjøres av hørselshemmede i forbindelse med kollektivtransport.

[i] https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Transport/Bruk_av_transport/ (Bufdir 2017)

[ii] Bufdir 2017 ibid.

7.1. Utfordringer
Fly

En flyreise kan by på en rekke stressende situasjoner for hørselshemmede. Det kan være for få automater, for noen kan det være en utfordring å benytte seg av dem og det kan være fravær av personell til å gi assistanse. Overfor personale kan det også oppstå kommunikasjonsproblemer. Støy og uro i for eksempel sikkerhetskontroll kan også være belastende, ved siden av at det kan være forstyrrende akustikk i flyterminalen. Om bord i flyet kan det ofte bli vist sikkerhetsvideoer og annet, men hvis disse ikke er tekstet er videoene ikke tilgjengelige for hørselshemmede.

Buss og trikk

Det kan oppstå en rekke stressituasjoner på buss og trikk. For det første kan det nevnes at det med tiden har blitt mindre og mindre personell å forholde seg til. Utover sjåføren er det sjelden noen andre man kan snakke til. I tillegg er ofte sjåføren bak en glassvegg, eller det er oppført at man ikke skal ta kontakt under turen. I forbindelse med Covid-19 er avsperringen av førerplassen styrket slik at det er enda vanskeligere med kommunikasjon. Høyttaler er ikke i seg selv tilfredsstillende.

Videre har de fleste busser og trikker i dag en skjerm man kan se på for å få informasjon om neste stoppesteder og tider. Men ved situasjoner der det er mange passasjerer kan man bli plassert slik at man ikke kan se disse skjermene, og da kan det bli vanskelig å følge med på hvor man er og hvor man skal gå av. Det finnes i dag en rekke hjelpemidler som brukes for å gjøre denne situasjonen lettere, men disse er som regel basert på smarttelefoner og det er ikke alle som har tilgang til dette.

Tog

Ved togreiser kan det oppstå flere stressfaktorer. Her er det mye informasjon man skal ha tak i som ikke alltid er tilgjengelig. Ved togstasjoner er det plattformer og terminaler man forholder seg til, og hvis det ikke er tilstrekkelig med informasjonsskjermer kan det bli vanskelig å finne frem. I tillegg ser vi også at det er færre og færre ansatte å forholde seg til. Ved større togstasjoner finner man gjerne en informasjonsskranke der det sitter noen man kan prate med. Men disse er ofte bak en glassvegg, hvor det blir brukt mikrofon for å kommunisere. Her er det ofte dårlig lydkvalitet og det blir derfor vanskelig for hørselshemmede å få med seg hva som blir sagt.

Inne på selve toget finner man ofte skjermer som viser til stoppesteder. Men her igjen kan det samme problemet oppstå som på buss og trikk, hvis man ikke er plassert slik at man kan se disse skjermene er det ikke alltid like lett å høre hva som blir sagt over høyttalerne. Derfor må disse skjermene være synlig fra samtlige seter i transportmiddelet.

Maritim

Innen maritim transport er det mange av de samme utfordringene og barrierene som på de andre transportområdene[i]. For personer med nedsatt hørsel vil det også være tilgang til informasjon i tilgjengelig format som er et hovedproblem, ved siden av noen orienteringsaspekter, dårlige løsninger med hensyn til akustikk og gjenklang og kommunikasjon med andre.

I tillegg kommer for noen passasjerer angsten for ulykker til sjøs og for at man ikke i tide får med seg informasjon om hvordan man skal forholde seg. Det er som for andre former for offentlig transport også stressende dersom man ikke får kommunisert ordentlig med tjenesteutøvende personale om bord. Det er svært viktig med tydelig visuell informasjon på fartøyene, og visuelle alarmsystemer på toaletter, i lugarer og i fellesområdene, som restauranter. For skip med konferansefasiliteter gjelder kravene til slike lokaler som beskrives i kapittel 5 om byggverk.

[i] Se https://maritim.universellutforming.org/

7.2. Løsninger

I transportsektoren er det viktig med lydsiling. Dette omfatter behov for informasjon knyttet til billettkjøp, avgangs- og ankomsttider, plattformer osv. Slik informasjon gis ofte i støyende omgivelser, noe som gjør det vanskelig å oppfatte informasjonen og kan skape utrygghet for hørselshemmede.

NS 8175 gir grenseverdier (se kapittel 14.2 for beskrivelse av denne) for lydabsorpsjonsfaktorer, etterklangstider og krav til lydoverføringsutstyr, som er viktig som utgangspunkt for hjelpemidler som lydsilingsutstyr. Også inne i selve transportmidlet er god lydkvalitet og lydsiling viktig, for eksempel hva angår informasjon om sanntidsinformasjon, uforutsette stopp, forsinkelser, serveringstilbud, avstigningsside osv.

Når det kommer til offentlig transport finnes det en rekke stressfaktorer som kan oppstå som hørselshemmet. Kommunikasjonsstress er en faktor. Å ha tilstrekkelig med mulighet til å kunne kommunisere med personalet ved de ulike transportmidlene er essensielt.

På samlepunkter er det viktig at personalet er opplært i å kommunisere tydelig og vendt mot passasjeren, ikke minst for hørselshemmede.

Ved uforutsette hendelser, som for eksempel endring av avgangstider, skjer det ofte at denne informasjonen blir gitt over høyttalere. Veldig ofte er disse høyttalerne bråkete/utydelige slik at det er vanskelig å få med seg hva som blir sagt, og med nedsatt hørsel kan dette bli helt umulig. Det er derfor veldig viktig at det er tilstrekkelig med skriftlig informasjon. Som hovedregel må all informasjon som gis via høyttalere, også gis visuelt, for eksempel som skrift på en skjerm.

Fly

For å gjøre flyreiser enklere for hørselshemmede er det flere tiltak som kan gjøres. Det viktig med tilstrekkelig antall innsjekkingsautomater, disse og andre automater må ha visuell informasjon som alternativ til lyd. I tillegg bør det være personell til stede som er opplært i god kommunikasjon og til å snakke tydelig. Det bør også arbeides med akustikk i flyterminalen, se kapittel 5 om dette. Også om bord på flyet må skriftlig informasjon være tilgjengelig på skjermer, herunder teksting av informasjonsvideoer.

Buss og trikk

Det viktigste for å unngå stress i transport med buss og trikk er god tilgang på sanntidsinformasjon. Dette må formidles på godt synlige skjermer, som alternativ til opprop på høyttaler.

Slike skjermer bør plasseres flere steder i transportmidlet, for at man skal ha dem innen synsvidde uansett plassering og trengsel. I størst mulig grad bør meldinger om endringer, uventede situasjoner og annet formidles på skjermene i tillegg til over høyttaler.

For å løse utfordringer med informasjon benyttes i økende grad mobilapplikasjoner på smarttelefoner. Det er viktig at disse applikasjonene formidler god og tilgjengelig skriftlig informasjon.

Men i tillegg til disse løsningene må det finnes løsninger på transportmidlene som formidler informasjonen i analogt format, med henblikk på de som ikke har, eller ikke bruker smarttelefoner, først og fremst god bruk av informasjonsskjermer.

Tog

For hørselshemmede er løsningene for togtransport mye av det samme som for transport med buss og trikk. Utfordringene på informasjonsområdet, og med akustikk på transportmidler og infrastruktur kan løses på samme måte.

Det må være tilstrekkelig med informasjonsskjermer, og disse må plasseres slik at man unngår motlys, har god belysning i mørke og kan ses fra forskjellige punkter i trengselen når det er mye folk.

Personalet må være trent i å kommunisere med klar tale og med ansiktet vendt mot passasjeren. Informasjonsskranker må ha skrankeslynge.

Skjermer på togvognene må være synlige fra samtlige seter i vognen.

Maritim

Også innen maritim transport må man være særlig oppmerksom på kommunikasjonsutfordringer og akustikk. På skip løses formidling på synlige skjermer i fellesområdene og, dersom det er passasjerskip med lugarer, også i disse. Reglene for akustikk i felleslokaler, som restauranter og konferanserom, er de samme som i byggverk, se kapittel 5.

Det stilles også krav til opplæring av personalet om bord i skip når det gjelder å formidle informasjon i forbindelse med ulykker og for å dempe stressopplevelser for dem som på grunn av nedsatt hørsel er redd for å gå glipp av viktig informasjon.

Det må av samme grunn være installert visuelle alarmsystemer både i fellesområdene, på toaletter og i eventuelle lugarer. I lugarer for overnatting må det også være vibrasjonsvarsling tilgjengelig.

7.3. IKT – utfordringer og muligheter

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi spiller en økende rolle i kollektivtransport, som på de fleste andre samfunnsområder. For denne veilederen er formidling av informasjon og kommunikasjon mellom tjenesteytere og passasjerer med hørselshemming det sentrale.

Informasjon formidles svært ofte auditivt innen kollektivtransport, enten det er på transportmidlene, på stasjoner, flyplasser, holdeplasser og andre steder. Ikke minst i forbindelse med nødssituasjoner er denne kommunikasjonsformen dominerende. Det er derfor både et spørsmål om likestilt tilgang til nødvendig informasjon, og i ytterste konsekvens et spørsmål om liv og helse at informasjon formidles visuelt samtidig med lydbasert informasjon.

Innen IKT er sanntidsinformasjon om reise visuelt, ofte på en skjerm i transportmidlet, men også tilgjengelig via mobilapplikasjoner. For planlegging av reise er tilgang på nettsider kanskje det viktigste, men også her må det foreligge lyd-til-tekst alternativer for f.eks. korte filmer som viser tilbud, reiseopplegg og annen informasjon.

7.4. Billettbestilling osv.

Det må være mulig å bestille og kjøpe billetter uten å måtte snakke i telefon eller henvende seg i en skranke. I dag foregår stadig mer billettsalg via internett og billettautomater, noe som i utgangspunktet er gunstig for hørselshemmede. Dersom billettsalget foregår via en skranke, må det være installert skrankeslynge i alle lukene. Det skal være tydelig merket at det er skrankeslynge tilgjengelig.

Teleslynge

Kollektivterminaler må være utstyrt med teleslynge eller annet egnet lydoverføringsutstyr, spesielt dersom informasjon formidles via høyttaleranlegg, og det skal være tydelig merket at slikt utstyr er tilgjengelig. Det må være innarbeidet rutiner for opplæring i bruk og kontroll av lydanlegget.

Visuell informasjon

Ruteopplysning må være tilgjengelig via rutehefter, internett, på informasjonsskjermer knyttet til selve transportmiddelet og på stasjonsområder. I tillegg må informasjon om for eksempel ruteendringer, skifte av holdeplass/spor, hvorfor forsinkelser er oppstått og hva publikum forventes å gjøre, være tilgjengelig på informasjonsskjermer.

Såkalte sanntidssystemer er gode løsninger som på en enkel måte synliggjør hvor lenge det er til neste transportmiddel ankommer stoppestedet. Dette er et system som kommer alle brukere av transportmiddelet til gode.

Betaling

Alle steder hvor det skal betales, for eksempel i kiosker, taxi og buss, må det være et godt synlig display som viser beløpet som skal betales.

Transportmidler

Kollektivtransportmidler må være utstyrt med aktive informasjonsskjermer, som viser all relevant informasjon, blant annet kommende stoppesteder. I tillegg må de kunne gjengi annen informasjon som blir formidlet via høyttalersystemet, for eksempel uforutsette stopp, forsinkelser, serveringstilbud og side for avstigning. Det er altså viktig at skjermene ikke bare viser statisk informasjon, men også informasjon som endrer seg (dynamisk). Informasjonsskjermer på utsiden av transportmiddelet som viser destinasjon, avgangstid og neste stoppested vil også være til stor nytte.

Transportmidlet bør i tillegg være utstyrt med teleslynge der dette er mulig med tanke på forstyrrelser fra elektriske anlegg. Det må merkes tydelig ved inngangene at det er montert teleslynge. I tillegg må det innarbeides rutiner for å sjekke at teleslyngen fungerer slik den skal.

7.5. Kommunikasjon og informasjon

Nettside og mobilapplikasjoner som brukes til å formidle reiseinformasjon og annen relevant informasjon skal følge krav om universell utforming i henhold til Forskrift om universell utforming av IKT. Denne forskriften stiller i dag krav om at nettsider skal oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0. Difi har en oversikt over suksesskriteriene på https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/wcag-20-standarden, og en veileder for hvordan man arbeider etter WCAG-kravene.

Å følge kravene er viktig fordi svært mange passasjerer med nedsatt funksjonsevne i dag benytter internett både på datamaskin og gjennom mobilapplikasjoner, mange med tilkoplede tekniske hjelpemidler. Dersom utformingen av programvare- og maskinvareløsningene ikke følger kravene om universell utforming, vil passasjerene være avskåret fra å kunne få tilgang til informasjonen uavhengig av assistanse fra andre. Ansvarlige for selskapenes nettsider skal, for å sikre universell utforming av nettsidene, sørge for at:

Sidene er ryddige og oversiktlige
Tekst har riktig kode og struktur
Det er mulig å tilpasse sidene
Det er skille mellom innhold og struktur
Dersom det er videoer på selskapets nettsider, at denne er tekstet.
Det brukes klart språk på nettsiden og at dersom informasjon som gis på nettsider henviser til annen informasjon, skal dette begrenses til det som er helt nødvendig og på en tydelig måte, med direkte lenke.

7.6. Transporttjenester

Tjenester på transportområdet omfatter krav til opplæring av personell, utforming av tjenestene slik at alle har likeverdig tilgang til dem, og krav til utøvelsen av tjenestene. Alle transportbedrifter bør ha veiledning som tar opp selve utøvelsen av tjenesten og krav til kundebehandling, krav til virksomhetenes policy når det gjelder opplæring av personell, anskaffelsesprosesser, brukermedvirknings- og klageprosesser, evaluering av tjenestetilbudet osv.

Kommunikasjon med passasjerer skal fungere på en god og likeverdig måte. Det er derfor nødvendig at ansatte får opplæring i behandling av passasjerer med ulike typer utfordringer, slik at de kan:

Sette seg inn i passasjerenes individuelle behov
Håndtere alle passasjerer på en likeverdig, oppmerksom og respektfull måte, uansett funksjonsevne
Ha evne til å forstå og gjøre seg forstått overfor passasjerer med kommunikasjonsmessige utfordringer
Gi passasjerene enkle valgmuligheter
Formidle informasjon til passasjerene gjennom klart språk
Den beste løsningen er om selskapene legger inn opplæring av ulike passasjergruppers behov i sin trening av personell i generell kundebehandling, ikke minst i forbindelse med krisesituasjoner og evakuering.

For å sikre best mulig kundebehandling for alle passasjergrupper er det en viktig del av treningen at opplæringen i ulike passasjergruppers behov sikter mot å unngå feilaktige forestillinger om kunder knyttet til gruppetilhørighet.

Opplæring i kundebehandling omfatter høflighet, oppmerksomhet, konfidensialitet og kunnskap om tiltak det generelt er behov for å iverksette i møte med ulike grupper av passasjerer, herunder passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

7.7. Brukererfaringer

For personer med nedsatt hørsel er det altså tilgang til informasjon i tilgjengelig format som er et hovedproblem, ved siden av noen orienteringsaspekter, dårlige løsninger med hensyn til akustikk og gjenklang og kommunikasjon med andre.

Basert på hørselshemmedes brukererfaringer med kollektivtransport må følgende tiltak gjennomføres:

All informasjon som gis i løpet av en kollektivreise må visualiseres, også i nødssituasjoner.
Informasjon skal være lett tilgjengelig og logisk.
Det må brukes eksisterende informasjonstavler, sanntidstavler og TV-skjermer i fly, tog og buss.
Ved muntlig informasjon skal lyden gå gjennom tele- eller skrankeslynge og med klar tale via anlegg med god lyd.
I uventede situasjoner er det viktig med god informasjon som kan oppfattes også av hørselshemmede, og alle må ha likestilt tilgang til informasjonen, eventuelt også ekstra oppfølging.

8. Kultur

Omfatter alt innenfor kino, teater, opera, idrettsarenaer, revy, kulturhus, bibliotek, museum, kirker, konserthus, messer og festivaler.

8.1. Utfordringer

På teater, musikaler og opera er det forskjellig prisklasser. Ofte har det blitt installert IR-anlegg eller teleslynge på noen spesifikke plasser slik at de som har behov for dette ikke kan velge hvilken prisklasse de ønsker å bestille. Av og til er det heller ikke installert teleslynge eller IR-anlegg på alle scenene, og man kan derfor ikke få med seg de forestillingene man måtte ønske.

Utfordringer for hørselshemmede i kultursektoren gjelder blant annet kino, teater, kulturhus, bibliotek og museer, kirker og idrettsanlegg. Løsninger for lyd vil være relevant for billettluker, lydoverføring fra f.eks. konserter og teaterscener, idrettsarenaer på begrensede områder, og andre steder som kirker. I kulturhus med egne displayer på seteryggene vil det f.eks. ved krav til uttak for lydplugg/bluetooth være mulig å oppnå bedre lydopplevelse og siling av forstyrrende bilyder.

Det er ikke alle kinoer som er utstyrt med IR-anlegg eller teleslynge. Det er sjelden oppgitt informasjon om dette på nettsiden til kinoene. Det må informeres om de beste plassene for personer med nedsatt hørsel, og disse plassene skal ikke være dyrere i pris. På kinoer og teater kan det også mangle teksting. Særlig hvis det er kinofilmer som er dubbet. Flere har behov for teksting selv om filmen er dubbet.

Det er et gjentakende problem i kulturlivet at informasjonsflyten om tilrettelegging mangler, eller er nedprioritert. Informasjon og kunnskap om hjelpemidler må være en naturlig del av opplæring av nye ansatte. Det hjelper lite at det finnes teleslynge hvis det ikke informeres klart og tydelig eller at ingen ansatte vet hvordan det brukes. Det finnes flere eksempler på situasjoner der man har spurt etter teleslynge eller lydforsterkende hjelpemidler, og de ansatte ikke har visst noe om det. Eller at de ansatte aldri har brukt utstyret før og derfor ikke vet hvordan de skal vise bruken av det. Det kan ende opp med at de som trenger lydoverføring ikke får dette, og kulturopplevelsen de skal oppleve blir ødelagt. Dette kan og bør løses ved å etablere rutiner slik at alle ansatte får god opplæring i utstyret, samt at de skal vite at man skal informere om det ved behov.

8.2. Infrastruktur, bygg og akustikk

Et viktig aspekt ved kommunikasjon og informasjon er skilting og veifinning. Å finne hovedinngang eller spesifikke rom/avdelinger i et bygg du aldri har vært i før kan være krevende, særlig hvis det mangler orienteringsskilt, retningsskilt og informasjon om ulike rom og funksjoner. Felles tilrettelagt informasjon som alle forstår og tolker likt bidrar til likestilling og inkludering.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-18 (2) stiller krav til at viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Informasjonen skal være lett å lese og oppfatte, og med synlig luminanskontrast på minimum 0,8. Viktig informasjon er informasjon som blir gitt for å kunne orientere seg, varsling, og plassering av viktige tjenester.

I tillegg sier Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-6 (6) d) at krav til at auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (4) stiller krav til at det skal være lyd og taleoverføringsutstyr i alle publikumsbygg. Om det ikke er det skal det være dokumentert at god taleforståelse er ivaretatt. Billettluker, informasjonsskranker, butikkskranker og andre skranker må være utstyrt med skrankeslynge. Det skal være tydelig merket med symbol for teleslynge hvor det befinner seg.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller også krav til lydforhold og etterklangstid. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper finner du her: https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=1124805.

Lydnivå i foajeer, resepsjon, inngangsparti og ventearealer skal ikke overstige 32 dB. Etterklangstid beregnes ut fra takhøyde. Kravet er at etterklangstid ikke skal overstige 0,8 sekunder hvis rommet har en takhøyde på 4 meter. Altså 0,20 x høyde.

I kommunikasjonsveier, korridorer og fellesganger skal ikke lydnivået overstige 40 dB. Etterklangstiden skal ikke overstige 0,81 sekunder hvis takhøyden er på 3 meter.

Lydnivåer i museer, bibliotek og gallerier skal ikke overstige 35 dB. Maksimal etterklangstid kommer an på takhøyden på rommet. Hvis rommet har en høyde på 5 meter, så skal ikke etterklangstiden overstige 1 sekund. Det samme gjelder i gymsaler/svømmehaller og i rom med støyende aktiviteter. Kravet defineres ut ifra høyden på rommet.

8.3. Kommunikasjon og informasjon

Informasjon som gis via høyttalere må også være tilgjengelig på skjermer. Dette gjelder særlig viktig informasjon.

Flere kulturhus har fått installert publikumsskjermer, slik som i operaen i Oslo. Displayene er installert i ryggen på setene foran, slik at man kan få med seg hva som blir sagt/sunget. Her er det viktig at teksten er stor nok å lese.

Vi er i en teknologisk endring. Blåtann vil trolig i framtiden ta over for teleslynge, men overgangen vil gå over en 6-12 års periode, da man får dekket nye høreapparat hvert sjette år via Folketrygden.

8.4. Tjenester

Hørselshemmede skal bli godt ivaretatt i likhet med alle andre. Dersom en hørselshemmet opplever at det kommer hindringer i veien for kulturopplevelsen, er det viktig at de ansatte tar ansvar for dette og tilbyr god hjelp. Det er forbudt med diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Dette gjelder både indirekte og direkte diskriminering.

8.5. Brukererfaringer

Kulturliv er en viktig del av samfunnet. Å ikke kunne ta del i et slikt tilbud skaper en følelse av å bli diskriminert og utelatt. Dette er et problem som sprer seg over alle aldre og grupper. Et eksempel er når en person med hørselshemming vil gå på kino der det ikke er tilstrekkelig tilrettelagt, det kan være for høy eller for lav lyd, samt mangel på teksting.

Kulturliv er gjerne en arena der mennesker samles, samtidig som det er et sted man kan gå til for samhold og sosialt samvær. For mange er for eksempel et kor, eller en filmklubb det sosiale samværet man har. Derfor er det viktig at alle kan få muligheten til å være med. I tillegg er de ulike områdene innenfor kulturliv relevant for en rekke studier og jobber.

9. Kringkasting, medier, IKT og AMT

Tilgang til informasjon, underholdning, nyheter og annet stoff kan virke som en selvfølgelighet for alle. Men for hørselshemmede er dette langt fra tilfellet. Vi kan alle irritere oss over at innslag på fremmedspråk ikke er tekstet på grunn av teknisk feil. Men for noen er dette en dagligdags problemstilling, når sendingen er på norsk, men ikke tekstet eller tolket. Et annet problem er at man har vært avhengig av å følge sendinger på bestemte tider av døgnet, og dermed ikke har tilgang til medieinnholdet døgnet rundt, som andre.

I 2019 kom Prop. 58 L (2018–2019) Endringer i kringkastingsloven mv. (Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv.). Den bygget bl.a. på Europakommisjonens direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet), se kapittel 9.8 AMT-direktivet. Gjeldende regler i kringkastingsloven om tilgjengeliggjøring av innhold for personer med funksjonsnedsettelser omfatter utelukkende teksting. Kringkastingsloven § 2-19 fastsetter i dag krav om at NRK og riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler som har høyere enn fem prosent seerandel, tekster visse fjernsynsprogrammer.

Etter kringkastingsloven § 2-19 og kringkastingsforskriften § 2-5 skal NRK tekste alle ferdigproduserte programmer og direktesendte programmer hele døgnet dersom det er teknisk og praktisk mulig. § 2-6 i forskriften krever at riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal tekste alle ferdigproduserte programmer i beste sendetid, det vil si mellom kl. 18 og 23 og direktesendte programmer i samme tidsrom, dersom det er teknisk og praktisk mulig[i]. Det er unntak for distriktssendinger. Nettbaserte sendinger er også unntatt. I ny NRK-plakat er dette nedfelt i § 4, som lyder: «NRKs allmennkringkastingstilbod skal vere tilgjengeleg for heile befolkninga. NRK skal ta omsyn til funksjonshemma i utforminga av tilbodet sitt.»

[i] Se https://www.hlf.no/aktuelt/2020/teksting-pa-tv/. Se også https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-58-l-20182019/id2638178/?ch=5

9.1. Hørbarhet
Mange grupper av funksjonshemmede, men særlig hørselshemmede, er sårbare for bakgrunnsstøy (vignetter/musikk/lyd som legges over tale, plassering av studio i støyende omgivelser, direktesending fra steder med voldsomme vindkast som forstyrrer lyden, direkte tale på vanskelige dialekter og annet).

NRK har for eksempel retningslinjer for god hørbarhet, men til tross for retningslinjer blir ikke dette alltid etterlevd godt nok. Vi ser for eksempel VM-sendinger hvor studio plasseres midt i folkehavet. Det må være krav om god hørbarhet og sårbare grupper bør tilbys et alternativ hvor det er mulig å maskere eller fjerne bakgrunnsstøyen helt.

Taletydelighet (diksjon og artikulasjon) er en nødvendighet for at man skal oppfatte det som formidles for eksempel i et TV-program, men er ikke alltid tilfredsstillende. Når det mangler teksting på et direktesendt program blir det svært vanskelig for en hørselshemmet å følge med på det som skjer, spesielt hvis kameraføringen i tillegg ikke er god, se kapittel 9.5 Kameravinkling. Det må stilles krav til de som deltar i en sending, ikke bare de ansatte, men også deltakere. Dersom de sistnevnte ikke uttrykker seg tydelig, skal programleder, intervjuer eller lignende, gjenta det som blir sagt.

9.2. Teksting
Teksting er viktig for mange, særlig for hørselshemmede. Mens det var et fremskritt at staten foreslo teksting hele døgnet for NRK, gjelder ikke de samme kravene til de mange kommersielle kanalene, og mange går derfor glipp av informasjon, underholdning osv. på disse. Et annet problem er direktesendinger, og HLF ønsker strengere krav til teksting av disse. Det foreligger i dag gode tekniske løsninger som må tas i bruk av alle leverandører av kringkastingstjenester.

Bestemmelser om teksting ble tatt inn i kringkastingsloven i 2013, som ledd i gjennomføringen av AMT-direktivet (2010/13/EU) se også kapittel 9.8. AMT-direktivets artikkel 7 har etter de siste endringene også krav til at medlemstatene uten unødvendige forsinkelser skal sikre at tilbydere av audiovisuelle tjenester løpende og gradvis skal gjøres mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser.

Kringkastingslovgivningen har altså gradvis stilt strengere krav til blant annet teksting av tilbyderne av audiovisuelle tjenester, men likevel er det en svakhet at departementet ikke har vedtatt noen handlingsplan om når alle audiovisuelle tjenester skal ha krav om teksting. Ifølge AMT-direktivet skal medlemslandene i EU rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av direktivet senest den 19. desember 2022 og deretter hvert tredje år.

At Norge på sikt skal gjøre audiovisuelle tjenester mer tilgjengelig for hørselshemmede, følger også av CRPD artikkel 9. Alminnelige forvaltningsrettslige regler pålegger offentlige virksomheter å godta og legge til rette for at kommunikasjonen med mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne skje ved bruk av tegnspråk, punktskrift, alternativ og supplerende kommunikasjon etc. Dette følger av en generell plikt til å veilede og gi bistand til publikum i tilgjengelig format.

Når det gjelder særlige behov til mennesker med funksjonsnedsettelser, vil en plikt til veiledning og bistand følge av likestillings- og diskrimineringslovens § 24 om offentlige myndigheters plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Visse plikter følger også av diskrimineringsforbudet i § 6[i].

[i] Se diskrimineringsrapport2021.pdf (hlf.no)

9.3. Kommunikasjon
Kommunikasjon er av største betydning for hørselshemmede. For at man skal få fullverdig tilgang til medieinnhold, fra nyheter til underholdning, må kommunikasjonsformen være gjennomtenkt. Tydelig tale, filming på en slik måte at man ser munnen til den som snakker, tolking og teksting skal være til stede. Opplæring av ansatte i god kommunikasjon er helt sentralt fra virksomhetens side, som f.eks. et offentlig eller privat TV-selskap.

9.4. Kameravinkling
Kameravinkling er, hvis den er godt gjennomført, et viktig redskap. Et klassisk eksempel er debattprogrammer der man hele tiden skal følge den som snakker, noe som ikke alltid er tilfelle. Spesielt er det i debatter der man søker å avbryte hverandre for å få maksimalt med taletid, eller at debattantene snakker i munnen på hverandre. Dette kan være underholdende, men for hørselshemmede betyr feil kameraføring at mange poenger forsvinner og at man ikke får tilgang til alle argumenter. I ytterste konsekvens er dette et demokratisk problem.

9.5. Bruk av mikrofon
Bruk av mikrofon er også et viktig hjelpemiddel og det er tekniske løsninger i dag som bidrar til å forsterke lyd når det er nødvendig. Men samtidig er det meget irriterende når den som snakker ikke bruker mikrofonen riktig, ikke kontrollerer at den virker eller andre brukerfeil. Også dette må være en del av opplæringen for ansatte.

9.6. AMT-direktivet
EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) inneholder flere elementer av betydning for hørselshemmede.

Artikkel 7 i nåværende direktiv[i] (det er under revisjon, bl.a. i forbindelse med implementeringen av Tilgjengelighetsdirektivet) omhandler en plikt til å oppfordre tilbydere til å tilgjengeliggjøre sitt innhold for blant annet hørselshemmede. I artikkel 7 stilles det krav om at myndighetene skal oppfordre til at tilbydere av medietjenester sikrer at deres tjenester gradvis blir gjort mer tilgjengelige for syns- og hørselshemmede. Direktivet angir ingen konkrete krav om tilgjengeliggjøring, men i direktivets fortale nevnes blant annet tegnspråk, teksting, lydtolking og enkel menynavigering som eksempler på slik tilrettelegging.

Hørselshemmede ønsker også å delta i kultur- og samfunnsliv på lik linje med andre, men dette blir vanskelig for mange hørselshemmede når debatter, store arrangementer, film og andre tv-programmer sendes på tv uten tekst. Det er et viktig demokratisk prinsipp at alle skal kunne delta, uavhengig av om man har en funksjonsnedsettelse. Hørselshemmede har rett til å delta i politisk og kulturelt liv på lik linje med andre i henhold til Norges ratifisering av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Teksting bidrar til universell utforming, da det også er til hjelp for andre enn hørselshemmede, for eksempel personer med et annet morsmål enn norsk.

I november 2018 ble det vedtatt et endringsdirektiv til AMT-direktivet. Endringsdirektivet understreker ytterligere tilbydernes ansvar for å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser, men pålegger ikke konkrete forpliktelser til tilrettelegging. Dersom endringsdirektivet innlemmes i EØS-avtalen, vil det kreve endringer i kringkastingsloven med forskrifter. Endringene i AMT-direktivet stiller et tydeligere krav til både gjennomføring og rapportering for å gjøre alle audiovisuelle tjenester tilgjengelig for alle funksjonshemmede (se direktivets artikkel 7), se også kapittel 9.3 Teksting. Når direktivet skal gjennomføres i norsk rett, er det grunn til å etterspørre en tydeligere plan for hvordan denne forpliktelsen skal følges opp. En slik plan vil også være i tråd med kravene i CRPD artikkel 9[ii].

[i] Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstaten, om utøvelse av audiovisuelle medietjenester i lys av endrede markedsforhold

[ii] Se diskrimineringsrapport2021.pdf (hlf.no)

10. Helsevesen

Et av de grunnleggende behov vi har er ivaretakelse av vår egen helse. Dersom man som pasient med nedsatt hørsel er i kontakt med helsevesenet blir kommunikasjonsproblemer desto verre.

Det kan oppstå flere ulike utfordringer som hørselshemmet i møte med helsevesenet, blant annet når det gjelder samtykke. Har man kommunikasjonsproblemer kan det føre til farlige situasjoner dersom helsepersonalet forutsetter at man har gitt sitt tilsagn til å ta for eksempel medikamenter, med henblikk på bivirkninger. Derfor er det nødvendig at det tilrettelegges på legekontorer og sykehus med hørselstekniske hjelpemidler, tilgang til tolk osv. for å hindre situasjoner med manglende eller misforstått samtykke.

Generelt kan det være krevende å bestille eller endre lege- og tannlegetimer dersom det ikke finnes universelt utformede kommunikasjonskanaler. Mange blir da avhengig av andre, som pårørende, for å kunne løse slike praktiske ting.

10.1. IKT og eHelse
Hvis man for eksempel er avhengig av en blodsukkeralarm som bare avgir lyd når blodsukkeret er for lavt, risikerer en hørselshemmet person et alvorlig anfall, i verste fall hjerneskade eller død. All slik teknologi og teknologi for medisinsk avstandsoppfølging må derfor være universelt utformet.

IKT er et virkemiddel for å redusere slike barrierer[i].

I tillegg kommer behovet for systematisk brukermedvirkning, fra designfase til evaluering av produkter, samt god bestillerkompetanse på medisinsk utstyr.

[i] De Medisinske Tingenes Internett (IoMT) er et stort system som benytter digital teknologi innen medisin. IoMT er et bruksområde for tingenes internett innen medisinske og helserelaterte formål, som for eksempel datainnsamling og analyse i forbindelse med forskning, og overvåking av individuell helsetilstand. Det er også kjent som «smart helseomsorg» (Smart Healthcare) – teknologisystemer for digitalisert helseomsorg. IoMT knytter sammen medisinske ressurser og helsetjenester. Medisinsk teknologi-bransjen utvikler og produserer mange produkter og teknologien kan brukes til å generere, innhente, analysere og overføre data som til sammen danner IoMT.

10.2. Infastruktur i helserelaterte bygg
En av de største utfordringene ved helsebygg er skilting. Helsebygg er ofte store og kompliserte, og flere av dem er eldre bygg. Veifinning og skilting er kanskje ikke oppdatert i de eldre sykehusene. Kanskje finnes det et oversiktskart som er utdatert og uforståelig.

Skilting i helsebygg er ofte for dårlig da det er mange korridorer, rom og resepsjoner. Man må som regel spørre noen for å finne frem. Dette kan personer med nedsatt hørsel kvie seg for da man ikke alltid blir møtt med tålmodighet og forståelse.

Byggteknisk forskrift §12-6 (1) stiller krav til at det skal være enkelt å orientere seg i bygg. Skilt og merking må være lett synlig, logisk og lesbar.

Byggteknisk forskrift §12-18 (2) stiller krav til at viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Informasjonen skal være lett å lese og oppfatte, og med synlig luminanskontrast på minimum 0,8. Viktig informasjon er informasjon som blir gitt for å kunne orientere seg, varsling, og plassering av viktige tjenester.

I tillegg sier Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-6 (6) d) at krav til at auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

10.3. Kommunikasjon og informasjon
Informasjonsformidling til pasienter må være tilgjengelig i flere formater og gi best mulig lyd. Vesentlig i helsebygg er formidling mellom pasient og lege/sykepleier. Her blir det gitt både sensitiv og viktig informasjon, og lydforholdene må derfor være tilrettelagt for slike situasjoner. I tillegg ønsker man kanskje å prate i enerom ved konfidensielle samtaler. Da må det være tilrettelagt for god talekommunikasjon og lydutjevningsanlegg.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (4) stiller krav til at det skal være lyd og taleoverføringsutstyr i alle publikumsbygg. Om det ikke er det skal det være dokumentert at god taleforståelse er ivaretatt. Informasjonsskranker, butikkskranker og andre skranker må være utstyrt med skrankeslynge. Det skal være tydelig merket med symbol for teleslynge hvor det befinner seg.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller også krav til lydforhold og etterklangstid. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Etterklangstiden i sengerom, operasjonsstuer og undersøkelsesrom skal ikke overskride 0,6 sekunder. I fellesarealer slik som tv-stuer kommer det an på høyden på rommet. Ved normal etasjehøyde på 2,5 m – 3,0 m skal etterklangstiden ikke overstige 0,5 – 0,6 sekunder.

10.4. Krisesituasjoner
Samfunnssikkerhet, beredskap og nødssituasjoner kan føre til store utfordringer. Her er det helt avgjørende for sikkerheten til hørselshemmede at informasjon kan formidles hurtig på en tilfredsstillende måte, og at sikkerhetspersonell er opplært i god kommunikasjon. Alarmer og andre informasjonskanaler må ha klare visuelle formater, og for eksempel kunne formidles gjennom apper på mobiltelefoner i tillegg til lamper, monitorer og annet.

10.5. Tjenester
Det er svært viktig at hørselshemmede får et så tilrettelagt møte med, og tilbud fra, helsevesenet som mulig. Når det gjelder utviklingen av helsetjenester viser blant annet en rapport bestilt av Helsedirektoratet fra 2018 flere behov:

Helsedirektoratet ser i sin gjennomgang av tilbudet til hørselshemmede at det er sammensatt og ikke like enkelt å få oversikt over. Dette gjelder ikke minst ansvarsforhold og roller samt innhold i tjenestetilbudet.
De faglig sterke hørselssentralene har hovedansvaret for hørselsomsorgen, og det økte behovet for høreapparattilpasninger kan møtes med økt bruk av insentiver rettet mot ØNH-avtalepraksis via tilsatte audiografer (heller enn omorganisering).
Det er viktig å ha tjenestene tett på brukerne. Ambulerende audiografer fra spesialisthelsetjenesten vil gjøre tjenestene lettere tilgjengelige for pasienter som har problemer med å reise til behandling.
Det er i dag et ønske at brukerne skal ta en mer aktiv rolle i å mestre eget liv. Det vil være et økende behov for tjenester og verktøy som tilrettelegger for brukeres mulighet for egenmestring. Dette er i dag mangelfullt i hørselsomsorgen.
En viktig utfordring i det kommunale tilbudet til hørselshemmede er tilgangen på hørselsfaglig kompetanse.
10.6. Brukererfaringer
Når det gjelder hørselshemmedes brukererfaringer i møtet med helsevesenet spenner dette bredt, fra den fysiske utformingen av bygg til tjenesteytelsen fra helsepersonalet. Et aspekt er den medisinske behandlingen av selve hørselshemmingen, utredningen av hva slags hjelpemidler som trengs og lignende. Men det mangler gode tilbud til å behandle det psykososiale presset og stresset som følger av å ha en hørselshemming, for eksempel på en arbeidsplass. En artikkel fra 2015 forteller om hvordan Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse ved Oslo Universitetssykehus har utarbeidet et terapiprogram som skal hjelpe på slike utfordringer. Blant annet viser det seg at mens vanlige psykologiske behandlinger baserer seg på at pasienten har mulighet til å kommunisere problemene sine fritt og ubesværet, er dette ofte et problem for personer med hørselshemming i møte med helsevesenet.

Det er også nødvendig med god kursing av helsepersonell når det gjelder å kommunisere med hørselshemmede i ulike aldersgrupper, fra barn til eldre, om bruk og bestilling av tolk, og annet.

11. Utdanning

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet og alle skal ha lik mulighet til å delta og bli ivaretatt. Elever kan isolere seg og føle seg utenfor hvis de ikke får tilgang på samme informasjon som sine medelever. Det kan også føre til at de henger etter i undervisningen og i læreplanmålene. Lydmiljø påvirker mulighet for deltakelse på flere nivåer, blant annet for personer med nedsatt hørsel, nedsatt syn, personer med dysleksi, annet morsmål, ADHD, autisme, og andre sensoriske vansker. Læreren står ofte med ryggen til klassen slik at det kan bli vanskelig å høre hva som blir sagt.

Baseskoler er ikke ønskelig da det har tendens til å hindre konsentrasjon og skape uro og støy. Det kan gi personer med nedsatt hørsel ekstra utfordringer.

For å skape bedre lydforhold i eksisterende skoler kan man starte med å kartlegge hvor det kommer støy fra, og se på mulighetene til å redusere lyden fra disse. Som regel kommer det støy fra ventilasjonsanlegg, prosjektorer og kjøleanlegg. I tillegg kan man øke lydisoleringen i vegger, dører og vinduer slik at lyd utenfra og innenfra ikke kommer gjennom.

En effektiv metode for å forbedre romakustikk er å montere lydabsorberende flater i himling og på vegger.

Det er også viktig å prioritere riktig belysning slik at personer med nedsatt hørsel kan lese på munnen til læreren og andre de snakker med.

Et lydutjevningsanlegg vil føre til inkludering for flere, ikke bare for personer med nedsatt hørsel. I tillegg sparer lærere stemmen sin ved at de slipper å rope eller snakke høyt. Skoler som har startet med lydutjevningsanlegg melder om mindre hodepine og lavere stressnivå hos både elever og lærere. Det har også resultert i mer effektiv læring, mer fokuserte og opplagte elever, ro i undervisningsrommet, og økt leseforståelse. Les mer om veiledning for lydutjevningsanlegg i publikasjonen "Universell utforming i skolen - veileder for innstallering av lydutjevningsanlegg": https://universellutforming.no/uploads/GQ0plzMC/Universellutformingiskolenveilederforinnstalleringavlydutjevningsanlegg.pdf

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (4) stiller krav til at det skal være lyd- og taleoverføringsutstyr i alle publikums- og arbeidsbygg. Om det ikke er det skal det være dokumentert at god taleforståelse er ivaretatt. Informasjonsskranker, butikkskranker og andre skranker må være utstyrt med skrankeslynge. Det skal være tydelig merket med symbol for teleslynge hvor det befinner seg.

I tillegg sier Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-6 (6) d) at krav til at auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-18 (2) stiller krav til at viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Informasjonen skal være lett å lese og oppfatte, og med synlig luminanskontrast på minimum 0,8. Viktig informasjon er informasjon som blir gitt for å kunne orientere seg, varsling, og plassering av viktige tjenester.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller krav til lydforhold. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Etterklangstid i undervisningsrom skal ikke overstige 0,5 sekunder. I større undervisningsrom/auditorier defineres kravet ut ifra høyden på rommet. Hvis rommet er 7 meter høyt, skal ikke etterklangstiden overstige 1,4 sekunder. Det samme gjelder i gymsaler/svømmehaller og i rom med støyende aktiviteter. Kravet defineres ut ifra høyden på rommet.

Lydnivå i undervisningsrom og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygg eller fra bygg rundt skal ikke overstige 30 dB.

11.1. Lyd og lydsystemer
Utdanningssektoren er et område der det er mye forstyrrende bilyder og behov for løsninger for lydsiling. Vanlig utstyr i dagens skolebygninger er teleslynge og lydutjevningsutstyr i klasserom, aulaer og andre fellesområder. Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper angir grenseverdier for lydisolasjon, lydabsorpsjonsfaktorer, etterklangstider og lydnivåer fra ulike tekniske installasjoner, samt krav til lydoverføringsutstyr som sikrer taleforståelighet av informasjonsformidling i skoler og andre undervisningsbygg. I tillegg kommer krav til resepsjoner, henvendelsespunkter, foajeer, ventearealer, inngangspartier og annet.

11.2. Kommunikasjon og informasjon
Kommunikasjon og informasjon på undervisningssteder er spesielt sentralt for at alle skal kunne ha likeverdig tilgang til undervisningen. Dette gjelder fysiske forhold som krav til informasjonsskranker og resepsjoner, gjenklang og god akustikk og annet som er nevnt i 10.2. Men i tillegg gjelder det opplæring av undervisningspersonell i å kommunisere med elever og studenter med hørselshemming, teknisk utstyr som nevnt tidligere i veilederen, og tilgang på tolk i undervisningen. Dette er ikke minst en utfordring i digital undervisning, som ble vanlig under koronapandemien i Norge.

Alle hjelpende faktorer må være til stede. Det er ikke tilstrekkelig med gode lydutjevningsanlegg dersom man mangler andre nødvendige hjelpemidler i undervisningen, at folk ikke holder samtaledisiplin eller hvis det er mange forstyrrelser. For skolens eller universitetets ledelse er det derfor nødvendig med god kompetanse i kursing av de ansatte, og god bestillerkompetanse når det gjelder anskaffelser av utstyr og annet til utdanningsinstitusjonen. For å oppnå dette er systematisk brukermedvirkning i anskaffelsesprosessen meget viktig.

Det bør være en eller flere superbrukere ved hver skole som kan lydutjevningsanlegget godt og som har kontakt med leverandøren hvis det skulle være noe. Utstyret bør også være fleksibelt så det kan suppleres eller bli med videre ved eventuell utbygging av skolen. I og med at utstyret er på skoler der barn kan plukke og fikle med det, er det viktig at lydutstyret er solid og robust. Det bør også kunne låses inn i skap, eventuelt være fastmontert.

11.3. Tjenester
Tjenester i forbindelse med undervisning er det som utøves av administrativt personale og undervisningspersonale. I begge tilfeller er det nødvendig at administrativ ledelse for utdanningsvirksomheten sikrer at det gis opplæring i de spesielle utfordringer som hørselshemmede har for å få likeverdig tilgang til de samme tjenester som andre elever og studenter har. Det må motarbeides at utøvelse av tjenester preges av personlige forestillinger om hørselshemmede.

11.4. Brukererfaringer
Negative brukererfaringer i utdanningssammenheng kan være svært ødeleggende for den enkeltes ambisjoner, trivsel og fremtid når det gjelder yrkesvalg. I tillegg til de rent utdannelsesmessige konsekvensene kan manglende selvtillit og inspirasjon på grunn av negative opplevelser i kommunikasjon ved undervisningsstedet virke ødeleggende på den enkeltes senere karriere i yrkeslivet. Det er derfor av største betydning at de ansvarlige for undervisningsvirksomheter er sitt ansvar bevisst og sørger for god brukermedvirkning og systematisk tilbakemelding fra så vel elever og studenter som fra deres pårørende.

12. Arbeidsliv

Arbeid er en viktig del av livet, og likeverdig tilgang til å kunne arbeide burde derfor være en rettighet for alle. Likevel er dette ikke tilfelle for mange, herunder hørselshemmede som møter barrierer. I sektorlovgivning som er relevant for arbeidsliv er det ikke krav om universell utforming, bare rett til tilrettelegging. Dette bør endres, blant annet i forbindelse med at Norge har ratifisert CRPD. I dette kapitlet skal vi se på noen løsninger som alltid bør være tilgjengelige.

12.1. IKT, arbeidsverktøy og grensesnitt til hjelpemidler
Det er mange typer digitale hjelpemidler som blir brukt i arbeidslivet, men ikke alle fungerer like bra, både i seg selv og i relasjon til individuelle hjelpemidler. Her tar vi opp noen av dem.

Smarttelefoner: Smarttelefoner fungerer i økende grad som håndholdte computere. De omfatter en rekke applikasjoner. De fungerer også sammen med andre plattformer som nettbrett. For noen oppstår det noen utfordringer som:

Mobilapplikasjoner: Disse benyttes både på smarttelefoner og nettbrett. De lastes ned på mobiltelefoner og nettbrett, og kan på mange måter fungere som hjelpemidler, selv om de i Norden ofte ikke er en del av hjelpemiddelsortimentet. Et problem her er at de hyppig blir oppdatert, noe som gjør det vanskelig å ha god oversikt over tilbudet. Problemet med disse for noen er at:

Utviklere har ikke kjennskap til metoder for universell utforming.
Det mangler opplæringstilbud for brukere av apper.
Dårlige beskrivelser av hva som er foretatt i oppdateringer av applikasjoner.
Lang tid mellom oppdateringene som bedrer tilgjengelighet.
Det er nødvendig med et godt system på tilbakemeldinger fra brukere av apper.
Hørselstekniske hjelpemidler: Det finnes i tillegg til høreapparater forskjellige tekniske hjelpemidler som kan koples til høreapparater med ulike streaming-teknikker eller via telespole. For noen er problemet med disse at:

På møter er det en utfordring når flere snakker samtidig. På digitale møter er dette enklere forutsatt at de som ikke snakker slår av sin mikrofon.
Teleslynge krever at en person av gangen snakker inn i mikrofon.
Ikke tilgang på skrivetolk.
Når det gjelder verktøy som automatisk omdanner tale til tekst er problemet at utstyret ofte fungerer dårlig, særlig for de som bruker nordiske språk, teknologien er tilpasset engelsk talespråk.
Planleggingsverktøy og administrative system: Dette omfatter viktige digitale verktøy for å utføre arbeidsoppgaver på arbeidsplassene, spre informasjon, analysere data osv. For noen er problemet med disse at:

Intranettsider er ofte ikke universelt utformet.
Dataprogrammer og annet verktøy f.eks. analyse er ikke universelt utformet og ekskluderer enkelte medarbeidere.
Talesynteser:

Det har vært mangel på nordisk tale i den eksisterende teknologien fordi markedet er for lite for produsentene.
Oversettingsfunksjoner eller språkteknologi: Dette er teknikk som hjelper ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne til å oppfatte språk på alternative måter. For noen er problemet med disse at:

Tale til tekst-funksjoner har den utfordring at produsenter ofte ikke lager løsninger på nordiske språk, man baserer seg på engelsk språk.
Automatisk oversettelse fra et språk til et annet er ofte basert på engelsk språk. Funksjonene analyserer ikke vanskelighetsgraden i språket.
Automatisk forenkling av innhold – samme problem som over (https://www.vgregion.se/ov/dart/easy-reading/).
Automatisk forkortning av innhold – samme problem som over.
AI – kunstig intelligens (KI): Dette er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons.[i] Det er flere deler av KI som er relevant for arbeidslivet og kan gjøre inkludering enklere. Utfordringer med denne teknologien for hørselshemmede er sanntids tale til tekst oversetterfunksjon for døve og hørselshemmede (se AI technology helps students who are deaf learn). Manglende nøyaktighet kan også være en utfordring.

[i] Grenen kunstig intelligens innen informatikk blir definert som studiet og utviklingen av intelligente agenter, der en intelligent agent er et system som observerer sitt miljø og tar avgjørelser for å maksimere sin egen suksess. Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som «et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning». (Wikipedia).

12.2. Infrastruktur til arbeidsbygg (fysisk)
Fysisk arbeidsmiljø omfatter flere temaer, blant annet utforming av arbeidsplassen (bygningen, interiøret osv.) og ergonomiske hensyn, f.eks. tilgang til arbeidsverktøy som datamaskiner. På dette området er det ulike krav knyttet til nasjonal lovgivning og standarder, europeiske standarder og andre veiledninger og håndbøker.

Utforming av arbeidsplasser omfatter mange ting og typer arbeidsplasser, fra kontorer til forretningslokaler, hoteller osv. De fleste utfordringer og typer løsninger er dekket i kapittel 5.

Nødvendige krav til arbeidsbygg og arbeidsplasser omfatter blant annet:

Resepsjon: Det skal være lyd- og taleoverføringsutstyr i arbeids- og publikumsbygg med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse.
Kontorer: Kontorer omfatter både cellekontorer og kontorlandskap, og i begge tilfeller er det viktig å planlegge gode akustiske forhold i kontorene for enkel kommunikasjon og navigering. Personer med nedsatt hørsel leser på munnen til dem de er i dialog med, det er derfor viktig at det er god nok belysning slik at det kan gjøres.

Kontorlandskap er ikke å anbefale for personer med nedsatt hørsel. Det skjer mye i åpne kontorlandskap, folk går forbi, det foregår samtaler, i tillegg skapes det støy av teknisk utstyr og flere mennesker i samme rom. Dette fører til både auditiv, men også visuell støy. Slik støy stjeler energi og gjør at arbeidstakere utsettes forinntrykk og «forstyrrelser» gjennom arbeidsdagen. Oppmerksomhetsnivået er på høygir.

Det bør legges til rette for at personer med nedsatt hørsel får benytte seg av cellekontor.

Tiltak for hørselshemmede i arbeidsbygg: God planlegging av akustiske forhold (lite bakgrunnsstøy, lyden er tydelig og jevnt fordelt) og bruk av høyttalere (lydutjevningsanlegg) er viktig for å sikre likeverdig tilgang for arbeidstakere med nedsatt hørsel. Det bør også monteres teleslynge i rom til felles formål, for eksempel møterom, konferansesaler og annet. Det er også viktig at varslingsanlegg suppleres med synlig, optisk varsling (blinkende lys) og taktil varsling (vibrasjoner el.) avhengig av type bruksområde.
Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (4) stiller krav til at det skal være lyd- og taleoverføringsutstyr i alle publikums- og arbeidsbygg. Om det ikke er det skal det være dokumentert at god taleforståelse er ivaretatt. Informasjonsskranker, butikkskranker og andre skranker må være utstyrt med skrankeslynge. Det skal være tydelig merket med symbol for teleslynge hvor det befinner seg.

I tillegg sier Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-6 (6) d) at krav til at auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §12-18 (2) stiller krav til at viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Informasjonen skal være lett å lese og oppfatte, og med synlig luminanskontrast på minimum 0,8. Viktig informasjon er informasjon som blir gitt for å kunne orientere seg, varsling, plassering av viktige tjenester.

Byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 (1) stiller krav til lydforhold. Kravene kan bli oppfylt ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasse for ulike bygningstyper.

Etterklangstid i kontor og møtelokaler blir beregnet ut fra høyden på rommet. Hvis rommet er 4 meter høyt, skal ikke etterklangstiden overstige 0,8 sekunder. Etterklangstiden i kontorlandskap beregnes også ut fra høyden på rommet. Er rommet 4 meter høyt, skal ikke etterklangstiden overstige 0,64 sekunder.

Lydnivå i kontorer og møterom, lyd fra tekniske installasjoner i samme bygg eller fra bygg rundt skal ikke overstige 35 dB. Lydnivå fra utendørs lydkilder skal ikke overstige 35 dB.

12.3. Kommunikasjon og informasjon
Kommunikasjon og formidling av informasjon er sentralt på en arbeidsplass og det er flere løsninger her som kan gjøre det enklere for arbeidstakere med hørselshemming, men også gi utfordringer, blant annet i forbindelse med støy på noen arbeidsplasser:

Hodetelefoner: Hodetelefon (headset) bør være tilgjengelig for ansatte som arbeider på datamaskin samtidig som de snakker i telefonen, for å redusere statisk belastning og frigjøre armene. I tillegg reduserer hodetelefoner bakgrunnsstøy, noe som er viktig for alle, herunder personer med nedsatt hørsel. Det finnes også hodetelefoner med innebygget støydemping og teleslynge.
Belysning: Bruk av belysning, både generelt og på arbeidsplassen, er viktig for blant annet å sikre god kontrast mellom skjerm og omgivelser. I tillegg er belysning viktig for munnavlesning. Allmennbelysningen kan gjerne være indirekte (opplys) slik at man unngår refleks. Belysning av arbeidsplass bør kunne tilpasses den individuelle arbeidstakeren, og være regulerbar slik at den ikke gir reflekser i dataskjermen. I tillegg bør man unngå reflekser fra vinduer og lysarmatur. Dette bør testes i praksis. Lysarmatur bør plasseres slik at lysrør står parallelt med synsretning mot dataskjermen og til siden for arbeidsbordet. Dataskjerm må ikke plasseres rett foran vindu eller med vinduet bak skjermen, for å unngå refleksblending og kontrastforskjeller. Gardiner og persienner benyttes for å skjerme mot blending.
12.4. Tjenester
Tjenester i arbeidslivet omfatter de støtteordninger som eksisterer for god tilrettelegging av arbeidsplassene, HR-støtte og annet, men også ved rekruttering til arbeidslivet. Det er nødvendig med god støtte til bruk av de ulike arbeidsverktøyene, slik at man kan tilrettelegge for blant annet å sikre et godt brukergrensesnitt mellom arbeidsverktøy og personlige hjelpemidler, som høreapparat.

Andre typer tjenester er helserelaterte, som systematiske etterkontroller etter tilpasning av høreapparat og ulike lærings- og mestringstilbud. Det er nødvendig med god opplæring av ledelsen ved virksomhetene i hvilke støtteordninger som finnes, om universell utforming av arbeidslokaler og annet.

12.5. Brukererfaringer
Et hørselstap er en usynlig funksjonsnedsettelse. Mye energi går med til å få med seg hva som blir sagt. Det er ofte vanskelig for kolleger og sjefen å forstå grunnen til at den som er hørselshemmet kan virke sliten på jobben. Rapporten Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder utarbeidet av Oslo Economics på bestilling av HLF viser også at «Hvordan en person håndterer et hørselstap er individuelt og avhenger blant annet av grad av hørselstap, mulighet for tilrettelegging og rehabilitering, livssituasjon og alder. Personer med nedsatt hørsel bruker mentale ressurser på å kompensere for hørselstapet sitt, for å få med seg informasjon og til å kommunisere. For mange er hørselstapet også en psykisk påkjenning. Mange hørselshemmede blir slitne av å høre dårlig eller bruke høreapparat, og det kan føre til at de nedprioriterer sosiale aktiviteter. Mangel på universell utforming, riktig teknologi, oppfølging og rehabilitering, kan gjøre at hørselshemmede føler seg ensomme».

Tilrettelegging av arbeidsplassen, herunder både verktøyene og selve lokalene med henblikk på støy, gjenklang og annet, er derfor viktig for at den enkelte skal slippe å møte unødvendige barrierer i arbeidslivet og dermed tape motivasjon. Dette er primært ledelsens ansvar på den enkelte virksomhet. Derfor er det nødvendig å sørge for et godt system for tilbakemeldinger fra de ansatte, både direkte og gjennom deres fagforeninger, for å sikre best mulige arbeidsforhold for alle.

Alternativet, viser rapporter, er stort sykefravær og fallende produktivitet på den enkelte virksomhet.

13. Offentlige anskaffelser

Virksomheten skal sørge for at kontrakter i forbindelse med anskaffelser av produkter og tjenester spesifiserer krav og kriterier for tilgjengelighet og universell utforming som skal oppfylles.

Virksomheten skal kontrollere at leveranse er i overensstemmelse med kravspesifikasjonen.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et viktig element både i utvikling og drift av tjenester og ikke minst i evalueringsprosessen og systematisk forbedring av tjenestene.

Virksomheten skal sørge for brukermedvirkning ved utvikling av produkter og tjenester, for eksempel fra organisasjonen for hørselshemmede. Videre bør man ha et system for å behandle tilbakemeldinger og klager fra brukere. I tillegg et system for innhenting av tilbakemeldinger fra eksisterende og potensielle brukere, for eksempel gjennom kundeundersøkelser, møter og intervjuer. Det bør også sørges for å ha et system for å benytte brukernes erfaringer og innspill til å utvikle innhold i tjenester og produkter, blant annet et system for klagebehandling.

Prosess

Utvikling av budsjett for virksomhet som utøver og drifter finanstjenester, skal omfatte nødvendige investeringer for å sikre tiltak for tilgjengelighet og universell utforming. Virksomheten bør derfor budsjettere for universell utforming av bygninger, omgivelser og produkter, personlig service og assistanse, opplæring av ansatte, utvikling av tilgjengelige produkter og tjenester, samt brukermedvirkning i utviklingsprosesser.

Virksomheten bør videre sørge for at kontrakter i forbindelse med anskaffelser av produkter og tjenester spesifiserer krav og kriterier for tilgjengelighet og universell utforming som skal oppfylles.

Virksomheten skal kontrollere at leveransen er i overensstemmelse med kravspesifikasjonen.

Evaluering og tilbakemeldinger

Virksomheten skal sørge for å ha et godt system for å motta og analysere tilbakemeldinger fra kunder og brukere. Det bør jevnlig foretas gjennomgang av slike tilbakemeldinger med henblikk på å bruke de i nye anskaffelsesrunder.

Også i evalueringsfasen bør det sørges for en systematisk brukermedvirkningsprosess, slik at man kan få en best mulig analyse av reaksjonene og tilbakemeldingene. Da skal det for hørselshemmede sørges for kommunikasjonshjelpemidler slik at man ikke hindres i å gi tilbakemeldinger på hva som hindrer likeverdig tilgang til produktene eller tjenestene.

14. Ledelsesansvar

Mye ansvar ligger på ledelsen i en virksomhet for at de tjenestene de tilbyr skal være tilgjengelige blant annet for hørselshemmede. Virksomheter som tilbyr tjenester, og eventuelle eksterne leverandører, skal ha kunnskap om mangfoldet i befolkningen for å utforme tjenester som alle kan benytte. Brukernes opplevelse av prosessen skal stå i sentrum. Brukermedvirkning skal inngå som element ved utvikling av tjenestekjeder.

Policy

For å sikre likeverdige tjenester skal virksomheten ha en målsetting om at alle kunder skal kunne benytte virksomhetens tjenester. Dette omfatter blant annet:

• Planmessig arbeid fra ledelsen om hvordan man skal arbeide for likeverdig tilgang
• At utforming og utvikling av produkter og tjenester bygger på brukernes og kundenes behov
• At erfaringer, synspunkter, aktiviteter og resultatmål tas med i alle relevante planer og budsjetter
• At rutiner innarbeides for blant annet innkjøp, opplæring og evaluering.

Når en virksomhet skal planlegge utvikling og drift av tjenester er det viktig å legge inn krav om universell utforming på et tidlig stadium.

Rekruttering og opplæring

Ledelsen bør iverksette tiltak for å sikre god kompetanse hos utøvere av tjenester:

• Kartlegge ansattes behov for opplæring og kompetanseheving, og ha en plan for opplæring.
• Gjennomføre nødvendig opplæring i kommunikasjon og individuell kundebehandling, og sørge for at de ansatte har kompetanse om alle typer funksjonsnedsettelser, i samarbeid med aktuelle brukergrupper.
• Opplæring i kundebehandling skal omfatte elementer som at henvendelse rettes direkte til bruker, at brukers ønsker blir forstått, at leverandør forsikrer seg om at mottaker har forstått informasjonen og at informasjon formidles på en tydelig måte.

Assistanse

Assistanse skal tilbys på anmodning. Hvordan man yter assistanse må være en del av opplæringen. For mange med synlig funksjonsnedsettelse, som rullestolbrukere, kan det være irriterende å bli tilbudt assistanse når man ikke har bedt om det og ikke behøver. For hørselshemmede kan problemet være det motsatte, at man ikke får assistanse for å få sentral informasjon, at den som skal assistere ikke snakker direkte til kunden eller brukeren, at det oppstår gjensidig irritasjon ved vanskelig kommunikasjon og lignende situasjoner. Derfor må, som nevnt andre steder i veilederen, opplæring omfatte at man lærer å luke ut forutinntatte oppfatninger og fordommer, er trent i god og tydelig kommunikasjon og har innsikt i utfordringene til hørselshemmede. I motsatt fall kan mange unngå å be om assistanse og får dermed ikke likeverdig tilgang til tjenesten man ønsker.

15. Referanser og litteratur

Se oversikt over referanser og litteratur her.

Øvrige lenker som kan være nyttige:

• Plan- og bygningsloven, 2008

• Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

• Veiledning til TEK10 - teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

• Norsk Standard NS11001 – Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder

• Norsk Standard NS 8175:2012 – Lydforhold i bygninger

• www.hlf.no (HLF - Hørselshemmedes Landsforbund)

• www.statped.no (Undervisning og hørselshemming)

• www.dibk.no (Direktoratet for Byggkvalitet – plan og bygningslov, teknisk forskrift)

• Universell Utforming, Kompetanseplan for prosjekterende (DiBK Direktoratet for Byggkvalitet)

• SINTEF Byggforskserien

www.blindeforbundet.no (Generelt om lyssetting)

• www.nav.no (Hjelpemidler)

• https://bufdir.no/uu/ (Statens kompetansesenter for universell utforming)

• www.standard.no (Norsk Standard)

• www.lovdata.no (Oversikt over norske lovverk)