HLF satser aktivt på prosjektarbeid. Målet er å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede. Vi samarbeider med fagmiljøer og frivillige i utvikling og gjennomføring av prosjekter.
HLF har laget en veiviser til å søke prosjektstøtte fra Stiftelsen Dam. Denne peker på hvilke typer prosjekter HLF satser på, og inneholder våre retningslinjer for prosjektsøknader til Stiftelsen Dams søkeområder Helse, Utvikling og Forskning.
Ekspress er en ordning for Stiftelsen Dams medlemsorganisasjoner, som HLF er en del av. Du kan søke om prosjektmidler på mellom 5.000 og 40.000 kroner, hvor midlene fortrinnsvis skal gå til lokale aktiviteter og tiltak.
Stiftelsen Dam mottar 6,4 % av overskuddet fra Norsk tipping. HLF er innsøkingsorganisasjon for personer og miljøer som vil søke prosjektstøtte fra Stiftelsen Dam. Stiftelsen Dam har et helseformål. "Dam" er en forkortelse for Deltakelse, Aktivitet og Mestring.
Utvikle et kurstilbud med sikte på å styrke relasjonen i parforhold.
Bruk av musikktrening for å gi CI-brukere gode musikkopplevelser og bedre taleoppfattelse i støy.
Utvikling av nettside om hørsel på seks ulike språk, kvalitetssikret med verifiserte språktolker.
Kartlegging av hørselshelsen til beboere ved ti sykehjem i Trøndelag fylke.
Kortfilm av, med og for ungdom med nedsatt hørsel, for å motivere til å informere sine omgivelser om eget hørselstap.
Tilrettelegging for at personer med kombinert nedsatt syn og hørsel / døvblinde kan delta som publikum ved kultur- og idrettsarrangementer.
Utvikling og gjennomføring av praktiske kurs i bruk og vedlikehold av høreapparater rettet mot helsepersonell ved sykehjem.
Videreutvikle nettmøter som er sosiale og informative for personer med nedsatt hørsel og nærpersoner.
Distribusjon av smittevernutstyr og informasjon om smittevern til HLFs likepersoner for å sikre trygge besøk hos eldre hørselshemmede under koronaen (runde to)
Utvikling av app til smarttelefon med brukervennlig veiledning i bruk og stell av høreapparater.
Utvikling av elevkurs om livsmestring for ungdom med nedsatt hørsel.
Bedring av opplæringssituasjonen til barn og unge gjennom løsningsorienterte informasjonsfilmer.
Kartlegging av lydkvalitet i boliger med henblikk på hørselshemmedes livskvalitet i eget hjem.
Prosjekt for å utvikle og pilotteste ein test som avdekkar detaljert oppfatting av språklydar, for betre og meir målretta individuell habilitering av personar med høyrselstap.
Utvikling av en ny test av audiovisuell taleforståelse.
Produksjon av motiverende instruksjonsfilmer for hjemmetrening. Filmene er spesielt utformet for døve og hørselshemmede.
Distribusjon av smittevernutstyr og informasjon om smittevern til HLFs likepersoner for å sikre trygge besøk hos eldre hørselshemmede under koronaen.
Utvikling av nettsted med myndiggjørende informasjonsfilm og e-læring.
Filmserie med koronainformasjon for døve og hørselshemmede innvandrere/asylsøkere i Norge.
Utvikle og prøve ut nettmøter som er sosiale og informative for personer med nedsatt hørsel og nærpersoner.
Universelt utformet treningsfilm til hjemmebruk for eldre med sansetap og balanseutfordringer.
Produksjon av opplæringsfilm for nye likepersoner i HLF.
Digitalisering av pasient- og pårørendeopplæringen innen hørsel ved Lovisenberg diakonale sykehus.
Utvikling av en modell for en hørselshabilitering med digital oppfølging, som vil sikre et likeverdig og godt tilbud for alle barn som får CI på Rikshospitalet.
Prosjektet har bygget opp et landsomfattende korps av sertifiserte frivillige balanseinstruktører, som tilbyr balansetrening til hørselshemmede og andre med balanseutfordringer.
Utvikling av informasjonsfilmer og brosjyre om tilrettelegging i digitale møter for personer med nedsatt hørsel.
Utvikling av støyskadeforebyggende film for barn i barnehage.
Informasjonskampanje for økt sosial deltakelse blant eldre med hørselstap.
Utvikle og distribuere informasjonskampanje og informasjonsmateriell om hørsel, som skaper bedre sosial inkludering av hørselshemmede.
Universelt utformet informasjonsfilmserie om digital sikkerhet med hørselshemmet programleder og sikkerhetsekspert Mia Landsem.
Dokumentarfilm: Ung livsfortelling om veien fra mobbing til mestring.
Helse i hver matbit er et informasjonsprosjekt om sunt kosthold tilpasset døve og hørselshemmede.
Nettsted med lett forståelig informasjon om bruk og stell av høreapparater.
Typebot er et kommende program for automatisk teksting som utvikles i regi av HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as.
Tegnsang i kor! skal gjennom tre år bygge opp kompetanse hos dirigenter og kor om tegnsang, og om hvordan korene kan bruke dette som et verktøy for universell utforming av kor. Dette skal resultere i tegnsangkor over hele landet, hvor barn og unge med og uten hørselstap synger sammen i samme kor.
Kartlegging av hørselstesting i skolehelsetjenesten, som grunnlag for utvikling av et nasjonalt opplegg for hørselsscreening av barn i skolealder.
Innføring av et kartleggingsverktøy for å differensiere vansker relatert til lytting, oppmerksomhet eller språk, og bidra til en målrettet utredningsprosess av barn med lyttevansker.
Utvikling av samhandlingsrutiner og -prosedyrer mellom kommune og sykehus for hørselsbaserte rehabiliteringstjenester, tilrettelagt eldre som mottar kommunale omsorgstjenester.
Universelt utformet visuell teaterforestilling for voksne med kommunikasjon som tema.
Elevene på Signo grunn- og videregående skole gleder seg til å ta i bruk en ny universell utformet ballbinge både i skoletiden og på fritiden.
Utvikle en applikasjon til smart-telefoner som skal fungere som et hjelpemiddel for hørselshemmede.
Utvikling av programvare som sikrer bedre kvalitet på skrivetolkingen.
Bruk av metoden Digitale fortellinger for å gi ungdommer med hørselstap muligheten til å finne og bruke sin egen fortellerstemme i korte multimediefortellinger basert på individuelle livshistorier.
Møteplass som fremmer mestring gjennom erfaringsutveksling og deling av gode råd blant unge med tinnitus.
Prosjektet belyser hørselstap, balanse og mobilitet hos eldre. Med en eldrende befolkning er det behov for kunnskap om omfang og variasjon.
Lærings- og mestringstilbud hørsel for seniorer i Trondheim kommune.
Prosjektet har utviklet og produsert lydfiler, tilgjengelig gratis som app, til bruk for fokusert avspenning og oppmerksomhetstrening. Personer med tinnitus får, ved å ta i bruk dette verktøyet, bedre utbytte av rehabiliteringstilbudet ved HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as.
Utvikling av et strukturert fora for erfaringsutveksling for yrkesaktive med hørselsutfordringer, og opplæring av frivillige mentorer som skal etablere grupper/forum for yrkesaktive lokalt.
Prosjektet skal utvikle, sette i produksjon og distribuere ID-kort med forklarende tekst til bruk for mennesker med Morbus Ménières.
Prosjektet fokuserte på tinnitus hos ungdom i alderen 13-23 år, og utviklet et mestringskurs som ruster unge til å mestre hverdagen med tinnitus bedre.
Prosjektet har utviklet en danseforestilling for hørselshemmede barn. Bruk av visuelle og taktile elementer gjør forestillingen «Tumble in the Jungle» tilgjengelig og opplevelsesrik for alle barn.
Prosjektet har utviklet skriftlig informasjonsmateriale om barn med auditive prosesseringsvansker, til deres foreldre, nærpersoner og fagpersonell, for å gi kunnskap om hvordan barna kan hjelpes til en bedre hverdag.
Tunghørte og døve prosjektdeltakere skriver en antologi/papirbok med fortellinger og noveller der hovedpersonene er døve eller tunghørte.
Prosjektet har utforsket om vi med ny teknologi innen optikk kan sikre at personer med kombinert syns- og hørselstap oppnår bedre forutsetninger for deltagelse i samfunnet.
Prosjektet har utviklet en enkel hørselstest tilgjengelig for barn, i form av dataspillet Lyders lyder
Prosjektet satte fokus på den psykiske og fysiske helsen til unge hørselshemmede mellom 13 og 35 år. Målet var å utvikle og gjennomføre samlinger som vil ha fokus på dette temaet, tilpasset ulike grupper og livsfaser.
Prosjektet fikk tekstet 13 dubbede barnefilmer som gikk på kino i 2017 og 2018.
Formålet med prosjektet «Tinnitus og komorbiditet» er å undersøke komorbiditet ved tinnitus i den generelle befolkning. Prosjektet har også som målsetning å studere sammenheng mellom symptomintensitet og plagegrad av tinnitus og generell helsesituasjon, mestring av arbeidet og bruk av helsetjenesten.
Utvikling og normering av en taleaudiometritest på nordsamisk.
Prosjektet har utviklet hørselstest på nett og mobil: www.hørselstesteren.no
Prosjektet har laget en selvhjelpsbok for at rehabilitanten skal få bedre utbytte av rehabiliteringstilbudet vi har innen tinnitus og/eller nedsatt lydtoleranse. Boken forenkler treningen hjemme og gir dermed økt mestringsfølelse og effekt av behandlingen.
I barnehager er det ofte et utfordrende lydmiljø. HLF har derfor utviklet en informasjonspakke for å bedre lydmiljøet i barnehager.
Nedsatt hørsel er en risikofaktor når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Høy grad av slitasje over tid gjør at personer med hørselstap i større grad enn befolkningen for øvrig risikerer sykemeldinger og utstøting fra arbeidsmarkedet.
Prosjektet har laget heftet "Bli treningskompis - delta aktivt i lyttetreningen med CI" for CI-brukeres familie og nærpersoner. Her får de motivasjon og kunnskap om hvordan de kan delta aktivt, og bli trygge samarbeids- og øvingspartnere i lyttetreningen.
Et godt lydmiljø er en grunnleggende forutsetning for en vellykket tilrettelegging på hørselsområdet og en av forutsetningene for at barnehager og skoler skal fungere som god læringsarena og en god arbeidsplass.
Hovedmålet med prosjektet HøreGuiden er å støtte kommunikasjon og samarbeid mellom hørselshemmet og audiografen. I dag er denne kontakten begrenset til korte møter på høresentral eller klinikk med få muligheter for kontakt utenom.
Prosjektet har utviklet tre foldere: Den første tar for seg kommunikasjon med høreapparatbrukere. De to andre omhandler vedlikehold av høreapparater, både bak-øret høreapparat og alt-i-øret høreapparat
I Vestfold er det anslagsvis 250 døve og 20.000 personer med sterkt nedsatt hørsel som har daglige utfordringer. Målet med prosjektet er å sikre denne gruppen et godt hørselsfaglig rådgivningstilbud.
Målsetningen med Ringeriksprosjektet er å øke kompetansen om hørsel hos ansatte i helse- og omsorgssektoren.
Foreldre er stolte og spente når ungene deres begynner i barnehagen eller på skolen. For foreldre med hørselshemmede barn krever disse fasene ekstra mye av tilstedeværelse og kunnskap. I en slik situasjon er informasjon kritisk, men har inntil dette prosjektet vært en mangelvare.
Mange faller ut av arbeidsliv og studier altfor tidlig. Hørselshemmede selv har ofte relativt lite kunnskap om effekten av hørselstapet og om hva som finnes av hjelp. Prosjektet har laget informasjonsfilmen Fra øre til øre som gir lettfattelig informasjon til hørselshemmede, kolleger og ledelse slik at flest mulig står i arbeidslivet lengst mulig.
Selv om hørselstap kan ha en betydelig negativ effekt på en persons opplevelse av livskvalitet, er bruk av høreapparat funnet å kunne reversere dette. Målet med studien er å evaluere to tilnærminger for å øke bruken av høreapparat.
Mange opplever det som dramatisk å miste hørsel. Kunnskap og motivasjon til å starte prosessen med å finne tilbake til det gode livet så raskt som mulig, er viktig.
Prosjektet har utviklet filmen "Hørsel hele livet" som visualiserer bruk av høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler som gjør kommunikasjonen mer lettvint i dagliglivet.
For å kunne reflektere over sin egen situasjon krever det at man kan speile seg i andre. Prosjektet "Å høre til" har utviklet en portrettbok som fungerer som en inngang til egenrehabilitering for hørselshemmede.
Lydeksempler som simulerer hørselstap gjør at normalthørende skjønner hvordan hørselshemmede har det.
I prosjektet "Hører du meg nå" søker vi å finne svar på hva som fungerer og hva som ikke fungerer av tekniske hjelpemidler for barn med CI (Cochlea Implantat).
For fremmedspråklige kan selv relativt små hørselstap ha store konsekvenser. Prosjektet har bygget nettverk inn mot minoritetsbefolkningen, med utgangspunkt i samarbeid mellom lokale minoritetsorganisasjoner og HLFs fylkes- og lokallag. Det er blitt høstet og dokumentert metodiske erfaringer. Prosjektet har også utviklet informasjonsmateriell som er tilgjengelig på nett.
Målsettingen med prosjektet "Hørsel og psykososial utvikling" er å undersøke sammenhenger mellom hørselstap i barndommen og psykososiale utfordringer senere i livet.
Psykososial fungering, emosjonsforståelse og sosiale ferdigheter hos førskolebarn med høreapparater.
Prosjektet "Bridge for livet" etablere en ungdomsbridgeklubb der hørselshemmede og normalthørende ungdommer kan møtes i et godt sosialt miljø og med en felles interesse, gleden av å spille bridge.
Tinnitus poliklinikk ved Sørlandet sykehus har utviklet et e-læringskurs som er tilgjengelig for helsepersonell i hele Norge. Tinnituspasienter og andre informasjonssøkende vil også kunne ha utbytte av kurset.
NMT-Pekeboka er egnet til å stimulere hørselshemmede barn til å kommunisere ved hjelp av både tale og tegn (NMT), og i tillegg fremme kommunikasjonen mellom hørselshemmede og normalthørende barn, foresatte og andre i barnets omgangskrets.
Russetiden er kjent for høy lyd, og målinger foretatt på russearrangementer viser gjennomsnittsnivåer på opp mot 110 desibel. Ved å informere om hørselsskader og dele ut gratis ørepropper, fikk Russ mot sus satt skikkelig fokus på forebygging.
Prosjektet har installert eit visuelt anlegg med lyd og teleslynge, slik at alle kan ta del i, og ha glede av, de sosiale tilstellingane som skjer i bygda, og ingen vert isolerte og føler seg utelatt.
Det er et voksende behov for hørselshemmede og døve å kunne delta i mangfoldet av kulturlivet, både som publikum og som utøvende kunstner.
Bare ni av 41 læresteder tilbyr en eller annen form for signalisering ved brann- og røykutvikling til hørselshemmede som ikke oppfatter standard varsling.
Prosjektet har utviklet en selvinstruerende sangbok for pedagoger, foreldre og andre som jobber med barn i førskolealder.
At balansen har stor betydning for taleforståelse og kommunikasjon er en nyhet som gjør det viktig å integrere balansetrening i rehabiliteringen av hørselshemmede.
Prosjektet "ASK og epilepsi" søker kunnskap om kommunikasjonsmuligheter for barn med Landau-Kleffner syndrom.
Hørselshemmede innsatte føler seg isolert fra ansatte og andre innsatte, opplever dårligere tilbud i forhold til massemedier, ingen teknisk tilrettelegging på fellesarenaer og store vansker knyttet til det å opprettholde kontakt med sitt nettverk utenfor fengselet.
Filmen "Når barnet har nedsatt funksjonsevne" skal øke kunnskapen rundt hørselstap blant etniske minoriteter.
Musikk brukes ofte ved treningssentre for å kunne gi det lille ekstra - men for høy lyd kan gi skader på hørselen. HLF har derfor laget veilederen "I love Music" som gir råd om bruk av musikk på treningssentre.
Å spille i korps er en populær hobby i Norge. HLF synes det er viktig at korpsmedlemmer og ansvarlige får informasjon om viktigheten av å passe på korpsets viktigste instrument – hørselen.
Møller-Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn. Nå er det også tilgjengelig på iPad.
Prosjektet "Brått voksen" vil gjøre studenten i stand til å analysere og ta kontroll over egen studiesituasjon.
De fleste av oss vil oppleve å få nedsatt hørsel i løpet av livet. I prosjektet ble to store hørselsundersøkelser i Nord-Trøndelag koblet for å studere hørsel i barndommen og senere i livet.
Prosjektet har utviklet en film tilpasset dokumentarformatet for fjernsyn, der man følger noen voksne personer som får CI. I tillegg er det produsert en DVD-versjon.
Hvordan leker de yngste barna med CI med andre barn i barnehagen? Og hvilke muligheter gir CI for barna?
Prosjektet "Glem det" har utviklet en informasjonsfilm til bruk i den videregående skolen. Filmen følger en hørselshemmet elev gjennom en vanlig skoledag, og synliggjør så vel utfordringer som løsninger.
Gjennom prosjektet "Hør her!" er det utviklet en håndbok som kan være til god hjelp for nærpersoner og andre som hjelper eldre hørselshemmede med høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler.
Musikk for døve ører var et forprosjekt som ledet til den profesjonelle forestillingen Membran - Beethovens testamente.
Med NMT-Eventyrboka får særlig hørselshemmede barn mulighet til å kommunisere ved hjelp av både tale og tegn, og i tillegg fremmer boka kommunikasjonen mellom hørselshemmede og normalthørende barn.
I dette prosjektet er det blitt gjennomført dybdeintervjuer med tunghørte som har mestringserfaringer fra overgangen fra utdanning til arbeid.
Lyttetrening etter CI er ment som en veileder for pedagoger som skal drive opplæring av personer som har fått et cochlea implantat.
Et femtrinns kurstilbud i tegn som følger barnets språkutvikling har blitt oversatt og tilpasset til norsk. Det kan lastes ned gratis fra www.ettskrittforan.no
Forestillingen Askepropp handler om ungdom med hørselshemming som har behov for å uttrykke seg gjennom teater, dans og musikk. Den handler om å utvikle mestring i forhold til å stå på en scene, videreutvikle kommunikative ferdigheter og trygge sin egen identitet.
Prosjektet har utviklet DVDen Gjennom lydmuren med tilhørende informasjonshefte som belyser sosiale situasjoner og sosial kompetanse: Hva er felles problematikk for barn og hva er spesielle utfordringer for et barn med hørselstap?
Prosjektet har kartlagt flerfunksjonshemmede barns langtidsutbytte av CI.
Et stort savn på Briskeby har i mange år vært mangelen på egnede utefasiliteter for ballspill og annen lek/sport. Det er nå på plass i form av en moderne ballbinge med teleslynge.
Med sikte på å forebygge tinnitus, ble det gjennomført en multimediebasert tinnitusturne i Oslo, Bergen og Trondheim.
Prosjektet "Tegnsang i et inkluderende fellesskap" har skapt en vennskapsarena for barn med hørselstap og normalthørende barn.
Prosjektet har undersøkt øreplager, hørselstap og språkutvikling hos barn med Down syndrom.
Målsetningen med prosjektet har vært aktivt å informere fremmedspråklige om tilbudene som finnes for å gjøre hverdagene enklere for landets hørselshemmede. Videre har det vært et mål å fange opp fremmedspråklige hørselshemmede som sliter, og få engasjert dem som medlemmer og fremtidige tillitsvalgte/likemenn i HLF.
Prosjektet har bidratt til økt kompetanse om aktuelle problemstillinger knyttet til etniske minoriteter og hørselstap/nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet "Det store spranget" gir hørselshemmede unge i en overgangsfase økt kunnskap om rettigheter og muligheter for tilrettelegging.
Prosjektet "Lek, lytt og lær" har utviklet en informasjonsfilm for målrettet bruk av lytte- og talestimulering for hørselshemmede barn.
Prosjektet høynet kunnskapsnivået hos kontaktpersoner for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning, slik at tilretteleggingen for hørselshemmede elever har blitt bedre.
Hørekortet skal bidra til bedre kommunikasjon.
Prosjektet har utviklet en interaktiv nettside - www.tinnitus.no - som gir oppdatert generell og utdypende kunnskap om tinnitus.
Skriften på veggen! hadde som mål å synliggjøre skrivetolking som universelt design for økt tilgjengelighet i kulturlivet.
Gjennom dette prosjektet er det blitt utviklet et lyttetreningsprogram til bruk på PC for CI-opererte voksne
Prosjektet brukte kampanjemetoden for å informere ungdom om hva de kan gjøre for å forebygge støyskader ved bruk av Mp3-spiller.
Kunnskapen prosjektet fremskaffet gjør det mulig å optimalisere bruken av lydutjevningsanlegg i klasserom.
En person med auditiv nevropati kan høre, men vil ha problemer med å forstå hva som blir sagt. Prosjektet tok mål av seg å øke kunnskapen om auditiv nevropati i Norge.
Prosjektet "Hva er lyd?" benyttet Lydvandring for økt lydbevissthet i grunnskolen.
Prosjektet arrangerte en erfaringsutvekslingskonferanse, hvor CI-opererte unge og voksne, nærpersoner og fagpersoner setter hverandre i stevne over to dager.
Prosjektet prøvde ut høretrening i gruppe som en rehabiliteringsform for voksne CI-brukere.
Prosjektet gjennomførte en samling for og fortellinger fra familier som har med familiemedlem med CHARGE-syndrom.
"Ta meg med!" fokuserte på informasjon til og opplæring av søsken av hørselshemmede og døve med funksjonshemminger.
Prosjektet har sett nærmere på muligheten for å utvikle selvhjelpsgrupper for yrkesaktive hørselshemmede.
Prosjektet gjennomførte et kurs for hørselshemmede ungdommer (13-18 år). Sammen utviklet ungdommene sosiale mestringsferdigheter de tok med seg tilbake til sin egen hverdag.
Foreldrene har behov for mye og tidlig informasjon, uavhengig av graden på barnets hørselstap. Det er et av funnene i arbeidet med prosjektet "God start - veien fram"
Prosjektet har utviklet kursmateriell for voksne i Norsk med tegnstøtte.
Prosjektet har kartlagt hvordan norsk med tegnstøtte brukes av hørselshemmede barn i førskolealder og småskoletrinnet.
I tillegg til en filmdel utviklet prosjektet en supplerende faktadel, som på en enkel og oversiktlig måte formidler informasjon om hvordan skoler kan legge til rette for et godt læringsmiljø for hørselshemmede elever.
Prosjektet satte fokus på nettverksbygging for hørselshemmet ungdom.
Filmen "Null sus" formidler hva som kan bli konsekvensene av å utsette seg for et høyt lydnivå over lang tid.
NMT-sangboka gjør det naturlig for lærere å ta i bruk norsk med tegnstøtte (NMT) i klasser hvor hørselshemmede elever går integrert.
Prosjektet prøvde ut et teknologisk opplegg for å sikre publikummere ved Den nationale scene (DNS) i Bergen teksting av forestillinger. Den beste løsningen, praktisk og økonomisk, viste seg å være trådløse håndholdte tekstenheter.
Prosjektet ser på effekter av nedsatt hørsel og tinnitus opp mot psykisk helse.
Prosjektet utviklet verktøy for å dokumentere effekten av lydutjevningsanlegg, som et ledd i arbeidet med universell utforming.
Prosjektet opprettet en møteplass for yrkesaktive med hørselshemming i Vest-Agder. Gjennom en rekke kveldssamlinger, utvekslet deltakerne erfaringer seg i mellom.
Med en kul retrocampingvogn som base (se bildet), ble det land og strand rundt delt ut ørepropper og informasjon om enkle forebyggende tiltak.
Prosjektet "Behold jobben!" utviklet et helhetlig kursopplegg med hørselshemmede arbeidstakere.
Prosjektet dokumenterte faglige metoder og tilnærminger til ungdom med CI på videregående skole.
Prosjektet "En vei ut av svimmelheten" utviklet en nettbasert selvhjelpspakke for svimle og veileder for primærleger og spesialister i utredning og behandling av svimmelhet.
Prosjektet har utviklet informasjon til foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn som har barn med hørselshemming i barnehage eller skole.
Prosjektet utviklet en medvirkningsstrategi i byggeprosessen, for bedre å kunne ivareta kravene til tilgjengelighet i Plan- og bygningsloven.
Det er vanskelig å påvise perilymfelekkasje, og det finnes ingen allmenn akseptert markør. Prosjektet testet derfor hvorvidt betasporprotein er egnet som markør med tanke på perilymfelekkasje.
Balanselaboratoriet har utviklet en brosjyrepark med informasjon om svimmelhet.
Med akustisk designguide vil vi minne om hvor viktig god akustikk og lite støy er. Husk; et godt arbeids- og læringsmiljø er godt for alle, og helt nødvendig for hørselshemmede.
Prosjektet undersøkte hva som fremmer og hemmer jobbmuligheter etter endt utdanning
Prosjektet kartla kritiske faktorer for å mestre livet som CI-operert i jobb.
Doktorgradsprosjektet tok for seg mestring av hørselstap blant eldre i et psykososialt perspektiv.
Gjennom både fortellerteater og CD-hørespill sørget prosjektet for å informere barn om faren ved høye/skarpe lyder.
Prosjektet sørget for kunnskap om bruk av riktig metodeverktøy hos Lærings- og mestringssentra, rettet inn mot hørselshemmede og nærpersoner.
Prosjektet har satt fokus på konsekvenser og muligheter for eldre med sansetap, materialet som er utviklet er publisert på nettstedet www.sansetap.no
Prosjektet gjennomførte en samling med nærpersoner, og utarbeidet to hefter om kommunikasjon mellom nærpersoner og hørselshemmede.
Prosjektet kartla muligheten for å etablere et kulturreisetilbud tilrettelagt for hørselshemmede voksne.
Dette forprosjektet dokumenterte behov for mer kunnskap om hørselshemming og arbeidsliv, kunnskap som ble nyttiggjort i et påfølgende hovedprosjekt.
Prosjektet kartla mestringsstrategier og -ressurser blant tunghørt ungdom under høyere utdanning.
Prosjektet hadde som mål å tilgjengeliggjøre produktinformasjon om hørselstekniske hjelpemidler og brukererfaringer i et nettbasert forum. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre, på grunn av manglende datagrunnlag fra NAV.
Prosjektet utviklet og etablerte fjernundervisningsstudio.
Prosjektet laget en brosjyre som synliggjør hørselsomsorgen i Vest-Agder.
Prosjektet produserte gode, enkle og anvendbare brosjyrer til hørselshemmede arbeidstakere og deres arbeidsgivere.
Doktorgradsprosjektet fokuserte på å forebygge fall hos og styrke funksjonsevnen til eldre med sansetap
Prosjektet tok utgangspunkt i til dels stor usikkerhet knyttet til konsekvensen av Cochlea implantat (CI) for barn med ulike funksjonshemminger eller døvblindhet.
Prosjektet utviklet informasjonsbrosjyrer til tinnitusrammede.
Prosjektet kartla brukererfaringer fra arbeid med individuelle planer.
Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å bedre kommunikasjonen mellom hørende og ikke-hørende elever ved Auglend skole i Stavanger.
Prosjektet testet ut språkreiser for hørselshemmet ungdom, som nå har blitt et årlig tilbud ved HLF Briskeby.
Prosjektet kartla hva som kan føre til utstøting og hvilke faktorer som bidrar til vellykket integrering i arbeidslivet.
Prosjektet kartla teknologiske muligheter for skrivetolking online, enten per telefon eller gjennom internett.
Prosjektet etablerte samtalegrupper hvor erfarne hørselshemmede og fagpersoner spilte på lag. Evalueringen viste at deltakerne var fornøyde med gruppemetoden og følte at de ble hjulpet.
Prosjektet utviklet en modell for å skape et godt selvbilde, mestring og sosial kompetanse hos tunghørte ungdommer.
Prosjektet gjennomførte en landsomfattende fotokonkurranse. Vinnerbildene har blitt brukt i sammenhenger hvor det er viktig med positiv synliggjøring av hørselshemming.
Prosjektet utviklet en kurspakke i praktisk norsk for voksne tunghørte.
Prosjektet utviklet en kurspakke til bruk for hørselshemmede og deres nærpersoner, som har blitt distribuert til landets Lærings- og mestringssentre.
Prosjektet utviklet samarbeidsformer mellom frivillige og offentlige rehabiliteringstilbud i tre kommuner i Møre og Romsdal.
Prosjektet utviklet kriterier for et godt skole/hjem-samarbeid når eleven er hørselshemmet og tilhører en etnisk minoritetsgruppe.
Prosjektet utviklet en praksismodell for rask og helhetlig oppfølging til foreldre og barn med påvist hørselstap ved hørselsscreening av nyfødte.
Med basis i prosjektet er alt likepersonsarbeid i HLF lagt om, med vekt på en felles grunnopplæring og fordypning som leder frem til sertifisering som likeperson.
Nikodemusstova ble realisert slik at lokale frivillige organisasjoner kan samarbeide om informasjon, omsorg og service.
Prosjektet utviklet interaktiv nettbasert opplæring i engelsk.
Prosjektet utviklet interaktivt PC-basert kurs i munnavlesning og lyttetrening.
Prosjektet utviklet og distribuerte et informasjonshefte om tilrettelegging for hørselshemmede med såkalte "lette hørselstap".
Prosjektet utviklet nettportalen www.rettighet.no, som senere har blitt erstattet av FFOs rettighetssenter.
Kartlegging av faktorer som er kritiske for å fremme arbeid som livsarena for hørselshemmede.
Kartlegging av ventetider for tilpasning av høreapparat ved hørselssentraler.
Prosjektet gjennomførte kurs for kommunalt helsepersonell og laget informasjonsbrosjyre om hørselstap.
Prosjektet kartla og bygget nettverk mellom og utvidet bruk av skrivetolker blant døvblitte og sterkt tunghørtblitte.
Prosjektet kartla yrkesaktive hørselshemmedes utfordringer i yrkeslivet, med påfølgende oppfølging med informasjon og permanent kurstilbud.
Prosjektet utviklet og testet et psyko-sosialt innrettet kursopplegg for likemannsopplæring og -veiledning.
Prosjektet utviklet, prøvde ut og evaluerte effekten av forinformasjon (informasjonshefte og kurs) for hørselshemmede.
Prosjektet utviklet et interaktivt PC-basert hjelpemiddel for å trene munnavlesning og lyttetrening.
Prosjektet kurset hørselshemmede og nærpersoner med sikte på økt mestring og sosial deltakelse.
Prosjektet kartla evne til samarbeid mellom lokale lag om informasjon, omsorg og service.
Prosjektet utviklet markedsføringsplan for HLF Østre Toten.
Rundreise i Finnmark med åpne informasjonsmøter og møter med kommuneledelsene om hørselsrehabilitering.
Prosjektet kartla hørselstilgjengeligheten i Larvik, og informerte og samarbeidet med kommune, hørselssentral og hjelpemiddelsentral, for økt trivsel og deltakelse i lokalmiljøet.
Prosjektet utredet potensialet for bruk av IKT i HLF og utviklet den første helhetlige versjonen av www.hlf.no.
Prosjektet utviklet, testet og informerte leg og lærd om algoritmer for høreapparat med basis i norsk talespråk.
Prosjektet bygget opp et fjernundervisningsstudio og gjennomførte to forsøkskurs.
Prosjektet utviklet et testbatteri til kartlegging av norsk talespråk hos CI-barn.
Prosjektet prøvde ut og dokumenterte effekten av et TRT-inspirert rehabiliteringsopplegg.
Prosjektet videreutviklet satsingen på eldre hørselshemmede i HLFs likemannsordning.
Prosjektet utviklet og distribuerte støyinformasjonspakke til skolen.
Prosjektet prøvde ut hvor grensen kan og bør gå for brukermedvirkning i individuelt planarbeid i rehabilitering ved hørselshemming.
Prosjektet gjennomførte kulturarrangement og kurs om støyforebygging rettet inn mot barn og unge.
Prosjektet utviklet informasjonsmateriell, kafekonsept og informasjonstelefon til personer med tinnitus eller Morbus Ménières sykdom.
Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU) er satt sammen av representanter fra profesjonsforeninger og brukerorganisasjoner innen hørselsområdet. NASU møtes to ganger årlig (vår og høst). Møtene brukes til å dele informasjon og samarbeide om saker med felles interesse til beste for landets hørselshemmede og hørselssektoren. HLF har sekretariatsfunksjon for NASU og leder møtene. Samarbeidsavtalen som ligger til grunn for NASU er gjengitt på denne siden. For øvrig er referater fra NASUs møter lagt ut.
Disse nettsidene er opprettet hos HLF for å gi profesjonelle brukere opplysningen om og tilgang til taleaudiometritester utviklet på norsk. Taleaudiometritester er utviklet for å måle hørsel. De kan brukes både diagnostisk for å vurdere type hørselstap og personers funksjon i tale både i stillhet og med konkurrerende støy. Tester kan også anvendes for å vurdere nytte av høreapparat. Nettsidene inneholder lenker for å laste taleaudiometritestene som lydfiler, filer for brenning av CD/DVD plater eller dataprogram. Disse filene er tilgjengelig som Creative Commons Attribution 4.0 International. De betyr at disse filene er åpent tilgjengelig. Vi henstiller til at filene ikke brukes til formål som gjør at de blir benyttet ukritisk til andre formål. Hvis en person har blitt kjent med materialet i trenings eller opplæringssammenheng kan det påvirke resultatene ved taleaudiometritesting.
Forekomst på hørselsområdet
CI-statistikk inneholder historiske aktivitetstall fra norske sykehus som utfører CI-operasjoner.